Redigerer Karl den store (avsnitt)

==== Erobringen av Lombardia ====
[[Fil:Karolingische-reiterei-st-gallen-stiftsbibliothek 1-330x400.jpg|thumb|Frankiske krigere til hest.]]
[[Fil:Charlemagne and Pope Adrian I.jpg|thumb|En framstilling fra 1493 hvor pave Hadrian I ber Karl den store om hjelp.]]
Desiderius kontaktet til pave [[Hadrian I]], som hadde tatt over [[den hellige stol]] i 772, om at aktet å krone Karlomans sønner som konger av frankerne og anerkjenne deres retter til å etterfølge deres far. Hadrian krevde han at bestemte byer i det tidligere [[eksarkatet Ravenna]] i henhold til et løfte Desiderius ga da han overtok tronen. Isteden inntok han en del pavelig byer og invaderte [[Pentapolis]] (en rekke byer ved Italias østkyst mot [[Adriaterhavet]]) og hadde retning mot Roma. Pave Hadrian sendte budbærere til Karl den store om høsten med anmodning om at han gjennomførte sin fars løfte om beskyttelse. Desiderius sendte sine egne folk som nektet for pavens anklager. Diplomatene møttes i Thionville, og Karl sættet pavens framstilling.

I 773 brøt krigen ut ved Karl den store og sin onkel Bernard av Herstal<ref>[http://fabpedigree.com/s054/f483859.htm «Bernard (Bernhard) (Duke) of the Franks»], ''Fabpedigree''</ref> krysset Alpene og invaderte nordlige Italia for å håndtere trusselen fra Lombardia. De jaget Desiderius tilbake til [[Pavia]] hvor han forskanset seg og som ble lagt under beleiring.<ref>Kohn, George C. (2006): [https://books.google.com/books?id=OIzreCGlHxIC&&pg=PA125 ''Dictionary of Wars''], Infobase Publishing, ISBN 978-1-4381-2916-7, s. 125–</ref> Karl opphevet eller sendte deler av hæren mot [[Verona]] hvor Desiderius’ sønn Adalgis forsøkte å samle en hær. Her hadde Gerberga søkt tilflukt med sine sønner i den best befestede byen i Lombardia. Adalgis ble jaktet på til kysten av Adriaterhavet hvor han klarte flykte til havs. Han seilte til Konstantinopel for å be om hjelp hos den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Konstantin V]].<ref name="Einhard_lombard"/><ref>Einhard; Halsall, Paul, red. (1998): [http://www.fordham.edu/halsall/source/einhard-wars1.asp ''The Wars of Charlemagne, c. 770–814''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/source/einhard-wars1.asp |date=20141108090143 }}, Internet Medieval Sourcebook, Fordham University</ref>

Beleiringen varte til Pavia falt i juni 774 da byen overga seg, og det samme skjedde med Verona. Desiderius ble sendt til klosteret i Corbie hvor han ble værende livet ut. Han sønn døde i Konstantinopel. Gerberga og hennes barn ble ført fram til Karl den store, men ingenting er siden hørt om henne og hennes barn, antagelig ble de også tvunget inn i kloster.<ref>Chamberlin, Russell ([1986] 2004): ''The Emperor Charlemagne'', s. 75</ref>

Karl lot seg krone med Lombardias jernkrone og tok tittelen ''lex Langobardorum'', konge av langobardene, den første gangen en germansk konge tok tittelen til et kongedømme han hadde erobret.<ref>Barbero, Alessandro (2004): [https://books.google.no/books?id=_U4lDQAAQBAJ&pg=PA210&lpg=PA210&dq=Charlemagne+%2B+lex+Langobardorum&source=bl&ots=qJPlzVfbwL&sig=YqOYOiQRqZqqlIlorG3twU0hnfs&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwieuqmu6dzZAhVDqaQKHeaaDdcQ6AEIFDAA#v=onepage&q=Charlemagne%20%2B%20lex%20Langobardorum&f=false ''Charlemagne: Father of a Continent''], University of California Press, s. 210</ref><ref>Fabbro, Eduardo (2014): [https://www.erudit.org/fr/revues/jcha/2014-v25-n2-jcha02052/1032839ar/ «Charlemagne and the Lombard Kingdom That Was: the Lombard Past in Post-Conquest Italian Historiography»] i: ''Journal of the Canadian Historical Association'' '''25'''(2), s. 1–26</ref> Adelen i Lombardia møtte ham i Pavia hvor de underkaste seg ham som sin overherre. Kun [[Arekis II av Benevento|Arekis II]], hertug av Benevento, beliggende sør for Roma, nektet å bøye seg og erklærte sin uavhengighet. Karl lot ham være for øyeblikket og forlot Italia med en garnison i Pavia og noen få frankiske grever for å representere sin autoritet.

Uroen fortsatte i Italia. I 776 gjorde hertug Hrodgaud av Friuli og Hildeprand av Spoleto opprør. Karl den store måtte i all haste vende tilbake fra Sachsen og beseiret hertugen av Friuli i et slag hvor Hrodgaud ble drept.<ref name="Einhard_lombard"/> Hertugen av Spoleto signerte en avtale. Arekis II av Benevento, som nå kalte seg for «fyrste av Benevento», gjensto og utstedte en rekke lover som var ment å avvise at Karl den store var Lombardias nye konge; tidligere var kun kongen av Lombardia som hadde utstedt lover. Det synes ikke som Arekis II ga større praktisk støtte for opprøret i Friuli, og det synes som om den geografiske avstanden gjorde ham trygg for frankisk gjengjeldelse.

I 787 var Karl tilbake og rettet sin oppmerksomhet mot Benevento i sørlige Italia. Han beleiret byen Salerno i Benevento, noe som tvang Arekis til å underkastet seg, betalte tributt og utleverte en av sine sønner, Grimoaldus, som gissel og som kom til å vokse opp ved det kongelig hoff i Pavia.<ref>Einhard (1880): [http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html ''The Life of Charlemagne''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html |date=20080514190052 }}. Overs. Samuel Epes Turner. Medieval Sourcebook</ref><ref>Ramseyer, Valerie (2006): [https://books.google.no/books?id=i0eb91UdVakC&pg=PA20&lpg=PA20&dq=Charlemagne+%2B+Arechis+II+of+Benevento&source=bl&ots=PnFE1PJgaO&sig=gBSH_DEypRpwBey6uXhFqOJRPRc&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiArNzU_tzZAhXBAewKHTAFAacQ6AEIQTAK#v=onepage&q=Charlemagne%20%2B%20Arechis%20II%20of%20Benevento&f=false ''The Transformation of a Religious Landscape: Medieval Southern Italy, 850–1150''], Cornell University Press, s. 20</ref> Arekis døde i 787, og hans sønn [[Grimoald III av Benevento|Grimoald III]] erklærte Benevento som uavhengig. Grimoald ble angrepet flere ganger av hæren til Karl eller til hans sønner, men uten å oppnå en avgjørende seier.<ref>Hodgkin (1889), s. 85–86.</ref> Til sist mistet Karl den store interesse for rikets ytterpunkt og kom aldri tilbake til sørlige Italia hvor Grimoald greide å holde sitt hertugdømme fri for frankisk overherredømme.<ref>Ramseyer, Valerie (2006): ''The Transformation of a Religious Landscape: Medieval Southern Italy, 850–1150'', s. 21</ref>