Redigerer
Murbyen Sandefjord
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Murbyen på 2000-tallet – vernestatus== Mange av fasadene i første etasje er helt forandret gjennom ombygginger av butikklokaler flere ganger. Men de øvre etasjene er godt bevart. Kongens gate fra Dronningens gate til Jernbanealleen er bygget om til gatetun, slik at fotgjengere kan bruke hele gatebredden, og butikker og serveringssteder kan bruke fortauene. Dette er murbyens opprinnelige design, der hest og kjerre hadde anledning til å kjøre i gatene og inn i gårdsrommene gjennom kjøreporten, men kjøretrafikken – som gjaldt søppel, varelevering, håndverkere, kjøring for beboere – var liten og langsom og hadde ikke et eget kjøreareal. I 2024 ble strekningen mellom Storgata og Jernbanealleen bygget om med fotgjengerprioritering. I kommunens fortettingsplan fra 2019 slås fast at fordelene ved fortetting er størst i sentrum og sentrumsnære områder, der folk kan gå til sentrum eller sykle med reisetid opp til 10 minutter. Blant byens «arvesølv» nevnes «et konsentrert bysentrum med en klar småbykarakter, byens historiske identitet, tilknytning til sjøen og parkene og det grønne preget rundt bykjernen». Villabebyggelse, som er det vanligste i kommunen, gir svakt grunnlag for bysentrum som arena for sosialt liv og handel.<ref>''Forslag til strategi og veiledning for fortetting i Sandefjord sentrum og sentrumsnære områder'', side 4. Uten år, laget til kommuneplan 2019–31.</ref> Det området som kalles murbyen i fortettingsplanen fra 2019 er avgrenset av Chr. Hvidts plass, Landstads gate, Dronningens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Skolegata, Jernbanealleen ned til Torget og Storgata med noen bygninger bort til Bjerggata. Murbyen er et område omfattet av nasjonal og regional verdi og dette gir nødvendige virkemidler for å styre fortetting i murbyen. Murbyen med den offentlig regulerte rutenettplanen viser utviklingen i norsk byplanlegging og arkitektur, og området har stor kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Strategien peker på at den beste løsningen for fortetting i murbyen er høyere gårdsrombebyggelse som ikke skyggelegger viktige gater og plasser, og at det kan bygges vesentlig høyere i randsonen av murbyen.<ref>''Forslag til strategi og veiledning for fortetting i Sandefjord sentrum og sentrumsnære områder'', side 22, 25 (kart med avgrensning av murbyen), 26, 31, 33. Uten år, laget til kommuneplan 2019–31.</ref> Status i 2018 var at bygningshøyden i murbyen gjennnomgående var tre og fire etasjer, med enkelte bygninger med fem og seks etasjer.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/byregnskap-sandefjord-sentrum-2018.pdf ''Byregnskap Sandefjord sentrum.''] {{Wayback|url=https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/byregnskap-sandefjord-sentrum-2018.pdf |date=20211228230536 }} Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune, 2018, side 14.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon