Redigerer Kautokeino (avsnitt)

=== Perioden 1751–1899 ===
I 1752 var [[Kyrkoherde|kyrokherde]] Johan Björkman registrert som den eneste fastboende i Kautokeino. I 1756 ble det oppgitt at det fantes tre fastboende familier på kirkestedet: Matz Hinderson Hetta og hans familie, klokker Michel Andersson Kemi og hans familie og Olaff Andresson Torenensis og hans familie. Reindriftsamene rundt Kautokeino levde en nomadisk tilværelse og fulgte reinens vandringer.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/74cf9cb28dba7df16fc9817edc946733?page=15&searchText=kautokeinostudier|tittel=Kautokeinostudier|etternavn=Steen|fornavn=Adolf|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsessted=|side=15|utgivelsesår=1956}}</ref> 

==== Innbyggertall 1745 ====
P.L Smith vurderer i boken Kautokeino og Kautokeino lappene folketallet i det området som dekker dagens Kautokeino kommune til å være 481 personer i 1754, dette basert på kirkebøkene, som han vurderer til å være en ganske nøyaktig folketelling rett etter at Kautokeino ble en del av Norge i etter grensedragningen i 1751.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=155&searchText=grensesperringen|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-13|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Innbyggertall 1801 ====
Nellejet Zorgdrager skriver i boken ''De rettferdiges strid. Kautokeino 1852'' at befolkning i Kautokeino i 1801 bestod av 402 flyttsamer og 54 bofaste samer, totalt 456 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=49&searchText=%22den%2031.desember%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Innbyggertall 1845 ====
I 1845 besto befolkningen av 647 flyttsamer og 85 bofaste, totalt 732 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=49&searchText=%22den%2031.desember%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref>

Fra 1837 til 1851 var Kautokeino del av daværende [[Kistrand]] kommune.

==== Russland forbyr reinflytting over grensen til Finland - stor utflytting fra Kautokeino ====
1852 stenges grensen til Finland for reinflytting. Dette medfører at mange reindriftssamer flytter fra Kautokeino, særlig stor er utflyttingen til Karesuando, men mange flytter også til Skjervøy. P.L Smith skriver i boken ''Kautokeino og Kautokeino lappene'' at 310 personer flyttet fra Kautokeino til Karesuando og Skjervøy mellom 1852 og 1889, med seg hadde de omtrent 25 til 30 tusen reinsdyr. Lars Jonsen Sikko var den første Kautokeino-samen som flyttet over til Karesuando i vinteren 1852/53 med flokken sin på 600 reinsdyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=117&searchText=%22lars%20jonsen%20sikko%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref>Omtrent 60 personer anslås å senere å ha flyttet tilbake til Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=279&searchText=grensesperringen|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-13|verk=www.nb.no}}</ref> 

==== Kautokeino-opprøret i 1852 ====
I 1852 gikk en gruppe samer til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved [[halshugning]]. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere [[assimilering]] av det samiske folket i Norge.

Hendelsen har siden fått betegnelsen [[Kautokeino-opprøret]].

==== Første samiske ordfører ====
Ole Isaksen Hetta ble i 1859 den første samiske ordføreren i Kautokeino.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=287|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=|side=271|utgivelsesår=1938}}</ref>

==== Den første utvandringen til Alaska i 1894 ====
Den 10. april 1894 forlot 19 personer Kautokeino med destinasjon Alaska, følget besto av 6 familier og 1 ungkar. Reisen var organisert av Willian A Kjellmann fra Talvik på oppdrag av Sheldon Jackson i Alaska. Hensikten til Sheldon Jackson var å bruke samenes kompetanse innen reindrift til å lære bort den kunnskapen til inuittene i Alaska.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=37|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> Navnene på de som reise fra Kautokeino er listet opp under, organisert etter familier:

* Per Aslaksen Rist og konen Berit Anne Andersdatter Spein med døtrene Marit og Inger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22per%20aslaksen%20rist%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>
* Johan Speinsen Tornensis, konen Marit Grete Salomonsdatter Näkkäläjärvi og datteren Marit.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Johan%20speinsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>
* Mikkel Josefsen Näkkälä og konen Berit Anne Klemetsdatter Hætta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Mikkel%20Josefsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>
* Samuel Johnsen Kemi, konen Kirsten Persdatter Bals og barna Samuel og Karen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Samuel%20Johnsen%20kemi%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>
* Mathis Aslaksen Eira, konen Berit Johannsedatter Hætta og sønnen Aslak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Mathis%20Aslaksen%20eira%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>
* Aslak Larsen Somby konen Brita Olsdatter Nango.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22aslak%20Larsen%20somby%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>
* Ungkar Fredrik Larsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22fredrik%20Larsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Manitoba ekspedisjonen 1898 ====
Den 4. februar 1898 forlot skipet Manitoba Alta med kurs mot New York. Ombord var det 539 reinsdyr og 113 personer, hvorav 44 personer var fra Kautokeino. De var deltakere av Manitoba ekspedisjonen. Målet med Manitoba ekspedisjonen var å hindre hungersnød blant gullgravere i Klondike gjennom å frakte reinsdyrene fra Finnmark til [[Klondike (Yukon)|Klondike]]. En annen målsetning var å innføre tamreindrift i Alaska for å sikre stabil matforsyning til befolkningen i Alaska.<ref>{{Kilde www|url=https://polarhistorie.no/artikler/2012/Norske%20pionerer%20i%20Alaska.html#:~:text=I%201898%20seilte%20dampskipet%20Manitoban,kj%C3%B8pe%20inn%20reinsdyr%20til%20Alaska.|tittel=Norske pionerer i Alaska -|besøksdato=2024-03-10|verk=polarhistorie.no|arkiv-dato=2024-03-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240310190203/https://polarhistorie.no/artikler/2012/Norske%20pionerer%20i%20Alaska.html#:~:text=I%201898%20seilte%20dampskipet%20Manitoban,kj%C3%B8pe%20inn%20reinsdyr%20til%20Alaska.|url-status=yes}}</ref>