Redigerer Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (avsnitt)

== Forskning ==
[[Fil:Gunnerus.jpg|mini|Forskningsfartøyet FF «Gunnerus» {{Byline|Blue Elf}}]]
Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet;<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/forskning Vitenskapsmuseets forskning]</ref> gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning NTNUs forskning]</ref>

Alle fakulteter har flere [[laboratorium|laboratorier]]. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/laboratorier NTNUs oversikt over laboratorier]</ref> De fleste brukes både til forskning og undervisning. [[FF «Gunnerus»]] er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre [[muliggjørende teknologier]] i 2011–2023 er [[bioteknologi]], [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]] og [[nanoteknologi]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/muliggjorende-teknologier NTNUs nettsted for muliggjørende teknologier]</ref> Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.

NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, [[NTNU Havrom]] og NTNU Helse.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/satsingsomraader NTNU tematiske satsingsområder]</ref> Satsingsområdene er valgt på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

=== Toppforskning ===
[[Fil:NTNU Toppforskning.jpg|miniatyr|Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppforskning<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]]NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av [[Norges forskningsråd]], [[Den europeiske union|EU]] og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/toppforskning NTNU Toppforsknings nettsted]</ref>

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/stjerneprogrammet Stjerneprogrammet NTNU]</ref> Ved hjelp av [[Mentorskap|mentorer]], opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom [[Olympiatoppen]], er målet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece |tittel=NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014 |besøksdato=2014-10-15 |arkiv-dato=2014-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141019094951/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece |url-status=død }}</ref>

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020<ref>[http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/ EUs rammeprogram Horisont 2020]</ref> og [[Det 7. rammeprogram|EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/eu-prosjekter NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram]</ref> Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra [[Det europeiske forskningsråd]] (ERC).<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/erc-prosjekter NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC]</ref><ref>[http://erc.europa.eu/ Det europeiske forskningsrådet (ERC)]</ref>

Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i [[Brussel]], sammen med [[SINTEF]] og [[Universitetet i Bergen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece |tittel=«NTNU på plass i Brussel», ''Adresseavisen'' (23. september 2015) |besøksdato=2015-09-24 |arkiv-dato=2015-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151015063202/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/brusselkontor|tittel=Brusselkontor|besøksdato=2018-09-11|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref>

For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med [[Innovasjon Norge]]s kontor i [[Norges ambassade i Tokyo]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece |tittel=«NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan», ''Universitetsavisa'' (10. desember 2015) |besøksdato=2016-05-31 |arkiv-dato=2016-06-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160624155154/http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece |url-status=død }}</ref> Dette var en prosjektstilling med en varighet på to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece|tittel=NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan|besøksdato=2019-01-17|dato=2015-12-10|fornavn=Sølvi Waterloo|etternavn=Normannsen|språk=nb|verk=universitetsavisa.no|arkiv-dato=2018-12-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181221001738/https://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece|url-status=død}}</ref> 

;Forskningssentre
Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under [[Norges forskningsråd]]s senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med [[Senter for forskningsdrevet innovasjon|Sentre for forskningsdrevet innovasjon]] (SFI) skal styrke [[innovasjon]] gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 |tittel=Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd |besøksdato=2014-10-14 |arkiv-dato=2016-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161227222754/http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 |url-status=død }}</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sfi NTNUs oversikt over SFI]</ref> Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som [[Senter for fremragende forskning]] (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_SFFordningen/1224067001822 Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sff NTNUs oversikt over SFF]</ref> Norges forskningsråds ordning med [[Forskningssentre for miljøvennlig energi]] (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen [[energi]] og [[miljø]]. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Forside/1222932140861 |tittel=Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd |besøksdato=2014-10-15 |arkiv-dato=2015-09-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150925114907/http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Forside/1222932140861 |url-status=yes }}</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 |tittel=Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) |besøksdato=2016-05-31 |arkiv-dato=2016-08-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160804172101/http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 |url-status=yes }}</ref><ref>[https://www.ntnu.no/forskning/fme NTNUs oversikt over FME]</ref>
[[Fil:Nobel prize laureates Moser and O'Keefe.jpg|miniatyr|Nobelprisvinnerne Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014{{Byline|Gunnar K. Hansen/NTNU}}]]
NTNU har et Kavli-institutt ([[Kavli Institute for Systems Neuroscience]]) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. [[Edvard Moser]] leder Kavli-instituttet.

NTNU har tre [[Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen|K.G. Jebsen-sentre]] innen medisinsk forskning:
* Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk [[trening]] har på [[hjerte]]t, [[blodåre]]r og [[skjelettmuskulatur]] for å forebygge og behandle [[hjerte- og karsykdommer]].<ref>[http://www.ntnu.no/cerg K.G. Jebsen senter for hjertetrening, NTNU]</ref> CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)<ref>[http://www.ntnu.edu/cerg/vo2max Kondiskalkulator, CERG]</ref> og makspulskalkulator (HF max kalkulator).<ref>[http://www.ntnu.no/cerg/hfmax Makspulskalkulator/HF max kalkulator]</ref>
* K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «[[benmargskreft]]») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.<ref>[http://www.ntnu.no/myelom/forskere K.G. Jebsen senter for myelomforskning, NTNU]</ref>
* K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra [[Helseundersøkelsen i Trøndelag]] (HUNT 1 2 3).

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship |tittel=NTNU Onsager Fellowship |besøksdato=2014-10-27 |arkiv-dato=2014-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141020165343/https://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship |url-status=yes }}</ref>

=== Forskningssamarbeid ===
[[Fil:Sintef Sealab.JPG|miniatyr|Sealab i Trondheim, der NTNU Senter for fiskeri og havbruk<ref>[http://www.ntnu.no/sealab NTNU Sealabs nettsted]</ref> og tre SINTEF-grupper<ref>[http://www.sintef.no/alle-laboratorier/miljolaboratorirer/ om SINTEFs miljølaboratorier i Sealab] {{Wayback|url=http://www.sintef.no/alle-laboratorier/miljolaboratorirer/ |date=20160305040129 }}</ref> er lokalisert og samarbeider tett.{{Byline|Ezzex}}]]
NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>).<ref>[http://www.eccsel.org/ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure]</ref> Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece |tittel=ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013 |besøksdato=2014-10-15 |arkiv-dato=2014-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141019084745/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece |url-status=død }}</ref>

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er [[Den europeiske union|EU]], [[USA]], [[Kina]] og [[Japan]]. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med [[Innovasjon Norge]] og Norges [[ambassade]] i [[Tokyo]] og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece |tittel=Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: ''Universitetsavisa'' |besøksdato=2016-03-07 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307225755/http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece |url-status=død }}</ref>

Tverrfaglige NTNU NanoLab<ref>[http://www.ntnu.no/nanolab NTNU NanoLab]</ref> samler forskere innen [[nanoteknologi]]/[[nanovitenskap]] og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.<ref>[http://www.norfab.no/ NorFab]</ref>

Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, [[SINTEF]], [[Universitetet i Oslo]] og [[St. Olavs hospital]] om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/gemini-sentre NTNUs informasjon om Gemini-sentrene, med liste over alle]</ref>

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.<ref>{{Kilde www|url=http://gamle.universitetsavisa.no/dok_3ea52be51f04b6.70797915.html|tittel=Gassteknisk senter åpnet|besøksdato=2021-01-23|verk=gamle.universitetsavisa.no}}</ref>

Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet<ref>[http://www.prosjektnorge.no/ Prosjekt Norge]</ref> er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.<ref>[http://www.ntnu.no/ab/prosjekt-norge Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU]</ref>

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon:
[[SINTEF]], [[St. Olavs hospital]], [[NTNU Samfunnsforskning|NTNU Samfunnsforskning AS]], [[Norsk senter for bygdeforskning]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen,<ref>[http://www.ntnu.no/ig Innovasjonssenteret Gløshaugen]</ref> [[Matematikksenteret]], [[RENATEsenteret|Nasjonalt senter for realfagrekruttering]], NTNU TTO Technology Transfer AS,<ref>[http://tto.ntnu.no/ NTNU TTO Technology Transfer AS]</ref> NTNU Discovery,<ref>[http://ntnudiscovery.no/ NTNU Discovery]</ref> [[Verdi NTNU]], [[Trådløse Trondheim]], Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre<ref>[http://smartgrids.no/ Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre]</ref> og [[Olympiatoppen#Regionale avdelinger|Olympiatoppen Midt-Norge]].

=== Forskerutdanning ===
Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden [[Filosofisk doktorgrad|ph.d.]], er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 |tittel=Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler |besøksdato=2014-10-14 |arkiv-dato=2014-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141020043826/http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 |url-status=yes }}</ref> NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/nasjonale-forskerskoler Forskerskoler NTNU samarbeider om]</ref>

Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.<ref>{{Kilde www |url=http://dbh.nsd.uib.no/ |tittel=Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside |besøksdato=2016-02-25 |arkiv-dato=2010-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101205235531/http://dbh.nsd.uib.no/ |url-status=yes }}</ref>