Redigerer Loke (avsnitt)

==== ''Loketretten'' ====
[[Fil:Loki taunts Bragi.jpg|thumb|«Loke håner Brage» (1908) av W. G. Collingwood.]]
[[Loketretten]] (norrønt ''Lokasenna'') er et av diktene i ''[[Den eldre Edda]]'', og er sentrert rundt et ølgilde på bunnen av havet hos [[Æge]]. Alle æsene er der: [[Odin]] og [[Frigg (gudinne)|Frigg]], [[Brage]] og [[Idunn]], [[Njord]] og [[Skade]], [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og andre. Loke kommer uanmeldt og lager ugagn, først dreper han Æges tjener Fimafeng. Æsene blir rasende og driver Loke til skogs før de fortsatte å drikke, men Loke kommer tilbake og går i hallen. Her begynner han å skjelle ut æsene, den ene etter den andre, og beskylder dem for å være [[nid]]inger, være falske, drive [[hor]] og annet. Den litterære framstillingen er at Loke har to strofer hvor han håner den enkelte, og det blir så svart to strofer:<ref>Sitatene fra Loketretten er fra ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 82-91 i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse.</ref>

* Brage ble kalt for «benkjepryda», den som pryder benken, kun modig så lenge han sitter, og er ellers feig og svak.
* Idunn ble beskyldt for å drive hor: ''«ikkje eg veit / møy så manngal som du»''.
* [[Gjevjon]] blir anklaget for at hennes kjærlighet er til salgs.
* Frigg ble beskyldt for å ha gått til sengs med Odins brødre [[Vilje og Ve]]: ''«du er Fjorgyns dotter, / og du støtt var ei mannkjær møy».''
* Frøya fikk høre at hun har gått til sengs med alle tilstedeværende, inkludert sin bror Frøy: ''«kvar ås og kvar alv / som er inne her er»'' og ''«trollkjerring er du, / med svikråder er du sprengd; / med bror din i lag»''.
* Njord ble kalt for intet mer enn et gissel for [[vanene]], og at hadde avlet barn med søsteren: ''«med syster du slik / en son du fekk».''
* [[Ty]] er mindreverdig da han bare har en hånd igjen etter at [[Fenrisulven]] glefset i seg den ene: ''«du bar aldri byrdi for to; / høgre handi di, / ho mun eg nemne».''
* Frøy er levnet liten ære da han kjøpte kjærlighet for gull og ga fra seg sverdet sitt.
* [[Heimdall]] er ynkelig: ''«du lyt alltid stande / stiv i ryggen / og vera vaktmann for gudar»''.
* Og Odin er anklaget for å oppføre seg «usselt» og «umandig» ved å drive [[seid]] i form av en kvinne, bortimot den verste man kan kalle noen i det norrøne samfunnet i [[tidlig middelalder]].

Først når [[Tor]] kommer til og truer med å slå Loke ihjel med hammeren flykter Loke til skogs.

Festen i ''Loketretten'' kan tolkes som et forsøk på fred mellom æser og jotner, men mislykkes på grunn av Lokes innblanding. Gudenes dominans er i ferd med å gå i oppløsning, og ufred under gildet er et endetegn på Ragnarok. Mens Loke i andre fortellinger opptrer i til dels muntre eventyr, er han både hatsk og uforsonlig beskrevet her. Han spår i tillegg sin egen skjebne:

:''«Om gudane triv meg,''
:''og dei bind meg med tarmom''
:''til kaldlege sonen, på sverd:''
:''den fyrste og siste''
:''var eg framme i striden''
:''den gongen me Tjatse treiv.»'' (vers 50)

Som nevnt over er dette også Lokes straff, ikke bare for fornærmelsene i Æges ølhall, men for drapet på [[Balder]]. Gro Steinsland nevner at alderen på ''Loketretten'' har vært omdiskutert, og en holdning hevder at det må ha blitt komponert opp mot kristen tid grunnet den rå og respektløse utskjellingen av gudene. Andre har ment at latteren er et velkjent virkemiddel i norrøn hedendom, noe som gjør at diktet er genuint hedensk.<ref>Steinsland: ''Norrøn religion: Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 233</ref>