Redigerer Landsorganisasjonen i Norge (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Etterkrigstidens markante vekst i LOs medlemstall og organisasjonens tette bånd til [[Arbeiderpartiet]] gjorde LO til en viktig politisk pådriver for å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene for sine medlemmer. Særlig markerer den første [[arbeidsmiljøloven]] i 1977 en viktig milepæl for den organiserte arbeiderbevegelsen. Men også [[ferieloven]] av 1964, prinsippet om [[dagpenger]] under sykdom, [[likelønn]] og [[avtalefestet pensjon]] er viktige markeringer som ofte fremheves av LO.
Etterkrigstiden var også preget av maktkamp og splittelse i LO. Arbeiderpartiet og [[Norges kommunistiske parti]] (NKP) hadde ulike holdninger til [[den kalde krigen]]. Under LO-leder [[Konrad Nordahl]] var Ap og NKP i 1945 i forhandlinger om å danne et felles parti. Rett etter krigen var NKP populære på grunn av sitt motstandsarbeid mot [[nazisme]]n, og vant flere viktige posisjoner i LO. Forholdet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Vesten]] gjorde imidlertid at flere i Arbeiderpartiet var skeptiske til kommunistene, og forsøkte å hindre dem i å få posisjoner i LO på grunn av dette. Dette førte til konflikter og diskusjoner innad i LO. I 1948 holdt [[Einar Gerhardsen]] den berømte [[Kråkerøy-talen]], der han advarte mot «den indre fienden» i LO, altså kommunistene. Dette førte til økt splittelse i fagbevegelsen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Inger Bjørnhaug]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1859-maktkamp-i-fagbevegelsen.html «Maktkamp i fagbevegelsen»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>