Redigerer Kolahalvøya (avsnitt)

===Russisk bosetning===
[[File:Pomor man.jpg|thumb|210px|[[Pomorer]] var russiske bosettere, hovedsakelig fra [[Republikken Novgorod|Novgorod]], og deres etterkommere som levde på [[Kvitsjøen]]s kyster.]]
Russisk tilflytting til halvøya fortsatt på 1500-tallet, da nye bosetninger som [[Kandalaksja]] og [[Porja-Guba]] ble opprettet.<ref name="ATSBook18" /> [[Kola (Russland)|Kola]] ble først nevnt i 1565.<ref name="ATSBook18" /> På slutten av 1400-tallet ble pomorene og samene tvunget til livegenskap, hovedsakelig av klostrene.<ref name="AtlasV" /> Kloster-''[[vottsjina]]er'' ekspanderte kraftig på 1600-tallet, men ble avskaffet i 1764, da alle bønder på Kolahalvøya ble [[Statsbonde|statsbønder]].<ref name="AtlasV" />

På siste halvdel av 1500-tallet krevde [[Frederik II av Danmark|Frederik av Danmark-Norge]] at [[Tsar-Russland]] avstod halvøya.<ref name="ATSBook18" /> Russland nektet, og for å etablere tilstrekkelige forsvar ble det etablert en ''[[voivod|vojevoda]]''.<ref name="ATSBook19">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;19</ref> ''Vojevodaen'' var i Kola, som ble regionens administrative sentrum.<ref name="ATSBook19" /> Før det ble administrative oppdrag utført av skattefogder fra Kandalaksja.<ref name="ATSBook19" /> Den nyetablerte [[Kolsky ujezd]] dekket mesteparten av halvøya (med unntak av Varzuzhskaja volost and Umbskaja volost, som var del av [[Dvinsky ujezd]]), samt norddelen av Karelen helt til [[Lendery]].<ref name="ATSBook19" />

På tross av økonomisk aktivitet tok ikke permanent bosetning seg opp før 1860-tallet, og den forble sporadisk helt frem til 1917.<ref name="AtlasIV" /> Kolas befolkning i 1880, for eksempel, var kun rundt 500 personer i 80 hushold, sammenlignet med 1900 personer i 300 hushold i 1582.<ref name="Field" /> Transportfasiliteter eksisterte nærmest ikke, og kommunikasjon med resten av Russland var uregelmessig.<ref name="Field" /> 1887 så en tilstrømming av komier og nenetsere som migrerte til halvøya for å unnslippe reinsdyrsykdomsepidemier i deres hjemland, og de brakte med seg store reinflokker, noe som førte til økt konkurranse om beiteland, en konflikt mellom komier og samer, og en marginalisering av den lokale samebefolkningen.<ref name="RobKass">Robinson & Kassam, s.&nbsp;92–93</ref> Innen slutten av 1800-tallet hadde de fleste av samene blitt tvunget nordover, med etnisk russisk bosetninger sør på halvøya.<ref name="RobKass" /> Landsbyen [[Lovozero]] ble det kulturelle sentret for samene.<ref name="RobKass" />

I 1894 var halvøya vertskap for den russiske finansministeren, som ble overbevist om områdets økonomiske potensial.<ref name="Field" /> Dermed ble en [[telegraf]]- og [[telefon]]linje strukket til Kola i 1896, noe som forbedret kommunikasjonen til fastlandet.<ref name="Field" /> Muligheten for en jernbane ble også vurdert, men det ble ikke iverksatt da.<ref name="Field" /> I 1896 ble Alexandrovsk (nå [[Poljarnyj]]) grunnlagt, og vokste så fort at den ble tildelt bystatus i 1899; Kolsky Ujezd ble omdøpt [[Alexandrovsky Ujezd|Alexandrovsky]] ved den anledning.<ref name="ATSBook24">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;24</ref>

Under første verdenskrig befant den dårlig utviklede halvøya seg i en strategisk viktig posisjon, da kommunikasjon mellom Russland og de allierte ble kuttet av, og de isfrie havnene på Murmankysten forble den eneste måten å sende forsyninger til østfronten.<ref name="Field" /> I mars 1915 ble konstruksjonen av en jernbane fremskynder, og jernbanen ble raskt åpnet i 1916, selv om den kun var delvis konstruert og dårlig bygd.<ref name="Field" /> I 1916 ble ''Romanov-na-Murmane'' (dagens [[Murmansk]]) grunnladt<ref name="ATSBook24" /> som endepunktet til den nye jernbane;<ref name="Field" /> byen vokste raskt til å bli en av de største på halvøya.