Redigerer Molde (avsnitt)

== Samfunn ==
Antall innbyggere i kommunen er {{formatnum:{{bek|1506}}}} per {{bek|d}}.

=== Tettsteder i Molde kommune ===
[[Fil:Tettsted 6001 Molde 2020.png|thumb|[[Molde (tettsted)|Tettestedet Molde]] er det største tettstedet i kommunen.]]
{{se også|Grunnkretser i Molde kommune}}
[[Molde (tettsted)|Tettestedet Molde]] strekker seg som et om lag 10 [[kilometer|km]] langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for [[Moldeelva]]s utløp.

For tiden definerer [[Statistisk sentralbyrå]] syv [[tettsted]]er i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i tettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse, mens [[Torhaug]] på [[Bolsøya]] forsvant 2013, da Stastistisk Sentralbyrå endret sin avgrensingsmetode for tettsteder. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}.

* [[Molde (tettsted)|Molde]], {{Tettsted|6001}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6001}}&nbsp;km²
* [[Hjelset]], {{Tettsted|6002}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6002}}&nbsp;km²
* [[Kleive]], {{Tettsted|6003}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6003}}&nbsp;km²
* [[Hovdenakken]], {{Tettsted|6004}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6004}}&nbsp;km²
* [[Nesjestranda]], {{Tettsted|6005}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6005}}&nbsp;km²
* [[Eidsvåg]] {{Tettsted|6201}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6201}}&nbsp;km²
* [[Midsund]] {{Tettsted|6211}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6211}}&nbsp;km²

=== Religion og livssyn ===
[[Fil:Moldedomkirke.jpg|thumb|[[Molde domkirke]].{{Byline|Christian M. Berg}}]]
Moldes befolkning er overveiende luthersk. I [[den norske kirke]] er Molde kommune inndelt i sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, [[Kleive]] og Sekken. [[Møre bispedømme]] ble opprettet i [[1983]] med sete i Molde.

Fra gammelt av lå Molde i [[Veøy]] prestegjeld inntil [[reskript]] av [[18. november]] [[1740]] skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nye [[Bolsøy]] prestegjeld.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Erlandsen, Andreas
  | utgivelsesår=1855
  | tittel=Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift
  | utgave=digital
  | utgivelsessted=[[Oslo|Christiania]]
  | forlag=Guldberg & Dzwonkowski
  | side=507
  | kommentar=Digitalarkivet
  | url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen
  | url-status=død
  | arkivurl=https://web.archive.org/web/20140222024113/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen
  | arkivdato=2014-02-22
  }}</ref> Molde med [[Reknes hospital]]s kirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld i 1858.<ref>{{Kilde www
 |url =http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Moere-og-Romsdal
 |tittel =Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal
 |besøksdato =2012-04-24
 |utgiver =Arkivverket
 |dato =
 |url-status=død
 |arkivurl =https://web.archive.org/web/20120203155814/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Moere-og-Romsdal
 |arkivdato =2012-02-03
 }}</ref>

Det er også organiserte menigheter for [[adventister]], [[Sta. Sunniva menighet, Molde|katolikker]], [[metodister]], [[Pinsebevegelsen i Norge|pinsevenner]], [[Brunstad Christian Church]] og [[Jehovas vitner]]. [[Frelsesarmeen]], hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.

I [[1934]] opprettet den katolske søsterkongregasjonen [[St. Carolus Borromeussøstrene]] et katolsk sykehus i Molde, [[St. Carolus sykehus]]. I andre verdenskrig brant store deler av Molde etter bombingen, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i [[1965]], og i [[1968]] kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av [[1990-årene]].

[[Human-Etisk Forbund]] har lenge hatt eget lokallag i Molde.

=== Skoler ===
{{Se også kategori|Skoler i Molde}}

[[Molde videregående skole]] er en studieforberedende skole med utdanningsprogrammene studiespesialisering; studiespesialisering med toppidrett; musikk, dans og drama (inkludert Landslinje for jazz); kunst, design og arkitektur; innovasjon og ledelse; og påbygging til generell studiespesialisering for elever med yrkeskompetanse. [[Romsdal videregående skole]] er en av [[Møre og Romsdal]]s største skoler med over 800 elever fordelt på ni utdanningsprogram. [[Tøndergård skole]] er en ''forsterket'' barne-, ungdoms- og videregående skole.

=== Media ===
Dagsavisen ''[[Romsdals Budstikke]]'' utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen ''[[Romsdal Folkeblad]]'' gikk inn i [[1987]] og ''[[Fylket]]'', som kom ut tre ganger i uken, i [[2000]]. Fra våren [[2006]] har den reklamefinansierte gratisavisen [[Avisa Romsdal]] blitt utgitt månedlig, denne ble oppkjøpt av Romsdals Budstikke i 2012/2013.

[[Lokalradio]]stasjonene [[1 FM]] og [[Radio PS]] sender fra byen, og [[NRK]] Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde. Den lokale TV-stasjonen [[TV Romsdal]] startet i [[1990]], men stoppet sine sendinger i [[april]] [[1998]]. Konsesjonen ble senere tildelt [[TV Nordmøre]], som i anledningen skiftet navn til [[TV Nordvest]].

=== Kommunikasjon ===
{{Se også|Liste over gater i Molde}}
[[Molde lufthavn, Årø]] ligger 5 kilometer øst for byen. Fra flyplassen er det ruter til større norske byer.

Molde er havn for daglige [[Hurtigruten|hurtigruteanløp]]. En rekke cruiseskip anløper også byen hver sommer.

====Vei og fergetrafikk====
[[Europavei 39 (Norge)|E39]], hovedveien fra Trondheim til Stavanger, går gjennom Molde langs Fannestranda fra øst og nord og fortsetter mot sør ved [[ferge]]n Molde – [[Vestnes]], et av landets travleste fergesamband. [[Fylkesvei 64]] forbinder byen med [[Åndalsnes]], endestasjon for [[Raumabanen]], samt [[E136]] i sør, og med [[Hustadvika (kommune)]] og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde med [[fylkesvei 662]].

[[Fram Ekspress]] er navnet på langrutene og ekspressbussrutene mellom byene i Møre og Romsdal. Fra Molde trafikkeres ekspressbussruter til Åndalsnes i korrespondanse med jernbanen. Til Kristiansund og videre til Trondheim og til Ålesund kjøres også ekspressbuss.

==== Norges første bussrute ====
[[Aarø Automobilselskap]] stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Den ble kjørt fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til [[Kristiania]]. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom [[Østerdalen]], på [[Rørosbanen]], til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.