Redigerer Justinian I den store (avsnitt)

=== Religiøse politikk ===
[[Fil:Justinian.jpeg|thumb|right|Justinian I, avbildet på en Follis-mynt.]]
Med sin sekulære administrasjon ble [[despotisme]] også en del av keiserens kirkepolitikk. Han regulerte alt, både i religion og i lovverket.

På begynnelsen av sitt styre kunngjorde han ved lov kirkens tro i spørsmålet om [[Den hellige treenighet|Treenigheten]] og [[Inkarnasjon]]en, og truet alle kjettere med nødvendige straffer,<ref>''Cod.'', I., i. 5.</ref> hvor han deretter erklærte at han hadde til hensikt å avskjedige alle som forstyrret den rette tro i henhold til loven.<ref>''MPG'', lxxxvi. 1, s. 993.</ref> Han gjorde nikensk-konstantinopel-trosbekjennelse som den eneste rette trosbekjennelsen i kirken,<ref>''Cod.'', I., i. 7.</ref> i overensstemmelse med tolkningene til de fire økumenisk konsilene.<ref name="Novellæ, cxxxi">''Novellæ'', cxxxi.</ref> Biskopene som var til stede ved den andre konsil i Konstantinopel i 553 anerkjente at ingenting kunne bli gjort i kirken som stred mot keiserens vilje og påbud,<ref>[[Giovanni Domenico Mansi|Mansi]], ''Concilia'', viii. 970B.</ref> mens han på sin side, som keiser, i samarbeid med patriark [[Anthimus]], forsterket kirkens bannlysningen med midlertidig forbud.<ref>''Novellæ'', xlii.</ref> Justinian beskyttet kirkens renhet ved å undertrykke de som kirken utpekte som kjettere. Han overså ingen anledning til å sikre kirken og de geistliges rettigheter og beskytte og utvide munkevesenet. Han bevilget munkene retten til å arve eiendom fra private borgere og retten til å motta ''solemnia'', det vil si årlige gaver fra den keiserlige skattkiste, eller fra skatter fra bestemte provinser, og han forbød verdslig beslagleggelse av eiendommer tilhørende klostrene.

Til tross for at det despotiske preg ved hans maktmidler står i kontrast til dagens holdninger, var han faktisk en «kjærlig far» av kirken. Både ''Codex'' og ''Novellæ'' inneholder mange lovgivninger angående donasjoner, grunnleggelser og administrasjon av kirkens eiendommer; valg av og sikring av rettighetene til biskopene, prestene og abbedene; klosterlivet, boplikten til presteskapet, utførelse av kirketjenester, episkopalt embetsområde, osv. Justinian bygget om kirken [[Hagia Sofia]], noe  som kostet 20 000 pund i gull,<ref>Heather, P. (2005): ''The Fall of the Roman Empire: A New History of Rome and the Barbarians'', ss. 283</ref> den opprinnelige kirken hadde blitt ødelagt av brann under opptøyene i [[Nikaopprøret]]. Den nye Hagia Sofia, med dens tallrike kapeller og helligdommer, forgylte åttekantete kuppel, og mosaikker, ble sentrum og det mest visuelle monument for den østlige, [[den ortodokse kirke|ortodokse kirke]] i Konstantinopel.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*