Redigerer Kenny Dalglish (avsnitt)

== Manager ==
=== Bygget storlag for Blackburn Rovers ===
Dalglish vendte tilbake som manager i oktober 1991, med 2.-divisjonslaget [[Blackburn Rovers]], som han ledet til opprykk til den nyoppstartede [[FA Premier League]]. Dette skjedde etter at laget vant 1-0 mot [[Leicester City]] i play-off finalen på Wembley. Dette var klubbens første sesong i den øverste divisjonen siden 1966.

Klubbeier [[Jack Walker]]s penger i kombinasjon med Dalglish' erfaring og ambisjoner gjorde at klubben fikk sikret seg Southamptons [[Alan Shearer]]. Det ble satt ny transferrekord med £3,3 millioner. Shearer hjalp nyopprykkede Blackburn til en overraskende 4.-plass i ligaen. Sesongen etter endte klubben på andreplass, like bak Manchester United. Nå hadde Dalglish i tillegg sikret seg landslagsspillerne [[Tim Flowers]] og [[David Batty]].

1994-95 startet med at Dalglish igjen satte overgangsrekord, da klubben kjøpte angriperen [[Chris Sutton]] fra [[Norwich City]] for £5 millioner. Sutton og Shearer utgjorde en formidabel angrepsstyrke for Blackburn. Dalglish hadde nå brukt £27,75 millioner av Walkers penger for å gjøre Blackburn til tittelutfordrer. Manchester United og Blackburn kjempet om tittelen hele sesongen. Blackburn ledet serien fra desember og inn, men holdt på å rote det til på slutten og det ble en spennende siste dag. United spilte mot West Ham i London, mens Blackburn møtte Liverpool på Anfield. Liverpool snudde 0-1 til 2-1, mens United hadde 1-1 og kjempet iherdig for vinnermålet. Til tross for flere enorme United-sjanser på slutten av kampen forble det uavgjort, og Blackburn stakk av med ligamesterskapet.

Etter ligaseieren fikk Dalglish jobb som sportsdirektør i klubben 25. juni 1995, mens [[Ray Harford]] overtok som manager. Han følte ikke han kunne bidra nok, og ved «gjensidig enighet» brøt han kontrakten etter endt sesong.

=== Newcastle United ===
14. januar 1997 fikk han jobb som manager i Newcastle United, da han nok en gang overtok etter Kevin Keegan. Han førte klubben til 2.-plass i ligaen i løpet av den halve sesongen. Dette betød også en viktig plass i Champions League for laget. 

Sesongen etter klarte han imidlertid ikke å følge opp suksessen, og Newcastle endte bare på en 13.-plass i ligaen. I FA-cupen ble det riktignok finale mot Arsenal, men det endte med tap. Etter bare 2 kamper i 1998-99 sesongen fikk han sparken av styret.

=== Tilbake til Celtic ===
I juni 1999 fikk han jobb som sportsdirektør i Celtic. Han arbeidet med sin tidligere undersått John Barnes som hovedtrener. Men dette forholdet endte dårlig, ettersom Barnes fikk sparken i februar 2000. Dalglish ble ansatt som midlertidig manager til slutten av sesongen, og han ledet laget til ligacupfinalen, der de vant 2-0 mot [[Aberdeen FC|Aberdeen]] på [[Hampden Park]]. Dalglish ble likevel fjernet fra stillingen, men fikk en kompensasjon på £600 000, etter en rettssak i [[Edinburgh]].

=== Etter Celtic ===
Etter han forlot Celtic har han blitt linket til flere managerjobber, inkludert [[Preston North End]] (mars 2002), Liverpool (mai 2004) og det skotske landslaget (november 2004). Han har i tiden etter Celtic også brukt masse tid på veldedighetsarbeidet på vegne av Marina Dalglish Appeal.<ref name="lfc180409" />

=== Tilbake til Liverpool ===
[[Fil:King Kenny vs Bolton 2011.jpg|mini|Dalglish i august 2011.{{Byline|Danny Molyneux}}]]
I april 2009 kom det så meldinger i media om at daværende Liverpool-manager Rafa Benitez ville rekruttere Dalglish tilbake til Merseyside-klubben, for å arbeide i ungdomsavdelingen, med hovedfokus på rådgivning på ungdomsutvikling.

9. januar 2011 ble han spurt om å sitte som midlertidig [[manager]] for [[Liverpool FC]] ut 2010/2011-sesongen med muligheter for å forlenge<ref name="Forlengelse" /> kontrakten til sommeren 2011 etter at daværende [[manager]] [[Roy Hodgson]], hadde blitt enig med styret og eierne i Liverpool FC å forlate managerstolen etter bare et halvt år<ref name="royexit" />. Hans første kamp etter innsettelsen ble bortekamp mot [[Manchester United]] i [[FA-cupen]] allerede dagen etter. Kampen endte 1-0 til hjemmelaget.

Tross for tap i sin første kamp, imponerte Dalglish dette halvåret, og ved sesongslutt skrev han under på en permanent kontrakt som strekker seg 3 år frem i tid. Det ble skapt store forventninger til skotten i forkant av 2011/12-sesongen, som hadde styrket stallen kraftig i løpet av sommeren, med signeringer som blant annet [[Charlie Adam]], [[Stewart Downing]] og [[Jordan Henderson]]. 

16. mai 2012 ble det kjent at Liverpool FC og Dalglish skiller lag.<ref>[http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article3398356.ece Nettavisen.no – Skuffende å få sparken] (Av Egil Sande. Publisert og besøkt 16. mai 2012)</ref><ref name="LFCSCSB20120516" /><ref name="LFCtv20120516" /> Dette etter en sesong hvor Liverpool endte på en 8.-plass i [[Premier League 2011/12|Premier League]] som er en tangering av tidenes dårligste plassering i Liverpools Premier League historie fra 1993/94-sesongen. Selv med finaleseier i ligacupen på straffer mot Cardiff, og knepent finaletap i FA-cupen mot Chelsea så ble sesongen for mye stang-ut. I forbindelse med at Dalglish ble avskjediget så sa han også dette: {{Sitat|Jeg vil takke hele staben i klubben for deres innsats og lojalitet. Jeg sa da jeg fikk henvendelsen om å komme tilbake som manager at jeg bestandig ville hjelpe dersom jeg kunne på ethvert tidspunkt, og det tilbudet forblir det samme.|Kenny Dalglish <ref name="LFCSCSB20120516" />}}