Redigerer
Matstellet i antikkens Hellas
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fråtseri, gourmet og kokker == [[Fil:Fish plate Louvre K588.jpg|thumb|Fersk fisk, en av favorittrettene til grekerne - [[350 f.Kr.|350]]-[[325 f.Kr.]], [[Louvre]]]] Frem til 200-tallet f.Kr., var begrensingene, påført av de fysiske og klimatiske forholdene på landet, sett på som hellig. Grekerne satte pris på gledene ved maten, men verdsatte enkelthet. Kulinariske og [[gastronomi]]ske undersøkelser ble sett på som en form for orientalsk holdningsløshet; [[perserriket|perserne]] ble sett på som dekadente på grunn av sin luksuriøse smak, som manifesterte seg gjennom deres matstell.<ref>For en sammenligning av persisk og gresk kokekunst, se Briant, P. (1996): ''Histoire de l'Empire perse de Cyrus à Alexandre'', Fayard, s. 297-306.</ref> Grekerne fremhevet heller enkeltheten i sitt kosthold. [[Plutark]], i ''[[Lykurg]]s liv'' (XII, 13), forteller om hvordan kongen av [[Pontus]], ivrig etter å smake den berømte spartanske svarte velling, kjøpte en [[Lakonia|lakonsk]] kokk, «men han hadde ikke før smakt den før han fant den ekstremt dårlig», til hva den observante kokken sa «herre, du skulle ha badet i elven Evrotas først, slik at suppen hadde smakt bedre.»<ref>Plutark: ''[http://classics.mit.edu/Plutarch/lycurgus.html Life of Lycurgus] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plutarch/lycurgus.html |date=20110524202532 }}'' XII, 13. oversatt til engelsk av John Dryden.</ref> Ifølge [[Polyainos]]<ref>Polyainos: ''Stratagems'', IV, 3, 32</ref> hånte [[Aleksander den store]] perserne da han fikk se middagsrommet i persernes kongepalass, og hevdet at det var deres eksentriske smak som forårsaket deres nederlag. Som en konsekvens av denne sparsommeligheten, og den påfølgende forminskede aktelsen for matstellet det forårsaket, var kjøkkenet lenge en arena kun for kvinner, fri eller slave. I den klassiske perioden begynte, imidlertid, kulinariske spesialister å komme frem. Både Claudius Aelianus og Athenaios nevner de tusen kokkene som var med Smindryine av [[Sybaris]] på hans reise til Athen, på tiden til [[Kleisthenes]]. [[Platon]] nevner i dialogen med Gorgias at «kokken Tharian, Mithikos, forfatteren av en avhandling om siciliansk matlaging, og Sarambos, vinforhandleren; tre eminente kjennere av kake, kjøkken og vin.» Noen kokker skrev også avhandlinger om matstellet. Gjennom tiden, begynte flere og flere grekere å presentere seg som gourmeer. Fra den [[hellenisme|hellenistiske]] perioden til den [[Hellas under Roma|romerske]], var ikke lenger grekerne, i alle fall de rike, mer simple enn andre. De kultiverte gjestene i selskapet til Athenaios, på 100- og 200-tallet, er svært opptatt av vin og gastronomi. De diskuterer de ulike verdiene på forskjellige viner, grønnsaker og kjøtt, og nevner velkjente matretter og kjente kokker, som Soterides, kokken til kong [[Nikomedes I]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon