Redigerer Kvinnefronten (avsnitt)

== Syn på kjønnsmangfold ==
Den nye kvinnebevegelsen skjedde nokså parallelt med en revitalisering av den [[Homofili|homofile]] kampen. Forbudet mot mannlig homofili  i daværende straffelovs [[Straffeloven § 213|paragraf 213]] ble opphevet i 1972. Kvinnelig homofili hadde ikke vært nevnt i loven. Kvinnefrontens første dokumenter hadde ikke homofili som tema, men i plattformen som ble vedtatt på frontens landsmøte i 1974, het det at de homofile kvinnenes situasjon skulle diskuteres i kommende periode.<ref>''[https://pdf-arkivet.no/kvinnefronten/om_kvinnefronten_1974.pdf Om Kvinnefronten. Plattform vedtatt på landsmøte i Bergen 2. og 3. februar 1974]'', side 19 («de homofile kvinnenes situasjon, hva er spesielt i undertrykkinga, hva er enheten mellom kvinnekampen allment og de homofile kvinnenes kamp spesielt?»</ref> Det ble også vedtatt en resolusjon om støtte til lesbisk frigjøring.<ref>Haukaa (1982), side 128.</ref>

I 1975 utarbeidet ledelsen i AKP (m-l), som da hadde stor innflytelse i Kvinnefronten, et internt diskusjonsopplegg om homofili («framlegg til fråsegn om homofili»). I teksten het det at «homofili i hovudsak er eit seksuelt avvik med røter i samfunnsmessige og sosiale tilhøve», men at partiet tok avstand fra den undertrykkinga homofile var utsatt for i det kapitalistiske samfunnet. Relatert til kvinnekampen tok framlegget avstand fra borgerlige og småborgerlige forsøk på å splitte arbeiderklassen etter seksuelle skillelinjer, herunder ideer om at det i seg selv var revolusjonært å være homofil og at bare lesbiske kvinner var virkelig frigjort.<ref>«Framlegg til fråsegn om homofili», i AKP(m-l)s interne medlemsblad ''Tjen folket'' nr. 3, 1975, side 26–27.</ref> Dokumentet møtte mye kritikk både internt i partiet og eksternt. I 1979 ble forslaget trukket tilbake og beklaget.<ref>««Forslag til fråsegn om homofili» trekkes tilbake», [http://www.akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/1979/rf_1979_07.PDF ''Røde Fane'' nr. 7, 1979], side 20. «Sentralkomiteen har kommet til at «Forslaget til fråsegn» var feil og vi gjør nå offentlig kjent at vi trekker tilbake «Forslag til fråsegn» som diskusjonsforslag. Det er beklagelig at «Forslag til fråsegn» har eksistert i flere år uten at  det har blitt til trukket tilbake. Dette har skapt vansker for det politiske arbeidet til de kommunistiske homofile.» </ref> Homofilidebatten i AKP skjedde samtidig som det var splittelser både i Kvinnefronten og i homo-bevegelsen, og det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mye «framlegget til fråsegn» konkret hadde å si for Kvinnefrontens homopolitikk. [[Lesbisk Bevegelse]], som ble stiftet i 1975, var i stadig debatt med medlemmer av Kvinnefronten og AKP, men det gjaldt også andre saker enn homofili.<ref>Marte Ericsson Ryste: [https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-3556 «Lesbisk Bevegelse: Inge Ås forteller»], på ''Kvinnehistorie.no,'' 2003/2019; besøkt 20. oktober 2022.</ref>

Kvinnefrontens plattform fra landsmøtet i 1976 har for første gang et eget avsnitt om «de homofile kvinnenes kamp».<ref>''[https://pdf-arkivet.no/kvinnefronten/om_kvinnefronten_1976.pdf Om Kvinnefronten. Plattform, vedtekter og andre vedtak fra Kvinnefrontens 3. landsmøte 7. og 8. februar 197]''6; side 26.</ref>

Fra slutten av 1970-tallet blir temaer om [[seksualliv]] og seksualpolitikk mer vanlig i Kvinnefrontens publikasjoner. I bladet ''Kvinnefront'' nr. 3, 1978 skriver fire kvinner at de er glade for at Kvinnefronten endelig tar opp lesbiskes situasjon.<ref>Botnedal, Eikvam, Nygård og Sandbæk: «Hva syn's du om homofili?», ''Kvinnefront'' nr. 3, 1978. «''Kvinnefront'' skal endelig ta opp lesbiskes situasjon.» «Kvinnefronten har altfor lenge bidratt til undertrykkingen av homfile fordi de omtrent aldri har tatt opp den lesbiske kampen. (...) Vi er glade for at Kvinnefronten endelig har fått ut fingern.»</ref> ''Kvinnejournalen'' kom i 1983 med et dobbeltnummer om seksualitet og erotikk.<ref>''Kvinnejournalen'' nr. 3/4, 1983.</ref>  

Etter årtusenskiftet har noen medlemmer av Kvinnefronten markert seg med kritiske holdninger til [[transperson]]er og [[LHBT|LHBT+]]-organisasjonene, særlig Fri og [[Skeiv Ungdom]]. Kvinnefronten har blant annet invitert [[Julie Bindel]] som selv beskriver seg som «en radikal, lesbisk feminist» og som ofte beskrives som [[transekskluderende radikalfeminisme|transekskluderende radikalfeminist]] og har vært anklaget for transfobiske holdninger.<ref name="radikalportal">«[https://radikalportal.no/2015/10/24/kvinnefrontens-feminisme-ikke-for-alle/ Kvinnefrontens feminisme – ikke for alle]», ''Radikal Portal''</ref><ref name="blikk">«[https://blikk.no/avlyser-transfob-feminist/138051 Avlyser transfob feminist]», ''Blikk''</ref><ref>«[https://www.klassekampen.no/article/20170109/ARTICLE/170109956 Vil ikke la seg kneble]», ''Klassekampen''</ref> En talskvinne for Kvinnefronten er også blant undertegnerne av et offentlig opprop mot transpersoners rettigheter fra den transfiendtlige organisasjonen [[Women’s Declaration International]] (WDI).<ref name=whrc>{{Kilde www  |url =https://www.whrc.no/norske-underskrifter/ |tittel =Norske underskrifter |besøksdato = 2021-03-22|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20210315021736/https://www.whrc.no/norske-underskrifter/ |arkiv-dato=2021-03-15|utgiver = |dato = }}</ref>

I 2022 fikk Kvinnefronten og [[Kvinnegruppa Ottar]] kritikk for å ha lagt frem et forslag som innebar at [[ikke-binære]] ble fratatt stemmeretten på parolemøtet for 8. marstoget;<ref name=nrk2022>{{Kilde www  |url =https://www.nrk.no/norge/oppror-for-kvinnedagen_-berre-kvinner-far-stemme-pa-parolemota-1.15840669 |tittel =– Opprør før kvinnedagen: Berre kvinner får stemme|besøksdato = 2022-10-05 |utgiver =[[NRK]] |dato = }}</ref> feministene Anna-Sabina Soggiu og Susanne Demou kritiserte i den forbindelse de [[radikalfeminisme|radikalfeministiske]] organisasjonene for å dyrke «oppkonstruerte problemstillinger og trusselbilder» om transpersoner.<ref>{{Kilde www  |url =https://vartoslo.no/8-mars-anna-dasnes-feminisme/er-det-virkelig-hit-vi-har-kommet-i-oslos-kvinnebevegelse/351715 |tittel =– Er det virkelig hit vi har kommet i Oslos kvinnebevegelse? |besøksdato = 2022-10-05 |verk =Vårt Oslo |dato = }}</ref>

Kvinnefrontens vedtekter inkluderer alle som definerer seg som kvinner, herunder transkvinner.<ref name=vedtekter /> 
Flere medlemmer av Kvinnefronten har støttet transpersoner. Landsstyrerepresentant i Kvinnefronten Natasha Alijeva skrev at «retten til å være den man er er selve utgangspunktet for kvinnekampen [og] derfor må kvinnebevegelsen selvsagt støtte transkvinner», og uttalte at «det er uverdig når kvinnebevegelsen sprer frykt om en sårbar minoritet.<ref>{{Kilde www  |forfatter=Natasha Alijeva|url =https://klassekampen.no/utgave/2020-09-21/garderobepanikk |tittel = Garderobepanikk |dato = 2020-09-21 |verk =Klassekampen }}</ref> Noen har meldt seg ut i protest mot ekskluderende politikk.<ref name=nrk2022 /> Kvinnefrontens tidsskrift ''[[Fett (tidsskrift)|Fett]]'' står for [[interseksjonell feminisme]] og inkluderer transpersoner, og tidsskriftets redaktør [[Sumaya Jirde Ali]] er en tydelig talskvinne for transkvinners menneskeverd og rettigheter.<ref name=fett /> Hun har uttalt at «bekymringen for det ukjente har vært toneangivende i norsk transdebatt».<ref>{{Kilde www  |url =https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2021/02/26/bekymringen-for-det-ukjente-har-vaert-toneangivende-i-norsk-transdebatt-skriver-sumaya-jirde-ali/ |tittel = Bekymringen for det ukjente har vært toneangivende i norsk transdebatt |besøksdato = 2024-03-22 |verk =Morgenbladet |dato = }}</ref> Fett var en av organisasjonene bak en uttalelse som tok avstand fra «utsagn som demoniserer og dehumaniserer transpersoner, pakket inn som en debatt om kjønn og helse i ytringsfrihetens navn. Vi mener på det sterkeste at transpersoners rett til å eksistere som mennesker ikke er et debattspørsmål».<ref name=papillon/> Leder i Kvinnefronten Cathrine Linn Kristiansen uttalte at «jeg og vi tar sterk avstand fra» WDI og beskrev dem som «transfobiske, rasistiske og sexistiske».<ref name=Kalvig>{{ Cite book |last=Kalvig|first=Anne| date = 2023 | title = Kjønnstru | isbn = 9788230361368 | location = Randaberg | publisher = Medvit | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000028139 | page = 23 }}</ref>