Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

===Vin===
[[Fil:Medieval wine conservation.jpg|thumb|En husmor viser hvordan man behandler og konserverer vin.]]

[[Vin]] var en av de vanligste drikkene og ble ansett for å være både nyttig og nøt høy prestisje. Ifølge [[Galen]]us teorier om næringslære var det varmt og tørt (derav den moderne beskrivelsen av viner som tørre), noe som skulle balanseres ved at man spedde med vann. Til forskjell fra vann og øl, som ble sett på som kalde og fuktige, skulle vin, spesielt rødvin, i moderate mengder blant annet hjelpe fordøyelsen, gi godt blod og øke livslysten. Kvaliteten på vin varierte markant avhengig av lagring, druesort og, ikke minst, hvor mange ganger den ble presset. Den første pressingen ble brukt til de fineste og dyreste vinene som ble drukket av overklassen. Den andre og i noen tilfeller tredje pressingen var av lavere kvalitet og hadde mye lavere alkoholgehalt. Almuen måtte for det meste nøye seg med en billig rosévin laget av den andre eller tredje pressingen, noe som betød at det kunne drikkes i store mengder uten at man ble særlig beruset. For de aller fattigste menneskene (eller de gudfryktigste asketene) var utspedd eddik ofte det eneste alternativet.

Lagring av [[rødvin]] av høy kvalitet krevde spesialkunnskaper såvel som dyrt utstyr og lagerplass, og var derfor dyrere. Skal man dømme ut fra de mange råd som finnes i middelalderske skrifter om hvordan man kunne redde vin som var på vei til å surne til eddik så må lagring ha vært et stort problem. Selv om eddik var en vanlig og populær ingrediens, var det en grense for hvor mye man kunne ha bruk for. I ''Le Viandier'', en kokebok fra sent 1300-tall, finnes flere metoder for hvordan man kan snu forsuringsprosessen; både ved å se til at vinfatene var fylt helt opp til kanten og å blande i tørkede og kokte druesteiner sammen med asken av tørket og brent gjær fra produksjonen av [[hvitvin]] var effektivt mot bakterier, selv om man ikke forsto de bakenforliggende kjemiske prosessene på den tiden. Krydret vin og [[gløgg]] var ikke bare populært blant de rike, men ble også ansett som spesielt nyttig av leger. Vin ble sett som en slags formidler av næringsstoffer til alle deler av kroppen, og tilsetningen av velduftende eksotiske krydder gjorde det enda mer velgjørende. Krydrede viner ble ofte laget av rødvin med en blandning av krydder som [[ingefær]], [[kardemomme]], svart pepper, [[paradiskorn]], [[muskat]]nøtt, [[kryddernellik|nellik]] og sukker. Disse ble lagt ned i en liten tøypose som så ble lagt i bløt for å fremstille ''hypocras'', den middelalderske termen for krydret vin som fikk sitt navn etter den vestlige legekunstens grunnlegger [[Hippokrates]] og på 1300-tallet kunne ferdige blandninger med krydder kjøpes av krydderhandlere.<ref>Scully, s. 138–146</ref>