Redigerer Nasjonal Samling (avsnitt)

=== Trekk ved oppslutning under krigen ===
[[File:Quisling Terboven Hirden.jpg|thumb|Quisling og [[Josef Terboven]], «[[rikskommissær]] for [[Reichskommissariat Norwegen|de okkuperte norske områder]]», foran en avdeling [[Hirden|hirdmenn]], partiets politiske tropper og ivrigste kjerne.{{Byline|[[Riksarkivet]] (ukjent dato)}}]]

En undersøkelse foretatt i 1996 viste at det var relativt flest NS-medlemmer i [[Finnmark]], fulgt av [[Oslo]] og [[Hedmark]], og færrest i [[Sogn og Fjordane]]. Kommunevis utmerker [[Valle]] i [[Aust-Agder]] seg ved at 18 prosent av de stemmeberettigede var NS-medlemmer, likeledes [[Dovre]] med 6,5 prosent. [[Tolga]] i Hedmark og [[Aurskog]] i Akershus var andre kommuner der NS sto svært sterkt. Rådgiver for undersøkelsen, historieprofessor [[Tore Pryser]], forklarte tallene med at tysk aktivitet på stedet var avgjørende for antall NS-medlemmer. Han presiserte videre at Dovre og Dombås var nøkkelarbeidsplass med svære tyske forlegninger. «Enkeltpersoner og hva ledende personer i bygda mente, har hatt avgjørende betydning for antall NS-folk en rekke steder, som for eksempel kommunen [[Tolga]]», forklarte Pryser. Tallene stammer fra undersøkelsen «Norge under okkupasjonen», som ble utarbeidet av pensjonert studierektor Jan Eidi som hovedansvarlig, hjulpet av historieprofessor [[Tore Pryser]] og forsker [[Guri Hjeltnes]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960012207&tag
 |tittel= 70 000 kvinner hadde forhold til tyskere
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 12. januar 1996
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref>

Ved [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] ble opptegnelsene i NS-kartoteket brukt. Det kompliserte saken at en del sto oppført som medlem uten noen gang å ha meldt seg inn. Andre hadde gjort dette uten å informere dem. [[Bergen politikammer]] opplyste i brev til [[Bergen kommune]] datert 21. januar 1946 at de «''ikke kunne tillegge NS-kartoteket alene avgjørende bevisverdi'' [for NS-medlemskap]. ''spesielt ikke fra et såpass tidlig tidspunkt som 1940/41''». Slike siktelser ble dermed henlagt.<ref>Sak nr 37, mappe 3300/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Personalleder i NS fylkesorganisasjon Bergen, Olav Håvardsholm, forklarte at det i den første tid av okkupasjonen kan ha forekommet at personer er innmeldt i NS uten eget samtykke. NS-kretsleder Sverre Sætre forklarte at det hersket stor uorden.<ref>Sak nr 36, mappe 3300/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

[[Fil:8. riksmøte. Ungdomsfylkingen defilerer for Føreren foran hovedinngangen til Frognerparken. (8615546113).jpg|thumb|[[Unghirden|Ung-]] og [[Jentehirden|jentehird]] i [[NS Ungdomsfylking|Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) defilerer med [[solkors]]flagg for Quisling under «8. riksmøte», partiets landsmøte i Oslo i september 1942.<ref name="8. riksmøte">Jamfør søkbare digitalkopier av [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208282''Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942''] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108014 ''NS 8. riksmøte'' (1943)]</ref>{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]