Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

=== Ideologisk konkurranse === 
Nasjonalsosialismen og kommunismen fremstod som to seriøse utfordrere til makten i etterkrigstidens Tyskland, særlig på grunn av den økende ustabilitet i Weimarrepublikken.

Nasjonalsosialistene ble klart største parti ved valgene i 1932. Samlet fikk de 37,3 prosent ved valget i juli og 33,1 prosent ved det siste frie valget i november 1932. Oppslutningen om nasjonalsosialistene var sterkest blant troende protestanter, i landdistrikter og småbyer, blant selvstendig næringsdrivende og administrativt ansatte i offentlig og privat sektor.

Flere historikere som [[Ian Kershaw]] og [[Joachim Fest]] argumenterer for at Hitler og nasjonalsosialistene var en av mange nasjonalistiske og fascistiske grupperinger som eksisterte i Tyskland og konkurrerte om lederskapet av den antikommunistiske bevegelsen og, kan hende også av den tyske stat. Videre hevder de at fascismen og den tyske varianten, nasjonalsosialismen, ble den utfordreren til kommunismen som seiret fordi de var i stand til å appellere både til etablissementet som så nasjonalsosialismen som en barrikade mot bolsjevismen så vel som en base av arbeiderklassen, og spesielt den voksende underklasse av arbeidsløse og arbeidsuskikkede, og en stadig større del av middelklassen som ble svekket og forarmet. Professor Dick Geary påpeker imidlertid at nasjonalsosialistene bare oppnådde begrenset oppslutning blant industriarbeiderne og de arbeidsløse som i langt større grad sluttet opp om kommunistene. Ifølge Geary oppnådde nasjonalsosialistene maksimalt 13 prosents oppslutning blant de arbeidsløse i frie valg, sammenlignet med 37,3 prosent i befolkningen samlet ved [[Valget i Tyskland juli 1932|valget i juli 1932]]<ref name="geary">Geary, Dick: [http://www.johndclare.net/Weimar6_Geary.htm «Who voted for the Nazis?(electoral history of the National Socialist German Workers Party)»] 1998.</ref>. Både i middelklassen, blant bønder og mer konservativt orienterte deler av arbeiderklassen, særlig blant arbeidere på landsbygda, appellerte den nasjonalsosialistiske bruken av sosialistenes retorikk til utilfredsheten med kapitalismen, samtidig som den presenterte en politisk og økonomisk modell som avkledde «sosialismen» alle dens elementer som var truende for kapitalismen, slik som konseptet om klassekamp, «proletariatets diktatur» og arbeiderstandens kontroll over produksjonsapparatet. Dermed lå veien også åpen for det samarbeidet med borgerlige partier som til slutt brakte nasjonalsosialistene i regjeringsposisjon.

Nasjonalsosialistene hadde sterkest støtte hos protestanter fra den lavere middelklassen, og disse var også overrepresentert i NSDAP.<ref>Geary, Dick: ‘’Who Voted for the Nazis’’, History Today 48 (10) 1998</ref> Nasjonalsosialistenes oppslutning var relativt lavest blant troende katolikker, som i hovedsak holdt seg til de katolske partiene [[Deutsche Zentrumspartei]] og [[Bayerische Volkspartei]], og blant industriarbeidere i storbyene og de større industristedene, hvor [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistpartiet]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] var dominerende. Majoriteten av arbeiderklassen forble [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistisk]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratisk]] orientert.<ref name="ReferenceB">Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 38, Lorimer 2017</ref> Nasjonalsosialistene var heller ikke største parti i den rikeste delen av befolkningen. Her var det i stedet det konservative partiet Deutschnationale Volkspartei, som gikk i regjeringskoalisjon med nasjonalsosialistene fra januar 1933, som mottok sterkest støtte. 

I NSDAP var medlemmer fra arbeiderklassen sterkt underrepresentert, og nazistenes valgfremganger gikk på bekostning av de tradisjonelle borgerlige partiene.<ref name="ReferenceB"/> 

{| border="2" class="wikitable"
|-----
! colspan="5" | Klassebakgrunn NSDAP
|-----
!Klasse
!Medlemmer NSDAP
!Befolkningen totalt
|-----
| align="center" | Arbeiderklassen || align="center" | 35,9 %
| align="center" | 54,56 %
|-----
| align="center" | Lavere middelklasse
| align="center" | '''54,9 %'''
| align="center" | 42,65 %
|-----
| align="center" | Overklassen || align="center" | '''9,2 %'''
| align="center" | 2,78 %
|}
<small>Kilde: Michael H. Kater, The Nazi Party (Oxford 1983) side 12,250 [https://books.google.no/books/about/The_Nazi_Party.html?id=SNiIAAAAMAAJ&redir_esc=y]</small>