Redigerer Karlsøy (avsnitt)

=== Mot moderne tider ===
[[File:Mele med omgivelser, Karlsø, Tromsø amt - fo30141511060021 (cropped).jpg|mini|Havnen ved Karlsøya med molo og kai tidlig på 1900-tallet.]]

1800-tallet er et århundre med store endringer som forbedret skolering, helsevesen med leger og jordmødre, kommunikasjoner med passasjerskip og omfattende [[Postvesen|postgang]]. Karlsøya utvikler seg til et lokalt senter, noe som også skjer på Helgøya som var egen kommune. En annet viktig utvikling var at jordeiendom går over til å bli selveid av gårdbrukerne. I denne tiden domineres handelen av to til tre handelsmenn som har sitt virkeområde og påvirker økonomi og politikk. Disse ble kalt «[[nessekonge]]r». Helt på slutten av århundret og inn på 1900-tallet oppstår en revolt mot nessekongene som arbeiderpartimannen og sogneprest i Karlsøy, [[Alfred Eriksen]], ledet. Det fant sted en økonomisk modernisering, blant annet basert på offentlig kapital, som fikk stor betydning for fiskerinæringen.{{sfn|Bratrein|1992|p=13}} 

På slutten av 1800-tallet deltok nesten alle fiskerne fra Karlsøy på [[lofotfisket]] og sesongfiske i Finnmark.{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=301–312}}{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=312–320}} Landbruket har alltid vært begrenset og Helland skriver i 1899 at korn ikke dyrkes i området, men at en setter poteter, dog ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Dyrking av grønnsaker og andre hagevekster var ubetydelig. Videre beskrev han at [[plog]]er ikke finnes i området og at jorden vendes med hakke og spade. Det var tilstrekkelig med beiteland og dyr som kuer, sauer, geiter, griser og høns ales opp, foruten at det også var hestehold. Tømmer til husbygging eller til brensel fantes knapt, slik at dette måtte kjøpes utenfra. Multer ble plukket for salg, samt at egg og dun samles på øyene.{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=301–312}}{{Sfn|Helland|1899|loc=Del 2|s=312–320}}

En fikk en overgang fra småbåter til motorskøyter og profesjonalisering av fiskeryrket. Utover mot midten av 1920-åreneoppstår «bygdelag», der bygdesamfunnene står bak opprettelse av handel, fiskebruk, kaier, poståpneri og foreningsliv. Bygdelagene blir grunnlaget for samfunnsutviklingen helt opp til 1950.{{sfn|Bratrein|1992|p=13}}

[[Den store depresjonen]] som startet i 1929 fikk betydning for Karlsøy, med tvangsauksjoner, sparepenger som gikk tapt, dårlig fortjeneste og svake markeder for gårdsprodukter og fisk. Kommunene hadde så stor gjeld at staten måtte sanere gjeld. Staten gjorde også mye for å forbedre forholdene med veibygging, bureisning og støtte til nye fiskebåter ([[motkonjunkturpolitikk]]). Rundt midten av 1930-årene var krisen over. Fiskeomsetningen ble da omorganisert med råfiskeloven av 1938.{{sfn|Bratrein|1994|p=15–16}}