Redigerer Mykene (avsnitt)

== Mykene i mytologien ==
=== Perseidedynastiet ===
[[Fil:Pompejanischer Maler des 1. Jahrhunderts 001.jpg|thumb|Persevs, fra Stabiae]]
Legenden går ut fra at Mykene ble grunnlagt av [[Persevs]], barnebarn av kong [[Akrisios]] av [[Argos]], sønn av Akrisios' datter, [[Danae]]. Perseus drepte ved et uhell sin bestefar og kunne ikke eller ville ikke arve tronen i Argos. I stedet byttet han kongerike med sin mors fetter, [[Megapenthes]], og ble konge av [[Tiryns]], mens Megapenthes tok Argos. Derfra grunnla han Mykene og hersket over kongedømmene fra Mykene.

Persevs giftet seg med [[Andromeda (mytologi)|Andromeda]] og fikk mange sønner, men til slutt gikk han til krig mot Argos og ble drept av Megapenthes. Hans sønn [[Elektryon]] ble den andre i dynastiet, men arvefølgen ble dratt i tvil av [[tafiene]] under [[Pterelaos]], en annen perseide som angrep Mykene og trakk seg tilbake med kveget da han tapte. Kveget ble tatt tilbake av [[Amfitryon]], et barnebarn av Perseus, men han drepte sin onkel med en klubbe ved et uhell i en uregjerlig hendelse med kveget og måtte dra i eksil.

Tronen gikk til [[Sthenelos]], den tredje i dynastiet, som var sønn av Persevs. Han la grunnlaget for framtidig storhet ved å gifte seg med [[Nikippe]], en datter av kong [[Pelops]] av [[Elis]], den mektigste staten i regionen på den tiden. Med henne fikk han en sønn, [[Eurysthevs]] som var den fjerde og siste i perseidedynastiet. Da en sønn av [[Herakles]], [[Hyllos]], drepte Sthenelos, ble Eurysthevs kjent for sitt fiendskap mot Herakles og den nådeløse forfølgelsen han satte i gang mot [[herakleidene]], etterkommerne til Herakles.

Dette er det første man hører om i legendeform om disse kjente sønnene som ble et symbol for de hatede [[dorerne]]. Herakles hadde vært en perseide. Etter hans død bestemte Eurysthevs seg for å drepe disse rivalene til tronen i Mykene, men de fant tilflukt i [[Athen]], og i krigens gang ble Eurysthevs og alle hans sønner drept. Perseidedynastiet var slutt. Folket i Mykene satte Eurysthevs onkel på morssiden, [[Atreos]] som var pelopide, på tronen.

=== Atreidedynastiet ===
Folket i Mykene tok i mot et [[orakel]] som sa at de skulle velge en ny konge fra pelopidene. De to utfordrerne var Atreos og hans bror [[Thyestes]]. Sistnevnte ble valgt først. På dette tidspunktet blandet naturen seg inn. Solen så ut til å trekke seg tilbake og gå ned i øst. Siden solen hadde snudd retning, hevdet Atreos, skulle valget av Thyestes snus. Atrevs ble konge. Hans første handling var å forfølge Thyestes og hele hans familie, men Thyestes klarte å flykte fra Mykene.

[[Fil:The Return Of Agamemnon - Project Gutenberg eText 14994.png|thumb|left|Agamemnons hjemkomst]]
I legenden fikk Atrevs to sønner, [[Agamemnon]] og [[Menelaos]], kalt «atreidene». [[Aigisthos]], sønnen til Thyestes, drepte Atrevs og gjeninnsatte Thyestes på tronen. Med hjelp fra kong [[Tyndareos]] av [[Sparta]], drev atreidene Thyestes igjen i eksil. Tyndareos hadde to døtre, [[Helena]] og [[Klytaimnestra]] som henholdsvis Menelaos og Agamemnon giftet seg med. Agamemnon arvet Mykene og Menelaos ble regent i Sparta.
[[Fil:The Murder Of Agamemnon - Project Gutenberg eText 14994.png|thumb|Mordet på Agamemnon]]
Helena flyktet med [[Paris (mytologi)|Paris]] av [[Troja]]. Agamemnon førte en tiårig krig mot Troja for å få henne tilbake for sin bror. På grunn av manglende vind, ofret Agamemnon sin datter [[Ifigeneia]] ved [[Tauris]]. Gudene var fornøyd med et slikt offer, vindene startet å blåse og krigsflåten seilte av sted.

Legenden forteller oss at den lange [[trojanerkrigen]], selv om den var en knepen gresk seier, førte med seg anarki, piratvirksomhet og ødeleggelse. Etter krigen ble den returnerende Agamemnon kongelig hyllet med et rødt teppe rullet ut foran ham, og han ble så myrdet i sitt badekar av Klytaimnestra som hatet ham bittert for å ha ofret deres datter. Klytaimnestra fikk hjelp av Aigisthos som ble konge etterpå, men [[Orestes (mytologi)|Orestes]], Agamemnons sønn, ble smuglet ut til [[Fokis]]. Han kom tilbake som voksen mann for å drepe Klytaimnestra og Aigistheos. Han flyktet så til Sparta for å unngå dom og ble sinnssyk for en stund. I mellomtiden gikk tronen i Mykene til [[Aletes]], Aigistheos' sønn, men ikke for lang tid. Etter at Orestes kom seg igjen, vendte han tilbake til Mykene, drepte Aletes og tok tronen.

Orestes etablerte så en større stat i Peloponnes, men han døde av et slangebitt i [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]]. Hans sønn, [[Tisamenos]], den siste av atreidedynastiet, ble drept av herakleidene da de returnerte til [[Peloponnes]]. De krevde retten som perseider til å arve de forskjellige kongedømmene i Peloponnes og kastet lodd om herredømmet over dem.

=== Atreidene i Lilleasia? ===
[[Fil:Hittite Empire.png|thumb|[[Hettittene]]s rike, 1300 f.Kr.]]
Der var faktisk en total [[solformørkelse]] ved [[Egeerhavet]] den [[5. mars]] 1223 f.Kr. som Atreus kan ha trodd var en solnedgang i øst. Men denne datoen løser ikke alt det ukjente.

En sen dato er antydet for Trojanerkrigen som i så fall ville ha vært krigen mot [[Troja]] VIIa. Perseidene ville hatt makten rundt ca. 1380, datoen på fundamentet til en statue fra Kom el-Heitan i Egypt som har detaljerte nedtegnelser om reisen til en egyptisk utsending til Egeerhavet på [[Amenhotep III]]s tid. ''M-w-k-i-n-u'' (fonetisk: «Mukanuh»?) var en av byene de besøkte, en sjelden tidlig dokumentasjon på navnet til Mykene. Det var en av byene til ''tj-n3-jj'' («Tinay»?)<ref>For en mer utfyllende diskusjon om fundamentet på denne statuen, navnene på den og uttalen, Tinay, som ser ut til å være knyttet til Danaj-, se [http://etd.unisa.ac.za/ETD-db/theses/available/etd-08192005-084633/unrestricted/10chapter4.pdf#search=%22Linear%20A%20%20Amnisos%20OR%20Amnisus%20OR%20Amnissos%20%22place%20names%22%22 Dokumentasjon og arkeologiske bevis på minoisk handel] {{Wayback|url=http://etd.unisa.ac.za/ETD-db/theses/available/etd-08192005-084633/unrestricted/10chapter4.pdf |date=20070614111408 }}</ref>, homerisk [[Danaans]] som ifølge legenden var oppkalt etter [[Danae]], noe som antyder at perseidene faktisk hadde et slags herredømme.

På 1300-tallet begynte også «ahhiya» å bli problematisk for tallrike konger i [[hettittene]]s imperium. Ahhiyawa eller ahhiya som forekommer noen få dusin ganger på hettittiske tavler i løpet av århundret, er antagelig Achaiwia, rekonstruert mykensk gresk for [[Akhaia]]. Hettittene brukte ikke «Danaja» slik som egypterne, selv om den første referansen i «anklageskriftet til [[Madyattes]]»<ref>[http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations/historical%2fCTH147_Madduwatta.html Oversettelse av anklageskriftet til Madyattes til engelsk]</ref> er fra tiden før korrespondansen mellom Amenhotep og en av Madyattes' etterfølgere i [[Arzawa]], Tarhunta-Radu. De eksterne LHIIIA:1-kildene er likevel enige i deres tale om en «stor konge» eller annen samlende struktur bak Tinay/Ahhiya.

I «anklageskriftet til [[Madyattes]]» angrep [[Attarissiya]], «mannen av Ahhiya» (= hersker), Madduwatta og drev ham fra hans land. Han skaffet seg tilflukt og militær støtte fra den hettittiske storkongen Tudhaliya. Etter Tudhaliyas død og i styret til hans sønn Arnuwanda, allierte Madduwatta seg med Attarissiya og sammen med en annen hersker, plyndret de Alasiya, dvs [[Kypros]].

Dette er den eneste kjente kilden til en mann ved navn Attarissiya. Forsøk på å forbinde hans navn til ''Atreus'' har ikke fått bred støtte, ei heller er der noen bevis for en mektig pelopide som het Atreus på den tiden.

I løpet av LHIIIA:2 utvidet Ahhiya, nå kjent som ''Ahhiyawa'', sin innflytelse over [[Milet]], befolket kysten til Anatolia og konkurrerte med hettittene om innflytelsen og kontrollen i det vestlige [[Anatolia]] til for eksempel Uhha-Zitis Arzawa og gjennom ham [[Manapa-Tarhunta]]s Seha-elveland. Disse dokumentene skapte like mange problemer som de løste, selv om de etablerte troverdigheten til de mykenske grekernes historiske makt.

På lignende vis skrev en hettittisk konge det såkalte [[Tawagalawabrevet]]<ref>[http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations/historical%2fPiyama-radu+Letter.html Oversettelse av Tawagalawabrevet til engelsk] {{Wayback|url=http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations%2Fhistorical%2FPiyama-radu+Letter.html |date=20131021192729 }}</ref> til storkongen i Ahhiyawa om udådene til den luwiyanske eventyreren [[Piyama-Radu]]. Navnet til storkongen nevnes ikke. Hettittkongen kunne enten vært [[Muwatalli II]] eller hans bror [[Hattusili III]] som i det minste daterer brevet til LHIIIB etter mykensk standard. Men hverken Atreus eller Agamemnon i legenden hadde noen brødre som het *Etewoclewes (Eteoklos). Dette navnet assosieres i stedet med Theben som i den følgende LHIIIA-perioden ble sett på som likeverdig med Mykene av Amenhotep III.

Muwatalli II (regjerte 1296–1272) inngikk en avtale med Alaksandu (muligens Aleksander), konge av Wilusa (Ilium, et alternativt navn for Troja), og i et annet dokument har Wilusa sverget ved Appaliuna ([[Apollon]]). Men Alaksandu i avtalen er for tidlig til å være kongen av en by som ble angrepet av Agamemnon, og dessuten var [[Priam]] kongen i den byen.

Det finnes ingen tilfredsstillende måte å forene de hettittiske tavlene med senere greske legender.