Redigerer Lisboa-traktaten (avsnitt)

== Innhold ==
Lisboa-traktaten beholdt de fleste institusjonelle delene av forfatningstraktaten: En fast [[Presidenten for Det europeiske råd|EU-president]], en EU-[[utenriksminister]], samme fordeling av plassene i parlamentet og en setning om utmeldelse av EU.

På den annen side inneholdt Lisboa-traktaten ikke statslignende ordet «[[forfatning]]». Referanser til EU-symboler som hymne, flagg, nasjonalsang og motto ble også fraværende. Traktaten sier heller intet om at EU-lovgivningen har forrang fremfor nasjonal lovgivning. Det ble tidligere foreslått å erstatte de nåværende [[Forordning (Den europeiske union)|forordning]]er og [[EU-direktiv|direktiv]]er med betegnelsen lov.

Traktaten gir landene en mulighet for å stå utenfor EU-samarbeidet på områder som politi og kriminallovgivning, etter ønske fra [[Storbritannia]].<ref name="blueprint">{{Kilde www|url=https://euobserver.com/institutional/24317|tittel=EU treaty blueprint sets stage for bitter negotiations|besøksdato=2020-10-18|språk=en|verk=EUobserver}}</ref> Maktfordelingen mellom medlemsstatene og unionen er gjort klarere ved å fastslå at der er snakk om en toveisprosess, og at det også kan bli fjernet suverenitet fra unionen og tilbake til nasjonalstatene.

=== Stemmevekt ===
Et [[kvalifisert flertall|kvalifisert eller dobbelt flertall]] utgjør, ifølge den gjeldende [[Nice-traktaten]], støtte fra 258 av 345 stemmer i [[ministerrådet|EUs ministerråd]].

Dette flertallet tilsvarer stemmer fra 74 % av medlemslandene, men representerer bare 62 % av EUs borgere. De fire landene med flest innbyggere, [[Tyskland]], [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Italia]] har 29 stemmer, mens [[Spania]] og [[Polen]] har 27 stemmer.

I [[Traktaten om en forfatning for Europa|Forfatningstraktaten]] ble det kvalifiserte flertallet forsøkt endret til å utgjøre stemmer fra 55 % av medlemslandene, som representerer 65 % av EUs borgere. Alle 27 EU-land, bortsett fra [[Polen]], ønsket også en slik endring i Lisboa-traktaten.<ref>[http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601085&sid=anGkcVsxGwYo&refer=europe Bloomberg, James G. Neuger, 18. juni 2007: «Merkel Sees Snags Over EU Treaty as Poland Holds Firm (Update1)»] {{Wayback|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601085&sid=anGkcVsxGwYo&refer=europe |date=20070930035105 }}</ref> Polen ønsket i stedet et [[kvadratrot]]system som utjevner vekten av stemmer mellom de største og minste landene.

Den tyske regjeringen gikk til slutt med på å forhandle med Polen, og toppmøtet endte i et kompromiss den 23. juni 2007.<ref>[http://euobserver.com/?aid=24315 EU Observer, Renata Goldirova, 20. juni 2007: «Germany gives ear to Poland in Reform Treaty talks»]</ref> De nåværende stemmereglene fra [[Nice-traktaten]] beholdes fram til 2014. I overgangsperioden 2014&ndash;2017 gjelder de nye reglene med flertall fra 55 % av medlemslandene og 65 % av EUs befolkning, men åpner for unntak. Unntakene opphører i 2017.
 
I 2014 trer også en ny versjon av [[Ioannina-kompromisset]] fra 1994 i kraft. Det vil gi små land muligheten til å gjenoppta drøftelser av EU-avgjørelser, som landet misliker.<ref>[http://euobserver.com/9/24343 EU Observer, Honor Mahony, 23. juni 2007: «EU leaders scrape treaty deal at 11th hour»]</ref>

=== Charter for grunnleggende rettigheter ===
{{Hovedartikkel|Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter}}
[[Fil:01CFREU-Preamble-crop.jpg|thumb|EUs charter for grunnleggende menneskerettigheter]]
Det 54 artikler lange ''Charter for grunnleggende rettigheter'' omtaler EU-borgernes politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. I [[Traktaten om en forfatning for Europa|Forfatningstraktaten]] var disse rettighetene integrerte i traktaten, og var [[jus|juridisk]] bindende.<ref name="Guardian">[http://www.guardian.co.uk/eu/story/0,,2108024,00.html The Guardian, Mark Tran, 21. juni 2007: «How the German EU proposals differ from the constitution»]</ref>

Lisboa-traktaten refererer til dette charteret, uten at EF-domstolen kan tvinge EU-land til å endre deres lovgivning.<ref name="LinkDossier">[http://www.euractiv.com/en/future-eu/eu-search-new-treaty/article-163412 LinksDossier: «EU in search of a new Treaty»] {{Wayback|url=http://www.euractiv.com/en/future-eu/eu-search-new-treaty/article-163412 |date=20070823143254 }} EurActiv.com 26. april 2007</ref> [[Storbritannia]] nektet å akseptere at dette charter skulle påvirke eller overprøve britisk lovgivning. [[Polen]] fikk tilføyd en setning om at det ikke vil påvirke de nasjonale regjeringers makt innenfor «offentlig moral og familien».

=== Europakommisjonen ===
Det nåværende antallet på 27 [[Europakommisjonen#Kommissærer|EU-kommissær]] beholdes etter at Irland fikk stoppet et forslag om å redusere antallet fra 2014.

=== Fast president ===
Det ble innførte at EU-toppmøtene skulle ledes av en fast president – [[Presidenten for Det europeiske råd]] – for 2 1/2 år av gangen. Alle øvrige EU-ministermøter skulle fortsatt ledes av en minister fra det landet som har [[formannskapet for Rådet]]. Formannskapet skulle fortsatt roteres hvert halve år.

=== Utenrikspolitikk ===
Traktaten innførte en fast «utenriksminister», kalt [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]]. Representanten skulle lede utenriksministermøter og ville også bli nestformann for [[Europakommisjonen]].

Storbritannia var motstander av å utvide EUs innflytelse i utenrikspolitikken. EF-domstolen vil nå ikke ha jurisdiksjon på dette området. Kommisjonen og Parlamentet fikk heller ikke den utenrikspolitiske makt som de var tiltenkt gjennom forfatningstraktaten. Storbritannia ønsket dessuten at den felles utenriksministerens diplomatiske betjening skulle bestå av nasjonale og ikke EUs embedsmenn.<ref name="blueprint"/> Traktaten fastslo således flere steder at den ikke gir EU større utenrikspolitisk makt.

=== Justispolitikk og politi ===
Storbritannia ønsket ikke å delta i EU-samarbeidet på det justispolitiske området og heller ikke delta i politisamarbeidet. Storbritannia fikk dermed et forbehold som liknet om det danske [[Opt-out i EU|rettsforbeholdet]]. Storbritannia skulle selv bestemme  om landet på et senere tidspunkt ville tilslutte seg EU-lovgivningen på dette området.

=== EU som juridisk person ===
Lisboa-traktaten innførte EU som en juridisk person.<ref name="bpb.de"/>

=== Nasjonalforsamlingene ===
Lisboa-traktaten styrket de nasjonale parlamentenes rolle i EUs beslutningsprosess noe ved å gi dem åtte, ikke som tidligere seks, uker til å gjennomgå Europakommisjonens lovforslag før behandlingen av disse fortsetter i EUs lovgivende forsamlinger.

=== Det europeiske borgerinitiativet ===
[[Det europeiske borgerinitiativet]] ble innført ved Lisboa-traktaten. Dersom én million [[Unionsborgerskap|borgere]] i EU skriver under, kan de tvinge Europakommisjonen til å fremsette et lovforslag.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/law/have-your-say_da|tittel=Giv din mening til kende om EU's politikker {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-10-18|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

=== Utvidelse ===
Den nye traktaten inneholder formuleringer om at kommende medlemsland skal overholde EU-samarbeidets verdier dersom de ønsker å være medlem av unionen.

Et nederlandsk forslag om å bevare kriterier for ytterligere utvidelser i den nye traktaten har ikke blitt fullt ut implementert siden man fryktet at forslaget ville føre til dommer hos EF-domstolen, som dermed vil få det siste ordet om hvem som vil kunne innlemmes i EU, og ikke politikerne.<ref name="blueprint"/>

Under toppmøtet i juni 2007 lyktes det den nederlandske statsminister [[Jan Peter Balkenende]] å sikre visse opptagelseskriterier i traktaten. Kriteriene gjør det vanskeligere for land som gjerne ønsker å være medlemmer å få sine søknader godkjent, siden de gir mer makt til de nasjonale parlamentene fremfor kommende EU-lovgivning.

=== Uttreden ===
Lisboa-traktaten har en klausul, artikkel 50, som gir hver medlemsstat rett å tre ut av unionen.