Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Konstantins konvertering, og innføring av kristendommen i krig ===
[[Fil:Raphael-Constantine at Milvian Bridge.jpg|thumb|''[[Slaget ved Ponte Milvio]]'']]

Konstantins konvertering skal ifølge kildene ha funnet sted i 312 under en militærkampanje mot sin tidligere medkeisere, [[Maxentius]]. Ved guddommens hjelp seiret han, og heretter fikk religionen og kirken mer og mer innflytelse i riket og i storpolitiske beslutninger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine the Emperor|etternavn=Potter|fornavn=David|utgiver=Oxford University Press|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Oxford|sider=182|kapittel=|sitat=}}</ref> Under slaget var Maxentius´ organiserte styrker dobbelt så stor som Konstantins, og befant seg i lange rekker mot slagmarken, med ryggen mot elven.<ref name="bvubfs">Odahl, 108.</ref> Konstantins hær ankom marken med ukjente symboler på sine faner og soldatenes skjold.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Digeser, 122; Jones, 72; Odahl, 106.</ref> I henhold til Lactantius fikk Konstantin en drøm natten før slaget hvor han ble rådet til «å merke soldatenes skjold med det himmelske tegnet til Gud... ved hjelp av en skråstilt bokstav X med toppen av dets hode vendt rundt, han merket Kristus på deres skjold.»<ref>Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 44.4–6, overs. J.L. Creed, ''Lactantius: De Mortibus Persecutorum'', Oxford: Oxford University Press, 1984), sitert i Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 71.</ref> Eusebius beskrev også en annen versjon hvor Konstantin, fortsatt marsjerte ved middag, «han så med sine egne øyne i himmelen en trofé hvor korset steg ut fra solens lys, og bar budskapet ''In Hoc Signo Vinces'', ved dette tegn skal du seire»;<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 1.28, overs. Odahl, 105. Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Drake, «Impact of Constantine on Christianity» (CC), 113; Odahl, 105.</ref> i Eusebius' redegjørelse hadde Konstantin en drøm den påfølgende natt hvor [[Jesus Kristus]] kom til ham med det samme himmelske tegn og befalte ham å gjøre en fane, ''[[labarum]]'', for hans hær i denne form.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 1.27–29; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43, 306; Odahl, 105–6, 319–20.</ref> Eusebius er vag om når og hvor disse hendelsene skal ha skjedd,<ref>Drake, «Impact of Constantine on Christianity» (CC), 113.</ref> men det kommer inn i hans fortelling før krigen mot Maxentius begynner.<ref>Cameron and Hall, 208.</ref> Eusebius beskrev tegnet som bokstaven [[Khi]] (Χ) lagt på tvers over bokstaven [[Rho]] (Ρ): ☧, et [[symbol]] som representerte de to første bokstavene i [[det greske alfabetet|den greske stavingen]] av ordet ''Christos'' eller Kristus.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 306; MacMullen, ''Constantine'', 73; Odahl, 319.</ref> Eusebius' beskrivelse av visjonen har blitt forsøkt forklart som en form for [[halo]] eller lysrefleks om solen kalt for [[Bisol|bisol eller solhund]], et [[meteorologi]]sk fenomen som kan fremme tilsvarende effekter.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 306; Cameron & Hall, 206–7; Drake, «Impact of Constantine on Christianity» (CC), 114; Nicholson, 311.</ref> I 315 ble en medaljong utstedt ved Ticinum som viste Konstantin bar en hjelm prydet med [[kristogram]]met ''[[Chi Rho]]'',<ref>Lenski, "Reign of Constantine" (CC), 71, siterer ''Roman Imperial Coinage'' 7 Ticinum 36.</ref> og mynter utstedt ved Siscia i 317/318 gjentok dette bildet.<ref>Holloway, R. Ross (2004): ''Constantine and Rome'', New Haven: Yale University Press, s. 3, siterer Kraft, «Das Silbermedaillon Constantins des Grosses mit dem Christusmonogram auf dem Helm» i: ''Jahrbuch für Numismatik und Geldgeschichte'' 5–6 (1954/55): 151–78.</ref> Figuren var ellers sjelden, og er uvanlig i den keiserlige ikonografien og propaganda før 320-tallet.<ref>Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 71.</ref>

Konstantin utplasserte sine egne styrker langs hele lengden av Maxentius' rekke. Han beordret sitt kavaleri til å angripe og de brøt Maxentius' kavaleri. Deretter sendte han sitt infanteri mot Maxentius', og presset dem bakover mot Tiber hvor de ble slått i hjel eller druknet.<ref name="bvubfs" /> Selve slaget var kortvarig:<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Curran, 68.</ref> Maxentius' tropper ble brutt i det første angrepet.<ref>MacMullen, ''Constantine'', 78.</ref> Maxentius' ryttere og pretoriske garde holdt innledningsvis sine posisjoner, men brøt sammen under kraften av angrepet fra Konstantins kavaleri. De brøt rekkene og flyktet til elven. Maxentius flyktet sammen med dem og forsøkte å krysse båtbroen, men ble dyttet av de mange flyktende soldatene ut i elven hvor han druknet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Curran, 68; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 70; MacMullen, ''Constantine'', 78; Odahl, 108.</ref>