Redigerer Knut Rød (avsnitt)

=== Victor Linds skulptur «Monument» ===
Kunstneren [[Victor Lind]], som hadde [[jødisk]] mor og selv unnslapp ''holocaust'', har laget en statue av Knut Rød som gjør [[hitlerhilsen]], iført Statspolitiets uniform. (Rød gikk vanligvis med dress i arbeidstiden og sjelden i uniform.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=A Norwegian Grey Zone: Knut Rod, Victor Lind and "The Crucial Year, 1942"|publikasjon=Forum for Modern Language Studies|doi=10.1093/fmls/cqn005|url=https://doi.org/10.1093/fmls/cqn005|dato=2008-04-01|fornavn=S.|etternavn=Burch|serie=2|bind=44|sider=155–172|issn=0015-8518|besøksdato=2023-10-15}}</ref><ref>[https://www.bt.no/kultur/i/ovKKK/utstilling-skildrer-sviket-mot-joedene Cathrine Krane Hansen: «Utstilling skildrer sviket mot jødene», ''Bergens Tidende'' 16. juni 2015]</ref>) Denne posituren ble brukt på Statspolitiets verveplakater.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/skammens-figur/66278358|tittel=Skammens figur|besøksdato=2022-11-19|dato=2006-11-25|fornavn=Harald|etternavn=Flor|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Skulpturen har Lind kalt ''Gjerningsmannen'' (engelsk: ''The Perpetrator''; tysk: ''Der Täter''). Skulpturen ble laget i 2005 og medvirket til at Knut Rød fikk fornyet oppmerksomhet i offentligheten. Skulpturen utløste en god del debatt.<ref name=":3" /> Skulpturen har tittelen «Monument» og er av Victor Lind beskrevet som «et antimonument».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/63027820|tittel=Dødens taxikø|besøksdato=2019-03-25|forfattere=|dato=2012-11-09|fornavn=Johanne Nordby|etternavn=Wernø|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=ANTI-MONUMENT: Bakerst synes «Monument» (2005), Victor Linds omdiskuterte, provokative skulptur av politisjefen Knut Rød. I Linds hender har han fått naziuniform og gjør nazihilsen.}}</ref> 

Skulpturen er liten og står på en stor sokkel med sitater fra dommen og av dikteren [[Paul Celan]]. Røds familie protesterte da [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|Holocaustsenteret]] på [[Bygdøy]] bestemte seg for å stille ut statuen på sitt område (den ble avduket der 26. oktober 2006).<ref name=":5" /><ref>«[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/5711965.html Strid rundt nazi-statue]» ''[[NRK]]'', [[14. juni]] [[2006]]</ref> Familien mener statuen gir et sårende og feilaktig bilde av Rød. De legger vekt på at han faktisk ble frikjent i norsk rett, og påpeker at Rød ikke benyttet [[uniform]]. De hevdet videre at dersom enkeltpersoner eller -grupper er uenige i frifinnelsesdommen som ble avsagt i retten, bør saken forfølges juridisk og ikke ved en utstilling ved et offentlig finansiert senter. Direktør ved Holocaustsenteret [[Odd-Bjørn Fure]] mente at det er problematisk å ta slike hensyn til familien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/strid-rundt-nazi-statue-1.1273277|tittel=Strid rundt nazi-statue|besøksdato=2022-11-19|dato=2006-06-14|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lind mener at Rød var en liten, hjerteløs mann. Fure uttalte at frifinnelsen av Rød er utålelig og et sivilisasjonssammenbrudd innenfor rettsstaten.<ref name=":2" />

«Hvis han var en helt, må han få et monument», sa Lind ironisk, og satte Celans dikt «Salme» («Ingenmannsrosen»)<ref>[https://www.lyrikline.org/en/poems/psalm-161?showmodal=no] [[Paul Celan]]: «Salme»</ref> på sokkelen.<ref>[https://nordnesrepublikken.no/2015/06/21/bilder-som-slar-deg-i-magen/ Eva S. Johansen: «Historien som slår deg i magen», ''Nordnesrepublikken'' 21. juni 2015]</ref> Kl 4:30 26. november 1943 stod hundre drosjer parkert nedover [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] langs [[Frognerparken]], og 532 av de deporterte norske jødene ble hentet av disse drosjene og kjørt ned til «Donau» den natten. 50 år etter at Rød ble frikjent i norsk rett, gjenskapte Victor Lind aksjonen ved å leie 100 oslotaxier til å ta oppstilling langs Kirkeveien.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/dodens-taxiko/63027820 Johanne Nordby Wernø: «Dødens taxikø», ''Dagbladet'' 9. november 2012]</ref> Lind har på sokkelen skrevet at skulpturen blir stående til frifinnelsen av 9. april 1948 er annullert. Lind har ikke lagt skjul på at Rød er å anse som gjerningsmann og ikke som en person i gråsonen som figurene i [[Primo Levi|Primo Levis]] ''I sommersi e i salvati'' (De druknede og de reddete, 1986).<ref name=":3" />

I 2012 ble statuen «Monument» stilt ut på [[Kunstnernes Hus]] i forbindelse med Victor Linds separatutstilling ''Contemporary Memory''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kunstnerneshus.no/kunst/victor-lind-contemporary-memory/#|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2013-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131022013631/http://www.kunstnerneshus.no/kunst/victor-lind-contemporary-memory/#|arkivdato=2013-10-22|url-status=død}}</ref>