Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Kapasitet og produksjon ===
[[File:Nuclear power percentage.svg|thumb|Prosentvis elektrisitetsproduksjon basert på kjernekraft i alle verdens land.]]

{{multiple image
 |direction =vertikal
 |align =right
 |width =220
 |image1=Global electricity generation by energy source.png
 |image3=Nuclear power history.svg
 |image5=Top 5 Nuclear Energy Producing Countries.png
 |caption1=Utvikling av netto elektrisk kraftproduksjon etter kilde fra 1980 til 2010. Kurvene viser fossile brensler (brun), kjernekraft (rød) og alle fornybar [[energikilde]]r (grønn). I form av avgitt energi mellom 1980 og 2010 har bidraget fra kjernekraft vokst raskest.
 |caption3=Raten av økt ytelse innenfor kjernekraftindustrien. En kan se at byggingen av nye kjernekraftverk nesten stoppet helt opp i slutten av 1980-årene, noe som hadde en sammenheng med store ulykker. Imidlertid fortsatte den elektriske kraftproduksjonen noe som hadde sin årsak i økt ytelse i eksisterende anlegg. Som grafen over viser ble økt etterspørsel etter elektrisk energi dekket av økning av den fossile energiproduksjonen.
 |caption5=Trender for økt produksjonskapasitet i de landene med størst energiproduksjon fra kjernekraft (US EIA data)
}}

Kapasiteten i verdens atomkraftverk har holdt seg relativt stabil fra midten av 1980-årene frem til ulykken ved Fukushima i mars 2011.<ref>{{Kilde www | forfatter= Slater-Thompson, Nancy og Gospodarczyk, Marta | url=https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=13411 | tittel= Global nuclear generation capacity totaled more than 370 gigawatts in 2012 | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= US Department of Energy | arkiv_url= |arkivdato = 17. oktober 2013
}}</ref> Den globale kapasiteten av kjernekraft økte med 1 % i 2014, den første årlige økningen siden Fukushima.<ref>{{Kilde www | forfatter= Freebairn, William og Becker, Wes | url=http://www.platts.com/news-feature/2015/electricpower/global-nuclear-analysis/index | tittel= World nuclear performance gained in 2014 for first time since Fukushima | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=  S&P Global Platts | arkiv_url= |arkivdato = 22. juni 2015 }}</ref>

USA produserer mest atomenergi med en andel på 19 % av den totale elektrisitetsproduksjonen,<ref>{{cite web | url= http://www.eia.doe.gov/cneaf/electricity/epa/epates.html | title= Summary status for the US
 | publisher= Energy Information Administration | date= 2010-01-21 | accessdate=2010-02-18}}</ref> mens Frankrike har den høyest prosentandel av elektrisk energi fra kjernefysiske reaktorer på 80 % i 2006.<ref name="npr20060501">{{cite news | author=Eleanor Beardsley
 | author-link=Eleanor Beardsley | date=2006-05-01 | title=France Presses Ahead with Nuclear Power | url= http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=5369610 | publisher=NPR
 | accessdate=14. mai 2017}}</ref> I EU som helhet utgjør kjernekraft 27 % (i 2013) av all elektrisitetsproduksjon.<ref>{{cite web | url= https://www.eea.europa.eu/data-and-maps/indicators/overview-of-the-electricity-production-1/assessment | title=Overview of electricity production and use in Europe | accessdate=14. mai 2017 | publisher=European Environment Agency (EEA) | date= 15. desember 2016 }}</ref> Energipolitikken når det gjelder atomkraft er helt forskjellig mellom EU-landene, og land som Østerrike, Estland, Irland og Italia har ingen aktive atomkraftverk.

Mange militære, og noen få sivile fartøyer som isbrytere, anvender atomkraft som fremdrift.<ref>{{Cite news |url=http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |title=Nuclear Icebreaker Lenin |publisher=Bellona |date=2003-06-20 |accessdate=2007-11-01 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071015031630/http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |archivedate=15. oktober 2007 }} {{Kilde www |url=http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2007-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015031630/http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/civilian_nuclear_vessels/icebreakers/30131 |url-status=unfit }}</ref> Noen rominstallasjoner har blitt konstruert med fullverdige atomreaktorer, Sovjetunionen produserte i sin tid 33 satellitter og amerikanerne 1 slik satellitt.

Internasjonal forskning fortsetter med sikkerhetsforbedringer som passivt sikre atomkraftverk,<ref name="David Baurac 2002">{{Cite journal | url= http://www.ne.anl.gov/About/hn/logos-winter02-psr.shtml | author=David Baurac | title=Passively safe reactors rely on nature to keep them cool
 | journal = Logos | volume=20 | issue =1 | year = 2002 | publisher= Argonne National Laboratory | accessdate=2012-07-25 | ref= harv}}</ref> forskning på bruk av [[kjernefysisk fusjon]], og ytterligere bruk av prosessvarme slik som for eksempel hydrogenproduksjon (til forsyning til en mulig hydrogenbasert økonomi), avsalting av sjøvann, og bruk av spillvarme i [[fjernvarme]]systemer. 

Atomkraftverk stod for 11 % av verdens elektrisitetsproduksjon i 2012,<ref name="oecd_pdf">{{Cite journal | url= https://www.iea.org/publications/freepublications/publication/kwes.pdf | title=Key World Energy Statistics 2012 | accessdate=2012-12-16 | publisher= [[International Energy Agency]] | year=2012
 | format=PDF | ref= harv}}</ref> noe mindre enn det som produseres med vannkraft som er på 16 %. Siden elektrisitet står for cirka 25 % av alt energiforbruk, dekkes den store majoriteten av energiforbruket av fossilt brensel, for eksempel til sektorer som transport, vareproduksjon og oppvarming. Dermed utgjør atomkraft bare om lag 2,5 % av verdens totale energiforbruk.<ref>Nicola Armaroli, Vincenzo Balzani, ''Towards an electricity-powered world''. In: ''Energy and Environmental Science'' 4, (2011), 3193-3222, s. 3200, {{DOI|10.1039/c1ee01249e}}.</ref> Dette er bare litt mer enn de 2 % av den samlede globale elektrisitetsproduksjonen som kommer fra ''fornybare energikilder'' som vind, sol, [[biodrivstoff]] og geotermisk kraft i 2014.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ren21.net/Portals/0/documents/Resources/GSR/2014/GSR2014_KeyFindings_low%20res.pdf | tittel= RENEWABLES 2014 GLOBAL STATUS REPORT | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= REN 21 | arkiv_url= |arkivdato = 2014 }}</ref>

Regionale forskjeller i bruken av kjernekraft er store. Energiproduksjon fra kjernekraft har en andel på 20 % av elektrisitetsproduksjonen i USA, noe som betyr at det er den største energikilden med små karbonutslipp i landet.<ref name=issues>{{Kilde www | forfatter= Apt, Jay, Keith, David W. og Morgan, M. Granger | url=http://issues.org/23-3/apt-3/ | tittel=Promoting Low-Carbon Electricity Production | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= University of Texas at Dallas | arkiv_url= |arkivdato = 2007 }}</ref> I tillegg er to tredjedeler av EUs energiproduksjon med små karbonutslipp fra kjernekraft.<ref>{{Kilde www | forfatter=Liljelund, Lars Erik | url=https://www.ceps.eu/system/files/book/2011/05/SET-Plan_e-version.pdf | tittel=THE SET-PLAN FROM CONCEPT TO SUCCESSFUL IMPLEMENTATION | side= 5-7 | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=CENTRE FOR EUROPEAN POLICY STUDIES | arkiv_url= |arkivdato = 14. mai 2017}}</ref> Noen av disse landene har stoppet sin produksjon, for eksempel Italia, som stanset sine atomkraftverk i 1990 etter at disse hadde vært i drift siden 1963.

Det internasjonale atomenergibyrået rapporterte at det var 449 operasjonelle sivile atomreaktorer<ref name="iaea.org">{{cite web|url=http://www.iaea.org/pris/ |title=PRIS - Home |publisher=Iaea.org |accessdate=14. mai 2017 }}</ref> i 30 land i 2017,<ref name="UIC">{{cite web |url=https://www.iaea.org/PRIS/CountryStatistics/CountryStatisticsLandingPage.aspx |title= COUNTRY STATISTICS |date=2017 |publisher= Iaea.org | archiveurl= |archivedate= |accessdate=14. mai 2017}}</ref> men ikke alle disse reaktorene produserer elektrisitet.<ref>{{cite web|url=http://www.taipeitimes.com/News/front/archives/2012/06/17/2003535527 |title=Japan approves two reactor restarts |publisher=Taipei Times |date=2013-06-07 |accessdate=14. mai 2017}}</ref> Siden kommersiell kjernekraft startet på midten av 1950-årene, var 2008 det første år der ingen nye atomkraftverk ble startet opp, men året etter ble to enheter startet.<ref name=tf2010>{{Kilde www | forfatter=Findlay, Trevor | url=https://www.cigionline.org/sites/default/files/part_1.pdf | tittel=The Future of Nuclear Energy to 2030 and its Implications for Safety, Security and Nonproliferation: Overview | besøksdato=14. mai 2017 | utgiver=The Centre for International Governance Innovation (CIGI), Waterloo, Ontario, Canada | arkiv_url= |arkivdato =2010 | side= 10-11}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Mycle Schneider, Steve Thomas, Antony Froggatt og Doug Koplow | url=https://www.nirs.org/wp-content/uploads/neconomics/weltstatusbericht0908.pdf | tittel= The World Nuclear Industry Status Report 2009 | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=German Federal Ministry of Environment, Nature Conservation and Reactor Safety | arkiv_url= |arkivdato = august 2009 | side = 5}}</ref>

Det internasjonale atomenergibyrået rapporterte i 2017 at det i hele verden var 60 atomreaktorer under bygging i 14 land.<ref name="iaea.org"/> Over halvparten av disse bygges i Asia, med 28 i Kina. Åtte nye atomkraftverk ble ferdigstilt i Kina i 2015.<ref name="WNN20160307">{{cite news|title=World doubles new build reactor capacity in 2015|url=http://www.world-nuclear-news.org/NP-World-starts-up-10-shuts-down-eight-nuclear-reactors-in-2015-411601.html|accessdate=7. mars 2016|publisher=World Nuclear News|date=4. januar 2016|location=London, UK}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.worldnuclearreport.org/Grid-Connection-for-Fuqing-2-in-China.html |title=Grid Connection for Fuqing-2 in China 7 August 2015|publisher=Worldnuclearreport.org |accessdate=2015-08-12}}</ref> I 2013 ble fire eldre reaktorer i USA stengt.<ref name="Mark Cooper">{{cite web |url=http://www.thebulletin.org/nuclear-aging-not-so-graceful |title=Nuclear aging: Not so graceful |author=Mark Cooper |date=2013-06-18 |work=Bulletin of the Atomic Scientists }}</ref><ref name=mw11111>{{cite news |author=Matthew Wald |date=2013-06-14 |title=Nuclear Plants, Old and Uncompetitive, Are Closing Earlier Than Expected |url=https://www.nytimes.com/2013/06/15/business/energy-environment/aging-nuclear-plants-are-closing-but-for-economic-reasons.html?ref=matthewlwald |newspaper=The New York Times}}</ref> I henhold til Det internasjonale atomenergibyrået er den globale trenden at nye atomkraftverk som kommer i drift, blir balansert ut av antallet gamle anlegg som blir avviklet.<ref>World Nuclear Association, "[http://www.world-nuclear.org/info/current-and-future-generation/plans-for-new-reactors-worldwide/ Plans for New Reactors Worldwide]", oktober 2015.</ref>

Barry Brook (professor i bærekraftig miljøutvikling) og hans kolleger, utførte en analyse i 2015 for å se på mulighetene for å erstatte fossile energikilder for elektrisk kraftproduksjon med kjernekraft. De tok utgangspunkt i den historiske hastigheten som kjernekraft erstattet fossile energikilder med i Frankrike og Sverige, da hver av disse landene startet sine atomprogrammer i 1980-årene. De fant ut at i løpet av ti år ville det kunne være realistisk at kjernekraft kunne fortrenge alle fossile energikilder til dette bruket, slik at det «tillater å la verden møte de strenge målene for klimatiltak».<ref name="journals.plos.org">[http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0124074 Potential for Worldwide Displacement of Fossil-Fuel Electricity by Nuclear Energy in Three Decades Based on Extrapolation of Regional Deployment Data. Barry W. Brook et. al http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0124074]</ref> I en tilsvarende analyse hadde Brook tidligere funnet at 50 % av all energibruk i verden, altså elektrisk, oppvarming, transport, et cetera, kan erstattes med kjernekraft i løpet av cirka 30 år. Dette under forutsetning om at den globale utbyggingshastigheten var lik den som hver av disse nasjonene tidligere økte sin kjernekraftkapasitet med per decennium og per globalt brutto nasjonalprodukt (GW/år/$).<ref name="sciencedirect.com">[http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301421511009189 Could nuclear fission energy, etc., solve the greenhouse problem? The affirmative case http://dx.doi.org/10.1016/j.enpol.2011.11.041]</ref>

Dette i kontrast til de konseptuelle teoretiske studiene for en verden forsynt med ''100 % fornybar energi'', noe som ville kreve mye høyere globale investeringer per år. Slike investeringer har igjen problemer som at de ikke har noen historisk presedens, det har aldri heller vært forsøkt på grunn av de svært høye kostnadene,<ref name="onlinelibrary.wiley.com">[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wcc.324/full A critical review of global decarbonization scenarios: what do they tell us about feasibility?, Loftus et. al 2014.WIREs Clim Change 2015, 6:93–112. doi: 10.1002/wcc.324]</ref><ref name="qualenergia.it">{{Kilde www |url=http://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |tittel=A critical review of global decarbonization scenarios: what do they tell us about feasibility? Open access PDF. Figure 6 |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2019-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190806203759/https://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |url-status=yes }}</ref> at svært store landarealer må brukes til [[Vindkraft|vind-]], [[Bølgekraft|bølge-]] og  [[solenergi]]installasjoner, samt den underforståtte forutsetning om at verdens befolkning vil bruke mindre, og ikke mer, energi i fremtiden.<ref name="sciencedirect.com"/><ref name="onlinelibrary.wiley.com"/><ref name="ReferenceC">{{Kilde www |url=http://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |tittel=A critical review of global decarbonization scenarios: what do they tell us about feasibility? Open access PDF |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2019-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190806203759/https://www.qualenergia.it/sites/default/files/articolo-doc/wcc324-1.pdf |url-status=yes }}</ref> Som Brook bemerker: de «viktigste begrensninger for kjernekraft er ikke teknisk, økonomisk eller relatert til forekomst av radioaktivt materiale, men i stedet knyttet til komplekse problemstillinger som samfunnets aksept, finansiering, politisk treghet og manglende kritisk vurdering av de reelle begrensningene for [andre] lav-karbon alternativer»<ref name="sciencedirect.com"/>