Redigerer Khazarer (avsnitt)

==Styresett==
===Khazarenes kongedømme===
Khazarenes kongedømmer var delt mellom [[khagan]] og [[bek]] eller [[khagan bek]]. Samtidige arabiske historikere forteller at Khagan var en rent åndelig leder eller en frontfigur med begrenset makt, mens bek hadde ansvar for administrasjon og militærmakt.

Både khagan og khagan bek holdt til i Itil. Khaganpalasset var, ifølge arabiske kilder, på en øy i [[Volga]]. Det ble fortalt at han hadde 25 koner som alle var døtre av en undergiven hersker. Det er imidlertid mulig at dette er overdrivelser.

I brev fra khazarene fremstiller kong Josef seg som hersker over khazarene og gjør ingen hentydninger til noen kollega. Det har vært gjenstand for diskusjon om Josef var en khagan eller en bek. Hans beskrivelse av sine felttog sannsynliggjør det siste. En tredje mulighet er at på den tiden da korrespondansen fant sted (ca. 950-960), hadde khazarene smeltet disse to maktposisjonene  sammen til en enkelt herskerposisjon, eller at bekene på en eller annen måte hadde fortrengt khagan eller motsatt.

===Hæren===

Khazarhærene ble ledet av khagan bek og kommandoen ført av underordnede offiserer, kjent som [[tarkhan]]er. En berømt tarkhan som det refereres til i arabiske kilder som [[Ras Tarkhan|Ras eller As Tarkhan]], ledet en invasjon i [[Armenia]] i [[758]]. Hæren besto av blant annet regimenter av muslimske hjelpestyrker kjent som [[arsiyah]], som var utvalgt fra [[khoresm]]erne eller [[alanere]]. De muslimske regimentene slapp å delta i felttog mot andre muslimer. Tidlige russiske kilder har stundom referert til khazarenes by (på motsatt side av elva Volga fra [[Atil]])<ref>[https://web.archive.org/web/20060610085751/http://www.geocities.com/ayatoles/webmap1.jpg kart over Khazaria, ca. 850]</ref> som Khvalisy og [[Kaspihavet]] for Khvaliskoye. 

I henhold til noen forskere, eksempelvis Omeljan Pritsak, var disse navnene østslaviske versjoner av «khoresm» (et språk?), og refererte til disse som leiesoldater.

I tillegg til bekens stående hær kunne khazarene i trengselstider kalle inn vernepliktige stammer. Disse ble stundom fulgt av hjelpetropper fra undergivne nasjoner.

===Andre myndigheter===
Bosettingene ble styrt av administrative myndigheter kjent som [[tudun]]er. I noen tilfeller (slik som de bysantinske bosettinger på Sør-Krim), ble en tudun gjerne utnevnt for en by innenfor et annet styresetts innflytelsesfære.

Andre myndigheter i Khazar-regjeringen, innbefattet berømtheter som [[ibn Fadlan]], henvises til som ''[[jawyshygher]]'' og ''[[kundur]]'', men deres myndighetsområder er ikke kjent.

===Lov og rett===
Muslimske kilder melder at khazarenes høyesterett besto av to jøder, to kristne, to muslimer og en  «hedning» (om det er en tyrkisk [[sjaman]] eller en prest av slavisk eller nordisk religion er uklart). En borger hadde rett til å bli dømt i samsvar med lovene til sin religion. 

Noen har argumentert for at denne sammensetningen er lite sannsynlig, ettersom Beit Din, eller rabbinerretten, krever tre medlemmer. Det er derfor mulig at utøverne av statsreligionen, jødene, hadde tre dommere i høyesterett snarere enn to, og heller at muslimske kilder prøvde å dempe inntrykket av deres innflytelse. En muslimsk eller kristen rett kan derimot fungere med bare en eller to dommere.