Redigerer Lviv (avsnitt)

== Historie ==

=== Fra 1256 til 1772 ===
[[Fil:Daniel of Galicia-Volhynia.jpg|miniatyr|Mosaikk som fremstiller Danylo av Galicja-Volhyna.]]
Skråningene ved borgen har spor av bosetning fra år 1000 eller tidligere. De eldste opptegnelser om byen er fra siste del av 1200-tallet. Lviv var en av flere byer grunnlagt til erstatning for flere byer som ble ødelagt under [[De mongolske invasjoner|den mongolske invasjonen]] i 1241. Kong Danylo var trolig avgjørende for byens tidlige utvikling. Lviv begynte som en grenseby mot øst med en borg (''Vysokyi zamok'') på en bakketopp. Borgen ble symbol og maktsenter for byen, og den ble ødelagt og gjenreist flere ganger. Borgen ble forlatt på 1600-tallet og etterhvert ble det anlagt en offentlig park rundt rester av ruinene. Byen så den første tiden ut som en typisk slavisk treby med en borg, en befest by (''horod'') og et handelsområder (''posad'').<ref name="Zhuk" /> 

Gamlebyen slik den står i dag ble påbegynt på 1300-tallet, og står nå på [[UNESCO]]s lister over verneverdig kultur- og naturarv. Den ble grunnlagt i [[1256]] av fyrst Danylo Halytskiy (polsk: Daniel I Romanowicz Halicki) og som residensby for hans sønn Lev (eller Leo).<ref name="aschehoug1958" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lviv|url=http://snl.no/Lviv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-07-20|besøksdato=2022-03-13|språk=nb}}</ref> Ødelagt under kamper med mongolske styrker i 1261 og gjenreist i 1270.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Granzow, F.C. | utgivelsesår = 1898 | tittel = Geografisk Lexikon | utgivelsessted = [København] | forlag = Det Nordiske Forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040307008 | side = }}</ref> Jøder slo seg ned i byen på 1000-tallet og innvandret trolig fra [[Bysants]]. I senmiddelalderen innvandret jøder fra Vest-Europa, såkalte [[Askenaser|askenasi]].<ref name=":9" /> 

Fyrst Danylo av Galicja-Volhyna befestet en eksisterende bosetning og anla en borg på bakketoppen over byen. Bakgrunnen for befestningen av byen var oppløsningen av [[Kyivriket]] (også kjent som Kyiv-Rus) rundt år 1200 og fremveksten av flere etterfølgende fyrstedømmer. De østlige kirkesamfunnene var i krise blant annet etter [[Det fjerde korstog]]s rasering av [[Konstantinopel]] (1204) og mongolske styrkres inntok [[Kyiv]], den slaviske kirkens senter, i 1240. Danylo fremmet mål om forening av Kyivs kirkeprovins under den ortodokse kirke og Danylo var nominell storfyrste i Kyiv. Danylo allierte seg gjennom ekteskap med de katolske kongehusene i Østerrike, Polen og Ungarn. Danylo inviterte tyske håndverkere til Lviv og ønsket velkommen armenske kjøpmenn som drev handel med orienten. Jøder, tatarer og ungarere slo seg ned i byen. Den rutenske fyrsten ga de armenske og de tyske innbyggerne et visst selvstyre og delvis juridisk autonomi noe som blant annet gjorde det lettere å beholde skikker og religion. Lviv fikk preg av en enklave innenfor Galicja. Danylo ble etterfulgt av sin sønn Lev som sørget for å reise et romersk-katolsk til sin ungarsfødte kone Constantia. Danylos slekt døde ut i 1322 og Lviv ble en katolsk by i form av den lokale hersker og forbindelse til det katolske kongehuset i Polen.<ref name="Tscherkes" />

Byen tilhørte [[Polen-Litauen|Polen]] fra [[1339]] til [[1772]].
[[Fil:Lviv High Castle (Engraving).jpg|miniatyr|Lviv med borgen (fra 1200-tallet) fremstilt på 1600-tallet (borgen er nå ruin). Eldste spor av bebyggelse er fra rundt år 1000 i skråningen under borgen.<ref name="Zhuk" />]]
Lviv (polsk: ''Lwów''; tysk: ''Lemberg'') ble ifølge tradisjonen etablert av en fyrste på 1200-tallet. Arkeologiske undersøkelser tyder på at stedet har vært bebodd siden 500-tallet. Lviv ligger på vannskillet mellom [[Svartehavet]] og Østersjøen, og i [[middelalderen]] gikk handelsrutene mellom disse kystene gjennom Lviv. I Lviv møttes handelsfolk fra Østersjø-/Nordsjøområdet og handelsfolk fra Svartehavet og den nære østen. Før år 1000 lå Galicja rundt [[Kievriket]]s vestgrense. Etter oppløsningen av Kievriket ble fyrstedømmet [[Galitsj-Volynia]] dannet med Galicja i sentrum og Lviv ble hovedstad i 1270 eller rundt år 1300. Lviv kan ha overtatt som hovedstad etter at [[Halytsj]] (polsk: ''Halicz'') ble invadert av mongolske styrker i 1241. Statsdannelsen Galitsj-Volynia gikk i oppløsning midt på 1300-tallet da byen ble inntatt av [[Kasimir III av Polen]].<ref name="Hrytsak" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Mongol Invasion of South Rus’ in 1239–1240s: Controversial and Unresolved Questions|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2016.1200395|url=https://doi.org/10.1080/13518046.2016.1200395|dato=2016-07-02|fornavn=Alexander V.|etternavn=Maiorov|serie=3|språk=en|bind=29|sider=473–499|issn=1351-8046|besøksdato=2020-06-21}}</ref> Lviv var under polsk styre fra 1340  [[Kasimir III av Polen]] hærtok byen. I 1387 kom hele Galicja under polske styre.<ref name="Zhuk" /><ref name="aschehoug1958" /> Litauen tok samtidig kontroll over [[Kyiv]]-området.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Cappelens verdenshistorie | isbn = 8202049571 | isbn = 8202049598 | isbn = 8202049601 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905085 | side = }}</ref>
[[Fil:WLM - 2020 - Вірменський кафедральний собор - 02.jpg|miniatyr|Den armenske katedralen, påbegynt i 1330.]]
Politisk og militært fremsto Lviv på 1200-tallet som østlig utpost mot mongoler, [[tatarer]], osmaner og [[Kosakker|kossakker]]. På 1300-tallet var Lviv en [[romersk-katolsk]] by omgitt av ortodoks omland.<ref name="Czaplicka" /> På 1200-1300-tallet hadde byen ti ortodokse kirker og klostre, to eller tre armenske-apostoliske kirker og to romersk-katolske kirker. Byen var da hovedsakelig bygget av treverk med unntak av en del kirker bygget i stein med preg av både østlig og vestlig kristendom. Lviv var den østligste utbredelsen av [[gotisk arkitektur]] som ble spredt av den romersk-katolske kirken. Armenerne spilte en sentral rolle i Lvivs tidlig historie både kulturelt og økonomisk.<ref name="Zhuk" /> Byens rutenske/ukrainske, armenske, tyske, jødiske, ungarske, polske og tatariske innbyggere definerte seg utfra språk og religion snarere enn etnisitet og nasjon.<ref name="Czaplicka" />
[[Fil:Lwów, kościół O.O.Dominikanów.jpg|miniatyr|Den dominikanske kirken ble påbegynt i 1745 under ledelse av den polske ingeniøren Jan de Witte. Utført i [[barokk]] stil og likner på [[Karlskirche]] i Wien.<ref name="Zhuk" /> Opprinnelig romersk-katolsk, senere gresk-katolsk bruk. Postkort fra rundt 1910.]]
Lviv var i middelalderen en multietnisk by. Et kongebrev som tildelte byen rettigheter nevner blant annet [[armenere]], [[tatar]]er, jøder og «sarasenere». Sarasenere kan ha vært etniske tyrkere, arabere eller genovesere. I 1356 innførte den polske kongen et styresett for Lviv i henhold til [[Magdeburg-rettighetene]]. Byen fikk spesielle handelsprivilegier og styrket sin stilling som handelssenter. Under [[Polen-Litauen|polsk herredømme]] til 1772 var Lviv en befestet by og militært støttepunkt for riket. Byen, hovedsakelig bygget i tre, brant ned i 1572 og ble gjenreist i stein. På 1400-1500-tallet var omtrent en tredjedel av byborgerne handelsfolk og håndverkere involvert i handel mellom øst og vest. Omtrent halvparten av tilflytterne var tysk- og polskspråklige. Polske konger oppmuntret jøder og etniske tyske til å slå seg ned i byen. Blant tilflytterne var armenere, tsjekkere, [[vallakiere]] (rumenere), ungarere og grekere. Rundt 1600 hadde byen 30.000 innbyggere av disse var rundt 40 % etnisk polske, 8 % etnisk tyske,  8 % jøder, 7 % [[armenere]] og vel 20 % av byens innbyggere var etniske [[rutenere]] fra omlandet i Galicja. En samtidig forfatter skrev at de østlige folkene (moskovitter, tyrkere og ungarere) hadde lange klær, mens de vestlige (tyskere, italierne og spanjoler) hadde korte klær, og forfatteren var forbauset over at mange var kledd som sjøfolk så langt fra havet.<ref name="Hrytsak" />

Fra sent i middelalderen var Lviv en handelsby som ble stimulert av handelsruter mot [[Midtøsten]]. Mot vest gikk handelsruter til Krakow og Wien, mot øst gikk den gamle podolske veien som forbandt Krakow og Kyiv via Lviv. Mot nord gikk veier til Warszawa, Vilnius og Østersjøkysten; og mot sør var det veiforbindelse til Moldova og Balkan. Lviv vokste rundt disse handelsrutene fra byens sentrum. I løpet av 1300-tallet ble områder langs elven Poltva drenert og sentrum ble forskjøvet sørover (deler av elven ble på 1800-tallet overdekket og inkludert i byens avløpssystem). Med utgangspunkt i [[Magdeburg-rettighetene|Magdeburg-lovene]] ble de nye områdene langs elven regulert rådhuset sentralt plassert ved et rektangulært torg. På 1400-1500-tallet ble reist to bymur, en høy indre og en lavere ytre, med et 20-talls vakttårn og en borg (i tillegg til den opprinnelige borgen på bakketoppen). I 1527 ble den gotiske middelalderbyen rasert av en stor brann.<ref name="Zhuk" />

Rundt år 1500 var Lviv den største byen innenfor det området som ble Ukraina. Byen var da hovestad i provinsen ([[voivodskap]]) «Rus» som var  innlemmet i det polske kongeriket. Lviv var da en katolsk utpost i øst samtidig som den beholdt forbindelsen til den østslaviske kirkens hovedby, Kyiv.<ref name="Tscherkes" />

Den galisiske landsbygda i Lvivs omland var dominert av etniske [[rutenere]]. Den polske dominansen fra rundt 1550 førte til at den rutenske eliten til dels ble assimilert inn i polsk kultur. Katolikkene var de eneste som hadde fulle borgerretter i Lviv og de dominerte byen politisk, administrativt og kulturelt. Til rundt 1550 var etniske tyskere i flertall blant byborgerne med fulle rettigheter og det administrative språket var tysk. Latin ble vanlig som fellesspråk og blant katolikkene ble etnisk tyske i stor grad assimilert til polsk kultur blant annet gjennom ekteskap, slik at den katolske delen av byen fra rundt 1550 ble polskdominert. Ortodokse kristne (som grekere og vallakiere) ble i større grad integrert i rutensk kultur. Armenerne forble lengre en adskilt folkegruppe. Etter at en del ortodokse og armenske kirkesamfunn sluttet seg til pavekirken rundt år 1600 ble assimilering til polsk kultur enklere.<ref name="Hrytsak" />

På slutten av 1500-tallet var det flere jøder enn rutenere og armenere i Lviv. Jødene var adskilt fra den øvrige befolkningen, de hadde ikke borgerretter i Lviv og utestengt fra det politiske liv i byen. På den tiden var Lviv et sentrum for rutensk, jødisk og armensk kultur og bøker trykket i byen ble spredd over Øst- og Sentral-Europa. I løpet av 1600-tallet opplevde Lviv tilbakegang blant annet fordi handelsrutene i stor grad ble flyttet til havgående skip og på grunn av militære nederlag.<ref name="Hrytsak" />

[[Jan III Sobieski av Polen]] hadde hus i Lviv og brukte Lviv som utgangspunkt for militære ekspedisjoner blant annet til støtte for [[Slaget ved Wien|Wien mot osmanske styrker]].<ref name="Czaplicka" />

Etter Polen-Litauens tre delinger havnet Galicja under det [[Habsburgmonarkiet|habsburgske]] riket (Østerrike) og området mistet en god del av sin autonomi.<ref name=":9" /> 

=== Fra 1772 til 1918: Lemberg ===
{{se også|Slaget om Galicia}}
[[Fil:Galicia 1897 1.jpg|miniatyr|Kongedømmet Galicia med Lemberg (Lviv) omtrent i midten fra et engelsk atlas i 1897. [[Krakow]] helt i vest.]]
Fra 1772 til [[1918]] var den, under navnet Lemberg, [[hovedstad]] i det [[habsburg]]ske [[kongerike]]t «[[Galicia og Lodomeria]] og storhertugdømmet [[Krakow]] med [[hertugdømme]]ne [[Oświęcim |Auschwitz]] og Zator».<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 25), forlaget Press, Oslo 2018, ISBN 978-82-328-0201-2</ref> Det var [[Østerrike]]s største og nordligste provins fra [[1772]]<ref name="Ploetz">{{ Kilde bok | forfatter = Ploetz, Karl | utgivelsesår = 1989 | tittel = Verdenshistorien i årstall | isbn = 8290548206 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stromboli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808250 | side = }}</ref> til [[1918]]. Ved Polens første deling (1772) fikk Østerrike Lviv med omland.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Cappelens verdenshistorie | isbn = 8202049571 | isbn = 8202049598 | isbn = 8202049601 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905085 | side = }}</ref> Keiser [[Josef II]] satte særlig i Galicja i verk reformer inspirert av opplysningstidens ideer under keiserens enevelde. Han opphevet Magdeburg-reglene og satte inn et tysk/østerriksk byråkrati til erstatning for byrådet.<ref name="Zhuk" />
[[Fil:Темпль Львів.JPG|miniatyr|Den moderne tempel-synagogen i Lviv, fotografert i 1863, ødelagt av nazistene i 1941..]]
Reformer i det østerrikske imperium i siste del av 1800-tallet medførte at den tidligere maktesløse regionalforsamlingen (''diet'') fikk flere fullmakter særlig innenfor kultursektoren, utdanning, velferd og landbruk. Valgordningen favoriserte i utgangspunktet adelen og velstående polakker; flere valgreformer utvidet stemmeretten og allmenn stemmerett for menn over 25 år ble innført i 1907. Sentralmyndighetene utnevnte mellom 1848 og 1915 alltid en polakk til guvernør i Lviv. Den regional og lokale administrasjonen var dominert av polakker, et mindre antall etniske ukrainere hadde stillinger i forvaltning og rettsvesen. I 1870-1880-årene sørget den polske eliten for å «polonisere» grunnskolere og høyere utdanning. Polsk fortrengte langt på vei tysk språk i administrasjon og høyere utdanning. Etter protester ble ukrainsk språk innført ved noen professorater ved universitetet og en del grunnskoler/videregående skoler gikk over til å undervise på ukrainsk. Ved parlamentet i Wien arbeidet de polske for mer autonomi, mens etniske ukrainske utsendinger ønsket ikke autonomi for Galicja så lenge regionen var dominert av den polske eliten. De ukrainske representantene i Wien gikk inn for deling av Galicja i en polsk og en ukrainsk del.<ref>Mick (2016) s. 5-6</ref>

I 1870-årene fikk Lviv betydelig utvidet autonomi: Byen ble administrert av et bystyre valgt av byens velstående og utdannede borgere. I 1913 hadde bare 15.800 av innbyggerne stemmerett og bystyret var dominert av polakker. Før 1914 var det ingen etniske ukrainere i bystyret som da hadde 15 jødiske representanter av totalt 100. På siste del av 1800-tallet ble Lviv en moderne by med profesjonell forvaltning, moderne infrastruktur som gasslys, trikker og elektrisitet.<ref>Mick (2016) s. 6</ref> 
[[Fil:Biskupi greckokatoliccy 1927 Lwów.jpg|miniatyr|Biskoper i den ukrainske gresk-katolske kirke under møte i Lviv, 1927. Erkebiskop [[Andrej Sjeptytskyj]] foran.]]

Politiske liberalisering på slutten av 1800-tallet gjorde det mulig for polakker, jøder og ukrainere å fremføre offentlig sitt syn på utviklingen av byen og staten. Den polske eliten hadde problemer var usikre på om den polske nasjonen inkluderte alle som bodde innenfor det historiske [[Polen-Litauen]] (og dermed omfattet jøder, litauere, ukrainere og belarusere) eller om den polske nasjonen begrenset seg til polsktalende romersk-katolske. Rundt 1900 gjorde den nasjonalistiske stemningen i andre etniske grupper at den polsk eliten anså den polske nasjon innsnevret til den siste varianten med åpning for at belarusere og ukrainere, som på grunn av sin underlegne kultur, kunne bli tatt opp i den polske. Noen jøder ble ivrige polske nasjonalister, mens mektige politikere i det polske nasjonaldemokratiske partier anså jødene som fremmede som ikke kunne bli ekte polakker. En del av den gresk-katolske eliten anså seg selv som etniske rutnere tilhørende den polske nasjon, mens en rutensk nasjonalbevegelse insisterte på et skille mellom rutenere og polakker. En variant av den rutenske nasjonalbevegelsen som også trakk skille mot ukrainere fikk tilslutning blant et mindretall først og fremst i [[Karpatene]]; en «russofil» variant som betraktet rutenere/ukrainere som en gren av den russiske nasjon hadde en viss innflytelse rundt 1880 blant annet med eget parti. Den russofile bevegelsen ble støttet av russiske myndigheter og av den russisk-orotodoske kirke, og ble motarbeidet av østerrikske sentralmyndigheter.<ref>Mick (2016) s. 6-7</ref>

Fra rundt 1890 gikk de ukrainskorienterte nasjonalistene forbi de russofile blant de gresk-katolske. I byer som Lviv ble de gresk-katolske integrert i det polske, mens på landsbygda ble romersk-katolske bønder integrert i den ukrainsk-språklige kulturen. Bøker og aviser på ukrainsk ble utgitt, og de ukrainskorienterte stiftet kooperativer, leseklubber og sportsklubber; en ukrainsk-språklig offentlig vokste frem i det østlige Galicja. Erkebiskop [[Andrej Sjeptytskyj]] støttet de ukrainske nasjonalistene. Ukrainske nasjonalister betraktet russofile og etnisk polske som det største hinderet for ukrainsk nasjonsbygging i Øst-Galicja. Noen foreldre sendte barna til tyskspråklig skole for å unngå polskspråklige. Den 20. januar 1906 samlet 40.000 etniske ukrainske (hovedsakelig bønder) seg i Lviv til støtte for reform av valgordningen til parlamentet i Wien.<ref>Mick (2016) s. 7-8</ref>
[[Fil:Herman Diamand.jpg|miniatyr|Herman Diamand fra Lviv var en sosialdemokratisk politikere av jødisk bakgrunn, han var innvalgt i det østerrikske parlamentet og i det polske ([[Sejm]]).]]

De jødiske innbyggerne hadde ikke en bestemt nasjonal tilhørighet. Lvivs jødiske borgere var overrepresenterte både blant de rikeste og de fattigste i byen. I mellomkrigstiden var rundt ⅓ av byens advokater og kjøpmenn jødiske. De assimilerte jødene utgjorde et mindretall og skilte seg ytre seg ikke fra etnisk polske: de snakket polsk og gikk i det polske teateret. Flertallet av jødene holdt fast ved de østjødiske tradisjonene blant annet med karakteristisk antrekk, skjegg og frisyre, og mange var blant byens fattigste.<ref>Mick (2016) s. 9</ref>

Grensene mellom de etniske gruppene var til dels uklare. Noen gresk-katolsk identifiserte seg med Polen, noen romersk-katolsk bønder snakket ukrainsk og noen polske nasjonalister gikk i synagogen. Noen identifiserte seg ikke med en bestemt nasjonalitet og på spørsmål oppga de religion eller hjemsted som nasjonalitet. Ekteskap mellom romersk-katolske og gresk-katolske var vanlig; ekteskap mellom kristne og jøder var sjelden.<ref>Mick (2016) s. 9</ref>

Fra rundt 1880 sto polske og ukrainske nasjonalister mot hverandre, der moderate politikere på begge sider arbeidet for kompromiss og politiske allianser ble dannet på tvers av etniske skillelinjer. Konservative polske godseiere gikk i allianse med russiskorienterte ukrainere noe som fortrengte ukrainskorienterte i parlamentet i Wien (''Reichsrat''). Guvernør Andrzej Potocki støttet alliansen og ble myrdet av studenten Myroslav Sichynskyj som ble en ukrainsk folkehelt. Den etterfølgende guvernøren, Michał Bobrzyński, la seg på en annen linje enn Potocki og motarbeidet de russofile og samarbeidet med moderate ukrainske politikere. Samarbeidet ledet til avtale om opprettelse av et ukrainsk universitet i Lviv og andre ukrainske skoler og økt antall ukrainere i regionalforsamlingen. Romersk-katolske biskoper protesterte mot avtalen og Bobrzyński ble tvunget til å gå av. På grunn av krigen ble avtalen aldri iverksatt. Sentralmyndigheten i Wien støttet de ukrainskorientert som motvekt mot de polsk- og russiskorienterte.<ref>Mick (2016) s. 9-10</ref> 

I Russland ble de østlige Galicja regnet som aktuelt russisk ekspansjonsområde. Nasjonalister i Russland mente at ukrainere ikke var et eget folk, bare «smårussere» som var en gren av det russiske folk. Østerrikske myndigheter rettsforfulgte noen russiskorienterte for forræderi. Ukrainskorienterte politikere fremholdt i den forbindelse at det ikke fantes russere i Østerrike-Ungarn, bare ukrainere.<ref>Mick (2016) s. 10</ref>

Galicja og Lodomeria var det største kronlandet i det habsburgske riket og inkluderte voivodskapene Ruthenia og Belz med overveiende rutensk befolkning. Lviv ble hovedstad. De østerrikske herskerne hadde ambisjoner om å modernisere regionen og hovedstaden Lviv. [[Brody]] hadde blitt den viktigste handelsbyen mens [[Przemyśl]] hadde blitt den militært viktigste byen. Lviv ble et igjen en viktig handelsby da det ble anlagt jernbane fra Wien til Russlands havnebyer. Fra 1772 til første verdenskrig økte Lvivs befolkning fra 29.000 til 212.000. Galicja forble en av de fattigste, minst industrialiserte og tettest befolkede landbruksregionene i Europa. Da Galicja fikk selvstyre i 1867 vokste det opp mange sentrumsfunksjoner innenfor administrasjon og utdanning i Lviv og byen mottok en del statlige investeringer.<ref name="Hrytsak" />

Den jødiske befolkningen i Galicja økte fra 200.000 i 1800 til 450.000 i 1857 samtidig som mange utvandret til Ungarn. Den jødiske befolkningen var konsentrert i det østlige Galicja. Jødene var for en stor del fattige. Fra 1891 til 1914 utvandret 320.000 jøder fra Østerrike-Ungarn til USA, av disse var 85 % fra Galicja. I tillegg flyttet mange jøder til større byer og Wien. Under første verdenskrig var det harde kamper i området og 400.000 jøder fra Øst-Galicja flyktet vestover. I november 1918 ble et stort antall jøder massakrert av polske soldater. Dårlige økonomiske utsikter og diskriminering styrket den sionistiske bevegelsen og et økende antall barn gikk i mellomkrigstiden på en av de mange hebraisk-skolene i Galicja.<ref name=":9" />

====Skiftende herredømme====
Mellom september [[1914]] og juli [[1944]] skiftet byen hender syv ganger.<ref>Mick (2016) s. 1.</ref> I september 1914 sto et stort slag ved Lviv og russiske styrker inntok byen og tvang østerrikske styrker ut av Galicja. Tyske styrker inntok Lviv sommeren 1915 og rykket videre mot Warszawa, Vilnius og Riga. I juli 1917 innledet den provisoriske russiske regjering offensiv med sikte på å gjenerobre Lviv; den russiske hær gikk i oppløsning etter tysk motangrep.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Chr. A.R. | utgivelsesår = 1988 | tittel = De store krigene | isbn = 8252511988 | isbn = 8252511759 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Winter, Jay Murray | utgivelsesår = 1993 | tittel = En verden går under 1914-1918 | isbn = 8203170323 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608011 | side = }}</ref> Under første verdenskrig het byparken ''Stadtpark'' og lå rundt ''Landtagsgebäude'', [[parlament]]et i Galicja, [[Østerrike-Ungarn]]s østligste [[provins]]. Ti år senere lå parken på samme sted, men nå i Polen, og byparken het Park [[Tadeusz Kościuszko|Kościuszki]]. Parlamentet var borte, men bygningen lå der fremdeles og rommet nå Jan Kazimierz-[[universitet]]et. Sommeren [[1941]], da [[Generalguvernementet]] overtok byen, ble språket tysk igjen, parkbenkene [[arianisering|arianisert]] og stod nå i ''Jesuitengarten'' (= [[Jesuitt]]hagen). Senere har parken fått navnet Ivan Franko-parken,<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 25-26)</ref> oppkalt etter en ukrainsk forfatter<ref>https://www.britannica.com/biography/Ivan-Franko</ref> som også har gitt navn til universitetet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timeshighereducation.com/world-university-rankings/ivan-franko-national-university-lviv|tittel=Ivan Franko National University of Lviv|besøksdato=2022-02-18|dato=2021-11-17|språk=en|verk=Times Higher Education (THE)}}</ref>

=== Polen og Ukraina ===
I [[1918]] ble Vest-Galicja en del av den nye [[Polen|polske]] staten, mens den [[Ukraina|ukrainske]] befolkningen i Øst-Galicja erklærte uavhengighet som den vest-ukrainske republikk i Lviv i 1918. Etter et kort mellomspill som uavhengig, drev polske styrker de ukrainske styrkene ut av Lviv<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Lviv-Ukraine|tittel=Lviv {{!}} Ukraine {{!}} Britannica|besøksdato=2022-03-13|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> og også den østlige delen av Galicja ble en del av Polen<ref name="aschehoug1958" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Leitzinger, Antero | utgivelsesår = 1996 | tittel = Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan | isbn = 8270102555 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569 | side = }}</ref> som følge av [[Riga-freden]] i 1921 og dette fikk internasjonal godkjennelse i [[1923]].<ref name="Aschehoug" /> Da Galicja kom under Polen ble ukrainsk nasjonalisme undertrykket.<ref name="Kolsto" /> 

Den etnisk ukrainske befolkningen i Galicja utgjorde etter dette rundt 15 % av det nye Polens befolkning.{{tr}} I mellomkrigstiden var 60 % av befolkningen [[ukrainere|etnisk ukrainsk]], mens 25 % var etnisk polske og 10 % var jødiske. På denne tiden var rundt 20 % av alle etniske ukrainere borgere av [[Polen]], som var en multietnisk stat der etniske ukrainere og andre minoriteter ble diskriminert.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:|publikasjon=East European Politics and Societies|doi=10.1177/0888325419831351|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0888325419831351|dato=2019-09-16|fornavn=Grzegorz|etternavn=Rossoliński-Liebe|språk=en|besøksdato=2020-11-06|issn=0888-3254}}</ref>

=== Fra 1919 ===
{{se også|Invasjonen av Polen|Sovjetunionens invasjon av Polen}}
[[Fil:Lviv. September 1939.jpg|miniatyr|Tyske og sovjetiske soldater sammen i Lviv etter byen ble erobret i september 1939.]]
[[Fil:Lwow Ghetto (spring 1942).jpg|miniatyr|Gettoen i Lviv (1942). De fleste jødene i byen ble drept under [[holocaust]].]]
[[Fil:Lwów, ul.Kazimierzowska, 1944.jpg|miniatyr|Sovjetiske stridsvogner på Horodotska-gaten, Lvivs hovedgate, 1944.]]
Samme dag som [[Versaillestraktaten]] ble underskrevet i [[1919]], ble den polske minoritetstraktaten signert. Den var påtvunget landet for å sikre polske [[minoritet]]ers [[borgerrettighet]]er. Artikkel 4 i [[traktat]]en fastslo at enhver født i Lviv før avtalen ble signert i 1919, var å anse som polsk borger, «''ipse facto'' og uten formaliteter». Man trengte ikke å fylle ut noe søknadsskjema.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 50)</ref> Etter [[første verdenskrig]] ble Lviv og omland del av [[Polen]]. I 1931 var det 639.000 jøder i Galicja, 9 % av befolkningen, og de fleste bodde i byer eller små [[Shtetl|''shtetls'']]. Mellomkrigstiden var preget av en sekularisering og modernisering av det jødiske samfunnet i Galicja, og mange jøder identifiserte seg mer med polsk kultur enn med den konkurrerende ukrainske.<ref name=":9" />

I september [[1934]] [[annullering|annullerte]] den polske [[utenriksminister]]en [[Józef Beck]] minoritetstraktaten i en tale til [[Folkeforbundet]], og [[jøder]] og andre polske minoriteter ble dermed [[statsløs]]e.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 64)</ref>

===Andre verdenskrig===
{{se også|Invasjonen av Polen}}
I [[1939]] ble [[okkupasjon|okkupert]] og annektert av [[Sovjetunionen]]. 

Polens sørøstlige hjørne med Lviv grenset til det nøytrale Romania, og for polske myndigheter fremstod derfor området som en potensiell flukt- eller forsyningsrute. På grunn av denne strategiske beliggenheten, og fordi byen var ansett som Polens siste sjanse mot overmakten, ble Lviv forsvart med alle midler.<ref>Moorhouse, R. (2019). ''First to Fight: The Polish War 1939.'' Random House.</ref> Byen ble omringet av tyske styrker [[14. september]] 1939 etter [[invasjonen av Polen]] to uker før. Sovjetiske styrker angrep [[17. september]], og den [[22. september]] overga polske styrker byen til sovjetiske styrker. Polske [[offiser]]er og [[menig]]e ble [[internering|internert]] i Sovjetunionen, og mange av offiserene ble henrettet i [[Katyn-massakren|Katyn]].<ref name="Tscherkes">{{Kilde artikkel|tittel=Stalinist Visions for the Urban Transformation of Lviv, 1939–1955|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=https://www.jstor.org/stable/41036816|dato=2000|fornavn=BOHDAN|etternavn=TSCHERKES|bind=24|sider=205–222|issn=0363-5570|besøksdato=2022-04-06}}</ref><ref>Williamson, D. G. (2011). ''Poland betrayed: the Nazi-Soviet invasions of 1939''. Stackpole Books.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348086|tittel=Den annen verdenskrig. 2 : Lynkrigen i Polen : september 1939|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|isbn=8240105114|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1987}}</ref> Lviv lå øst for delelinjen i henhold til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]s hemmelige tillegg, og ble underlagt Sovjetunionen. Restene av den polske armeen – opp mot 100&nbsp;000 soldater – gikk over grensen til Romania sammen med [[Ignacy Mościcki|president Mosciki]] og [[Edward Rydz-Śmigły|marskalk Rydz-Smigly]].<ref name="Baalsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Baalsrud, Terje  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne | isbn = 8274710134 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061104086 | side = }} </ref>

Før andre verdenskrig hadde byen hatt nær 100.000 jødiske innbyggere og 50.000 etniske ukrainere, mens etniske polske var i flertall med 157.000 innbyggere.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=The Lviv Pogrom of 1941: The Germans, Ukrainian Nationalists, and the Carnival Crowd|publikasjon=Canadian Slavonic Papers|doi=10.1080/00085006.2011.11092673|url=https://doi.org/10.1080/00085006.2011.11092673|dato=2011-06-01|fornavn=John-Paul|etternavn=Himka|serie=2-4|bind=53|sider=209–243|issn=0008-5006|besøksdato=2022-03-13}}</ref> I slutten av 1939 var det 150.000–200.000 jøder i byen<ref name=":2" />; omkring halvparten var flyktninger fra den tysk-okkuperte delen av Polen.

I juni 1941 invaderte [[Nazi-Tyskland]] Sovjetunionen, og innen kort tid ble Lviv okkupert. Den tyske okkupasjonsmakten oppmuntret etniske ukrainere til å gå til angrep på jøder, og i juli 1941 startet den ukrainske sivilbefolkningen [[pogrom]]er – en drapsbølge som alene kom til å koste flere tusen jøder livet. Da ukrainsk hjelpepoliti begynte å arrestere jøder om morgenen [[25. juli]] 1941, gikk sivilbefolkningen samtidig løs på dem ute i gatene.<ref>{{Kilde www|url=https://rarehistoricalphotos.com/jewish-woman-chased-men-youth-armed-clubs-lviv-pogroms-1941/|tittel=Jewish woman chased by men and youth armed with clubs during the Lviv pogroms, 1941|besøksdato=2022-02-18|dato=2016-10-15|språk=en-US|verk=rarehistoricalphotos.com|forlag=Rare Historical Photos}}</ref> I starten skjedde overgrepene for det meste med tyskerne som tilskuere, men da [[SS]] ''[[Einsatzgruppe]]r'' ankom byen, iverksatte de selv [[massemord]] på jøder. I september samme år ble byen gjort til en del av [[Generalguvernementet]] under [[Hans Frank]].<ref name="aschehoug1958" /> Jødene ble utover høsten stuet sammen i en ghetto. I mars 1942 begynte den tyske okkupasjonsmakten å deportere jødiske innbyggere fra ghettoen til [[Bełżec (utryddelsesleir)|utryddelsesleiren Bełżec]].<ref name=":1" /><ref name=":3" /> Krigen nådde igjen byen i 1944, da de framrykkende sovjetiske styrkene erobret den etter harde kamper mot aksemaktenes styrker. Rundt 1 % av jødene fra Lviv overlevde krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/ukrainian-city-remembers-slain-jews-on-holocaust-anniversary/|tittel=Ukrainian city remembers slain Jews on Holocaust anniversary|besøksdato=2022-03-13|dato=2018-09-02|fornavn=Vanessa|etternavn=Gera|etternavn2=R|fornavn3=y|etternavn3=Herschaft|fornavn4=Yevhen|etternavn4=Kravts|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref><ref name=":2" /> 

I Galicja ble 92 % av etnisk polske innbyggere fordrevet (eller drept), og i Volhyna ble 98 % av polske fordrevet eller drept i forbindelse med andre verdenskrig. I vestlige Galicja som forble del av Polen ble 95 % av etniske ukrainere fordrevet (eller drept). I alle disse områdene ble minst 97 % av jødene drept.<ref>{{Kilde bok|url=https://brill.com/view/title/27873|tittel=Undigested Past: The Holocaust in Lithuania|etternavn=Voren|fornavn=Robert van|dato=2011|utgiver=Brill|isbn=978-94-012-0070-7|språk=en|doi=10.1163/9789401200707|side=162}}</ref> Nesten alle jødiske innbyggere i Lviv ble drept, etnisk polske ble for en stor del fordrevet av sovjetiske myndigheter, og mange etniske russere innvandret etter krigen.<ref name=":3" /><ref>Mick (2016) s. 1.</ref>

=== Etter andre verdenskrig ===
Etter andre verdenskrig ble byen en del av den ukrainske [[sovjetrepublikk]]en, i likhet med resten av Galicja. Lviv ble et vestlig utpost i Sovjetunionen hvorfra satelittstatene i Øst-Europa ble overvåket. Det var stor tilflyttning fra andre deler av Sovjetunionen hovedsakelig etniske russiske slik at byen fikk en betydelig minoritet tilflyttede russere, den russiske andelen i byen gikk deretter jevnt ned fra rundt 1960. Byens tidligere kulturelle mangfold forsvant for en stor del etter at den ble sovjetisk og industrialisert, og den ble raskt en vanlig sovjetisk by. Siden Sovjetunionens oppløsning har byen vært en del av Ukraina. I 1989 var 80 % av byens innbyggere etniske ukrainere med [[ukrainsk]] som morsmål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=National Identities in Post-Soviet Ukraine: The Case of Lviv and Donetsk|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=https://www.jstor.org/stable/41036741|dato=1998|fornavn=YAROSLAV|etternavn=HRYTSAK|bind=22|sider=263–281|issn=0363-5570|besøksdato=2022-03-13}}</ref><ref name="Czaplicka" /><ref name="Tscherkes" />

=== Ambassadeevakuering i 2022 ===
I februar 2022 flyttet flere vestlige land midlertidig sine ambassader fra Kyiv til Lviv, på grunn av frykt for en russisk invasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/02/14/usa-flytter-ambassaden-fra-kiev-til-lviv/|tittel=USA flytter ambassaden fra Kiev til Lviv|besøksdato=2022-02-18|dato=2022-02-14|fornavn=NTB nyheter|etternavn=|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www| url=https://www.tv2.no/a/14587069/| tittel=Storbritannia flytter ambassaden fra Kyiv - Norge følger situasjonen| besøksdato=2022-02-18| dato=2022-02-18| språk=no| verk=TV 2| arkiv-dato=2022-02-18| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220218231803/https://www.tv2.no/a/14587069/| url-status=død}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/18/ukraine-russia-lviv-war/| tittel=Ukraine’s Lviv becomes ‘western capital’ as some diplomats leave Kyiv| dato=2022-02-18| forfatter=David L. Stern| utgiver=The Washington Post| besøksdato=2022-02-19| språk=en_US| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220224074723/https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/18/ukraine-russia-lviv-war/| arkivdato=2022-02-24| url-status=død}}</ref> Denne invasjonen kom den 24. februar, og i dagene etter ble Lviv et sentrum for flyktningstrømmen mot [[Polen]].