Redigerer
Norge i etterkrigstida
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kommunikasjon og kultur == === Kringkasting === {{utdypende artikkel|NRK|TVNorge|TV 2}} Den norske stat fikk monopol på kringkasting gjennom opprettelsen av [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) i 1933. Radio blei i løpet av de neste tiåra allemannseie. Under andre verdenskrig blei dessuten radioen et uvurderlig redskap den norske regjering i eksil kunne bruke for å spre meldinger til det norske folk fra London. Selv om nazistene under okkupasjonen hadde forbudt privatpersoner å eie en radio, var det mange som gjemte unna sine radioapparater nettopp for å få med seg siste nytt fra konge og regjering i London. Ved krigens slutt kunne de vel 500 000 radioapparatene som hadde blitt inndratt av okkupasjonsmakten hentes ut igjen.<ref>[http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6512148 NRK tiår for tiår – nrk.no]</ref> Opphevelsen av dette forbudet innleda det som skulle bli radioens gullår, både som underholdnings- og opplysningsmedium. NRK brukte statlige midler, som kom inn ved at alle som hadde radioapparat betalte [[fjernsynslisens]], for å kringkaste programmer som nyheter, værmelding, sport og underholdningsprogrammer som omfatta alt fra radiokrim til verdens lengstlevende radioprogram, [[lørdagsbarnetimen]]. NRK etablerte kulturkanalen [[P2]] ved siden av [[P1]] i 1984, og i 1993 tilkom også ungdomskanalen [[P3]]. I 1993 begynte [[P4]] med sine sendinger, og ble dermed den første norske riksdekkende reklamefinansierte radiokanalen. Telegrafverket blei pålagt av myndighetene å bygge ut et kringkastingsnettverk for fjernsyn. I 1954 kom de første prøvesendingene for fjernsyn på lufta. Dette var begynnelsen på en ny æra i norsk kringkastingshistorie. Radioen var blitt allemannseie, men fjernsynet skulle vise seg å bli en utfordrer. I 1960 var den offisielle åpninga av fjernsynet i Norge. [[Olav V]] stod for tale og offisiell åpning. I løpet av 60-tallet skulle fjernsynet gjøre sin entré i norske stuer, men det var ikke før i brytningen med 1970-tallet at fjernsynet kunne finnes i de fleste hjem. Man fikk først fjernsyn i [[Sør-Norge]] i 1960, og deretter gradvis over resten av landet. I [[1967]] var også [[Finnmark]] dekket, og dermed kunne man se TV i hele landet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hans Fredrik Dahl]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1810-radio-og-tv.html «Medienes høydepunkt»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref> Inntil 1980-tallet var analogt bakkenett den eneste løsningen i hjemmene, og med mindre man bodde ved svenskegrensen og fikk inn svensk fjernsyn, var NRK den eneste kanalen. På 80-tallet kom både kabel-TV og satellitt på markedet, og med opphevelsen av kringkastingsmonopolet som trådte i kraft i 1933, fikk folk inn nye kanaler. Opprettelsen av [[TVNorge]] i 1988 blei den første reklamefinansierte norske tv-kanalen. I 1990 åpna Stortinget for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og TV2 fikk konsesjon i 1991. I 1992 starta de sine sendinger med en dekningsgrad på omtrent 60 prosent. I 2007 var TV2s dekningsgrad på 98,2 prosent. === Telegrafi, telefoni og internett === {{utdypende artikkel|Telegrafverket|Televerket|Telenor}} Det statseide selskapet Telegrafverket var blitt stifta i 1855, og utover 1900-tallet skifta det navn flere ganger. I etterkrigstida het selskapet Telegrafverket, inntil det i 1969 bytta navn til Televerket, da bruken av telefon og teleks hadde overtatt dominansen som telegrafen tidligere hadde. Under andre verdenskrig hadde den tyske okkupasjonsmakten tatt over Telegrafverket og bygget ut et brukbart teleksnettverk i Norge for å kunne kommunisere med Tyskland, som tok i bruk teknologien allerede i 1933. [[Fil:Tsentral.jpg|thumb|Kronstad telefonsentral i Bergen. Televerket økte i størrelse i takt med etterspørselen. I 1969 hadde de 17 250 ansatte.]] Etterspørselen etter hustelefon var enorm i etterkrigstida. På 70-tallet hadde ikke Televerket kapasitet til å imøtekomme alle forespørsler. I 1979 stod 94 000 på venteliste.<ref>{{Kilde www |url=http://www.telenor.com/no/om-oss/var-historie/norsk-historie/ |tittel=Telenor.com – Vår historie |besøksdato=2011-08-02 |arkiv-dato=2011-08-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110830113253/http://www.telenor.com/no/om-oss/var-historie/norsk-historie/ |url-status=død }}</ref> Utover på 80-tallet førte utbygginger av nettverket og bedriften til at ventelista blei kortere. I 1969 starta arbeidet med å få til en felles nordisk standard for mobiltelefoni. Dette la grunnlaget for Nordisk mobiltelefonsystem (NMT), oppretta i 1981. Systemet blei ansett for å være av høy kvalitet på den tida, og abonnenter på Østlandet kunne få forbindelse med mobiltelefoneiere i 60 land.<ref>{{Kilde www |url=http://www.telenor.com/no/om-oss/var-historie/kommunikasjonstjenester/ |tittel=Telenor.com – Vår historie, kommunikasjonstjenester. |besøksdato=2011-08-02 |arkiv-dato=2011-06-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110603104120/http://www.telenor.com/no/om-oss/var-historie/kommunikasjonstjenester/ |url-status=død }}</ref> Televerkets bruk av satellitteknologi begynte sent på 50-tallet, og i 1960 blei det første telefonsambandet via satellitt tatt i bruk mellom Norge og USA. I 1976 åpnes det satellittlinje til oljeplattformene i Nordsjøen og i 1989 videreutvikler Televerket sine internasjonale tjenester for fasttelefonnettet. === Kunst === ====Teater, opera, korps og orkester==== Med de økonomiske oppgangstidene etter andre verdenskrig kom også økte bevilgninger til kulturlivet i Norge. Idrettsbevegelsen stolte mye på dugnadsinnsats, mens teater-, opera-, korps- og orkesterstiftelser ved siden av dugnadsinnstats ofte trengte midler til å lønne profesjonelle instruktører og dirigenter. Teaterlivet i Norge opplevde en kraftig vekst i etterkrigstida. I Oslo hadde Nationaltheatret vært den ledende teaterscenen siden stiftelsen i 1899. I 1928 fikk det for første gang statlig støtte, og i 1975 stod statstilskuddet for dekking av 90 prosent av driftsutgiftene.<ref>[http://www.nationaltheatret.no/Nationaltheateret/Om_oss/Nationaltheatrets_historie/ Nationaltheatret.no – Nationaltheatrets historie]</ref> Den 20. november 1919 hadde [[Det Nye Teater]] blitt stifta, med staten som største aksjonær. Den 26. februar 1929 ble Ved rikets port, første delen i en Hamsun-trilogi, oppført i teaterets nybygg i Rosenkrantzgaten 10. Den 1. september 1959 blei Oslo Nye Teater A/S danna, med fast tilholdssted i nybygget i Rosenkrantzgaten. Oslo Nye Teater var en sammenslåing mellom A/S Scenekunst og Folketeatret.<ref>[http://www.oslonye.no/om_teatret/historikk/ Oslonye.no – Om teatret, historikk]</ref> Av kabaret- og revyteatre kan Chat Noir, Edderkoppen teater (tidl. ABC-teatret) nevnes. Chat Noir blei etablert allerede i 1912 og rakk å etablere seg som et moderne revyteater i mellomkrigstida. Driften av teateret fortsatte under krigen, men innholdet i oppsetningene blei utsatt for streng sensur fra okkupantene. Chat Noir opplevde i 1954 å bli slått konkurs etter beskyldninger om skattefusk. I 1963 blei bygget ramma av brann, men åpna igjen allerede i 1964 etter omfattende rehabilitering. Vanskelighetene til tross, Chat Noir etablerte seg som et av de mer vellykka private teaterforetakene i hovedstaden. ====Musikk==== I etterkrigstida kom mange nye musikalske impulser over landet. Musikk-Norge får vokse fram med økende offentlig støtte. [[Norges kulturråd]] blei oppretta i 1965 og forvalta ulike støtteordninger og stipend for kunstnere. Innenfor klassisk musikk er de modernistiske komponistene [[Arne Nordheim]] og [[Finn Mortensen]] fanebærere for nye strømninger, henholdsvis neoekspresjonisme og serialisme. ====Film==== I 1941 blei Statens filmdirektorat etablert. Direktoratet skulle sørge for streng kontroll over både norsk filmproduksjon og importen av utenlandske filmer. Med Nasjonal samlings sine forsøk på å vise filmer med nasjonalsosialistisk propaganda, sank mye av interessen for norsk film under krigen. Det statlige filmdirektoratet blei likevel avløst av fortsatt sterke bånd mellom staten og filmbransjen. Luksusbeskatningen av kinofilm hadde nådd 40 prosent. Om lag 10 millioner kroner var opptjent, og disse midlene danna grunnlaget for en statlig støtteordning fra 1950. Ordninga baserte seg på utbetaling av støtte etter at den ferdige filmen var blitt vurder. Dette medførte vanskeligheter, og ordninga blei avskaffa etter fem år. <ref>{{Kilde www |url = http://www.nfi.no/filmkunnskap/norsk-filmhistorie/1945-1960-statlige-ansvar-nye-regissører-og-genrer%281%29 |tittel =1945 - 1960: Statlige ansvar, nye regissører og genrer |besøksdato = 2016-12-25 |utgiver = Norsk filminstitutt - NFI.no |dato = 25. april 2014 }}</ref> ====Litteratur==== {{utdypende artikkel|Norsk litteratur#Etterkrigsår 1945-1965}} === Fritidsaktiviteter === Etterkrigstida blei ei blomstringstid for sommerleirer. Såkalte feriekolonier tok i mot barn fra de fleste lag av samfunnet for å få benytta tida i sommerferien til noe nyttig. Barn av bønder var nok sjeldnere med på slike arrangement. Både ideelle og religiøse organisasjoner bygde anlegg til dette bruket. Formålet var å gi barna opplæring innen forskjellige felt. === Ungdomskultur === I etterkrigstiden ble Norge sterkt påvirket av amerikansk kultur. [[Amerikansk film|Amerikanske filmer]], [[tegneserier]], [[Amerikansk litteratur|litteratur]] og [[Rockemusikk|musikk]] vant innpass i norsk kulturliv, spesielt blant ungdom.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Danielsen]],[http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1851-USA-i-norsk-opinion-ved-begynnelsen-av-den-kalde-krigen.html «USA i norsk opinion ved begynnelsen av den kalde krigen»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon