Redigerer Nyrekreft (avsnitt)

==Undersøkelsesmetoder==
Nyrekreft blir ofte oppdaget tilfeldig ved bildeundersøkelser av buken i forbindelse med andre tilstander. Mange nyrekreftpasienter får dermed behandling på et tidlig stadium av sykdommen. For å stille en riktig diagnose, er det viktig å finne ut hvor stor svulsten er og hvordan den vokser. Videre må det kartlegges om det er spredning til lymfeknuter i bekkenet eller fjernspredning til andre organer.

===Klinisk undersøkelse===
For å kunne planlegge videre utredning og vurdere prognose, må legen gjøre en omfattende legeundersøkelse hvor legen inspiserer, lytter, kjenner på og undersøker kroppens organer. Pasientens egen sykdomshistorie, anamnese, er viktig, og innbefatter tidligere sykdom, generell helsetilstand, symptomer, familiære forhold og ytre påvirkninger. For eksempel vil legen spørre etter
*Vektendringer
*Smerter
*Naturlige kroppsfunksjoner 
*Livsstil
*Symptomer som ikke har vært der tidligere

En grundig legeundersøkelse innbefatter foruten blodtrykksmåling, undersøkelse av buken, og sjekk av eventuelle lymfeknuter i bekken, lysken, armhuler, hals og brystregion. Pasienten sjekkes også for hevelser i bena eller i [[pungen]].<br/> Både lunger, hjerte- og karsystem, luftveissystem, mage- og tarmsystem, nervesystem, nyre- og urinveissystem må undersøkes nøye. Huden vil også gi pekepinn på den allmenne tilstand.

===Laboratorieprøver===
'''Blodprøver og urinprøve'''<br />
En blodprøve avslører antall blodceller, mengden naturlige stoffer i blodet og eventuelle andre stoffer. Hvis celler skades eller dør, vil disse stoffene lekke ut av cellene og over i blodet. Derfor kan blodprøver si noe om funksjon og status til en rekke organer i kroppen.

===Senkningsreaksjon (SR)===
[[Senkningsreaksjon]] måler hvor fort de røde blodcellene synker i en blodprøve i løpet av en time. Synker de raskt, er senkningen høy. Dette viser ikke til en spesifikk sykdom, men tyder på en betennelsesreaksjon i kroppen. Ved nyrekreft kan senkningsreaksjonen være over 100.

===Blodprosent (Hb)===
[[Hemoglobin]] eller Hb er et protein som binder seg til oksygen i de røde blodcellene. Hb frakter oksygen ut til  kroppen og karbondioksid ut til lungene.

{| class="wikitable"
|+ Normalverdier
! !! Hemoglobin !! Blodprosent
|-
| Kvinner || 11,5-15,5 || 78-105%
|-
| Menn || 12,5-16,5 || 86-111%
|-
|}

===Laktat dehydrogenase (LD)===
LD er et enzym som finnes i alle celler, men spesielt i leverceller, nyreceller, muskelceller, røde blodceller og kreftceller. Ved celleskader eller celledød, vil LD lekke ut i blodet og gi forhøyete verdier. Høye LD-verdier gir dårligere prognose ved nyrekreft.

===Alkaliske fosfataser (ALP)===
ALP er et protein som finnes i benvev og leverceller. Ved spredning av kreftceller til benvev eller ved sykdommer i benvev, finner man høye ALP-verdier.

===Kalsium===
Ved nedbrytning av [[skjelettet]] på grunn av spredning, vil kalsiumverdien i blodprøvene bli forhøyet.

===Kreatinin===
[[Kreatinin]] er et avfallsprodukt som utskilles ved hjelp av nyrene. Ved muskelskade eller svikt i nyrefunksjon, vil kreatinin-verdiene være forhøyet. Store fysiske belastninger som et maratonløp vil også gi høye kreatinin-verdier.

===Urinsyre===
[[Urinsyre]] (urat) er også et avfallsprodukt fra kroppens celler. Ved nedbrytning av arvestoff dannes urat. Ved nyresvikt, stor cellenedbrytning eller svært proteinrike måltider vil gi forhøyet urinsyreverdi.

===Urinprøve===
En enkel urinprøve kan påvise røde blodceller, hvite blodceller, sukker og proteiner i blodet. Normalt skal det ikke finnes proteiner i blodet, og et funn kan tyde på lekkasje fra nyrene. Det kan tyde på sykdom

===Vevsprøve===
For å vurdere om en svulst er godartet eller ondartet, må det tas en vevsprøve (biopsi), av svulsten. Ved nyrekreft gjøres dette etter at svulsten er operert ut, for å unngå å forurense med kreftceller i kroppen og på den måten øke faren for spredning. Prøven kan være en enkelt celleprøve eller en større prøve av vevet. 
Celleprøve eller [[cytologisk prøve]] hentes ut av svulster med en tynn nål eller med børsting/skraping. Disse viser ikke svulstens vekst.

Vevsprøve eller [[histologisk prøve]] foretas av hele svulsten etter at nyren er fjernet ved operasjon. Svulsten deles i snitt som vurderes gjennom mikroskop for å fastslå svulstens type, kreftens aggressivitet og om man har fått fjernet hele svulsten. Dette ser man ved at skjærekanten i operasjonspreparatet består av normalt vev, at man har såkalt fri reseksjonsrand.

===Bildeundersøkelser===
Ved [[ultralydundersøkelse]] benyttes høyfrekvent lyd til å fremstille bilder av kroppens egne organer. Lyden sendes inn i kroppen fra ultralydhodet og reflekteres til det samme hodet, som omdanner lyden til bilder på en skjerm, omtrent som et ekkolodd til havs. Evnen til å reflektere lyd variere fra organ til organ, dermed vil noen organer skille seg tydeligere ut enn andre. Ultralyd egner seg bra til å undersøke indre organer, og vil kunne avsløre en svulst i nyrene. For å få et bedre inntrykk av svulstens form og utbredelse, vil en [[CT-undersøkelse]] være en bedre metode.

====Computertomografi ([[CT]])====
Et CT-bilde fremstilles ved at pasienten liggende føres gjennom en trommel. Inni trommelen finnes et røntgenapparat som sirkler rundt pasienten og tar tverrsnittbilder med svært god oppløsning. Det er vanlig å sette kontrastvæske i en blodåre i armen for å få en tydeligere fremstilling av nyrene. Undersøkelsen kan gi god informasjon om svulstens beliggenhet og størrelse, og om det er spredning til lymfesystemet.

====Magnetresonanstotgrafi ([[MR]]) og urografi====
Hvis ultralyd og CT ikke gir sikker diagnose, kan MR og urografi benyttes. Ved en MR-undersøkelse føres pasienten inn i en tunnel med et sterkt magnetfelt og utsettes for radiobølger. Konsentrasjonen av visse grunnstoffer og molekyler gir en signaltetthet som kan visualisere vevsstrukturer og organer. MR gir svært gode bilder av for eksempel nervesystemet og bløtdelsstrukturer. Kan ikke brukes av personer med magnetiske elementer i kroppen, som pacemaker, klips, implantater eller visse typer proteser.

====Urografi====
[[Urografi]] er en røntgenundersøkelse som foretas ved at det injiseres jodholdig kontrastvæske som etter hvert konsentreres i nyrer og urinveiene. Det tas røntgenbilder med jevne mellomrom de neste timene. Et bilde tas også etter at blæren er tømt. Enkelte pasienter kan får en allergisk reaksjon på kontrastvæsken, derfor følges pasientene nøye. Hvis det foreligger alvorlig hjerte- og lungesykdom eller nyresvikt, vil ultralyd bli foretrukket. Røntgenurografi gir ikke så presise resultater som CT og ultralyd.

Røntgenundersøkelse av brystkassen eller benscanning kan gjøres i tillegg, hvis det er mistanke om spredning til lunge eller skjellet.