Redigerer
Josef Stalin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Revolusjon og borgerkrig == {{utdypende|Den russiske revolusjon}} [[Fil:Leon_trotsky.jpg|thumb|[[Leo Trotskij]] (1915)]] Under den første allrussiske sovjetkongress i juni 1917 ble Stalin valgt til medlem av sentraleksekutivkomiteen. Til å begynne med gikk han og andre bolsjeviker inn for samarbeid med [[Aleksandr Kerenskij]]s provisoriske regjering. Men da Lenin vendte tilbake fra sitt eksil og brennemerket enhver støtte til Kerenskij som forrædersk, slo Stalin om til Lenins linje. Han forsvarte Lenins tanker i bolsjevikenes store debatter i september og oktober. Han hadde svært lite å gjøre med forberedelsene og gjennomføringen av [[oktoberrevolusjonen]]. Det var snarere [[Leo Trotskij]], sjefen for Petrograd-sovjetets militærkomite, som stod for det meste.<ref name="Trotskij-mest" /> I den provisoriske regjering som kom til makt den 7. november fikk Stalin som takk for sin lojalitet posten som minister for nasjonalitetsspørsmål. I dette vervet gikk han inn for et frivillig og ærefullt samvelde mellom Russland og alle landets nasjonale minoritetsfolk. Men dette samveldet ble likevel avgrenset ettersom alle medlemmer måtte bekjenne seg til sosialismen for å kunne være med. [[Fil:Znamenka.jpg|thumb|Nevskij Prospekt, det gamle [[St. Petersburg]]s hovedgate.]] Til å begynne med var den sovjetiske sentralregjering og dens nydannede [[Den røde armé|røde armé]] svært svak. Sommeren 1918 hadde den bare kontroll over et område som tilsvarte det gamle [[Storfyrstedømmet Moskva|moskovittiske storfyrstedømmet]]. Mange av de nasjonale minoriteter i det gamle tsarriket så seg nå i stand til å løsrive seg og erklære selvstendighet, uten å rådføre seg med sovjetregjeringen. Det mest kjente eksempel på det var [[Ukraina]]. De eneste minoritetsområdene som tilsluttet seg det sovjetiske samvelde var [[Tatarstan]] og [[Basjkortostan]]. Stalins oppgave i årene som fulgte bestod dermed i å vinne tilbake de områdene som var gått tapt. Etter at det hadde avtegnet seg at dette var situasjonen, forandret han drastisk sin holdning til minoritetsfolkene, og var villig til å bruke alle midler for å gjeninnlemme dem i det sovjetiske samvelde. Etter utbruddet av borgerkrigen ble Stalin en av kommandørene i Trotskijs Røde Armé. I juli 1918 ble han sendt til [[Volgograd|Tsaritsyn]] som øverstkommanderende for sørfronten, for å sikre det eneste større korndyrkende området som var på sovjetiske hender. Han satte sin lit til den tidligere tsaristgeneralen [[Sytin]], som også var blitt sendt til sørfronten av Trotskij, Men det varte ikke lenge – det utbrøt strid mellom de to. Likevel klarte man å forsvare byen mot general Krasnovs styrker. Derfor ble byen i [[1925]] omdøpt til Stalingrad. I mars 1919 ble Stalin medlem av sovjetregjeringens nye ''indre direktorium''. Her hadde han sine første heftige sammenstøt med hovedrivalen Trotskij. Trotskij innrullerte offiserer fra den tidligere tsarhæren i sin røde arme for å styrke den slik at den ble en slagkraftig styrke. Stalin var sterkt imot dette (særlig på grunn av general Sytin), men på grunn av Trotskijs seirer på slagmarken så han seg nødsaget til å tie om det. På sørfronten konsentrerte Stalin seg nå om å gjeninnlemme de kaukasiske folkene i [[Sovjetunionen]]. I februar 1920 var alle de nordkaukasiske folkene på plass igjen. Det skjedde i noen tilfeller frivillig, ettersom nordkaukasierne hadde gjort oppgjør mot den kontrarevolusjonære hvite general [[Anton Denikin|Denikin]]. Men [[Tsjetsjenia|tsjetsjenerne]] gjorde igjen opprør mot sovjetmakten allerede i august, og Stalin måtte igjen forsøke å sikre samveldet. Han lovet da det følgende: : ''«Ethvert folk – tsjetsjenerne, [[Ingusjetia|ingusjeterne]], [[ossetere|osseterne]], [[karbadinerne]], [[balkarer|balkarene]], […] må ha sine egne sovjeter. […] Dersom det skulle vise seg at [[Shari'a|Sharialoven]] er nødvendig, da får man ha sharialoven. […] Dersom det skulle vise seg at [[tsjekaen]]s organer […] ikke har forstand på å tilpasse seg befolkningens levevis og særegenheter, da er det klart at de nødvendige endringer må gjennomføres.»'' : <small>(Folkekongressen for Terekområdet den 17. november 1920)</small> Mot slutten av 1920 var hele Kaukasusområdet, med unntak av [[Georgia]], sovjetisk territorium. Med hjelp av [[Grigoriij Ordzjonikidze|Grigorij Konstantinovitsj Ordsjonikidse]], en partikamerat fra flere år tilbake, organiserte Stalin gjenerobringen av Georgia, som ble fullbragt i februar 1921.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon