Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

== Revolusjon og borgerkrig ==
{{utdypende|Den russiske revolusjon}}
[[Fil:Leon_trotsky.jpg|thumb|[[Leo Trotskij]] (1915)]]
Under den første allrussiske sovjetkongress i juni 1917 ble Stalin valgt til medlem av sentraleksekutivkomiteen. Til å begynne med gikk han og andre bolsjeviker inn for samarbeid med [[Aleksandr Kerenskij]]s provisoriske regjering. Men da Lenin vendte tilbake fra sitt eksil og brennemerket enhver støtte til Kerenskij som forrædersk, slo Stalin om til Lenins linje. Han forsvarte Lenins tanker i bolsjevikenes store debatter i september og oktober. Han hadde svært lite å gjøre med forberedelsene og gjennomføringen av [[oktoberrevolusjonen]]. Det var snarere [[Leo Trotskij]], sjefen for Petrograd-sovjetets militærkomite, som stod for det meste.<ref name="Trotskij-mest" />

I den provisoriske regjering som kom til makt den 7. november fikk Stalin som takk for sin lojalitet posten som minister for nasjonalitetsspørsmål. I dette vervet gikk han inn for et frivillig og ærefullt samvelde mellom Russland og alle landets nasjonale minoritetsfolk. Men dette samveldet ble likevel avgrenset ettersom alle medlemmer måtte bekjenne seg til sosialismen for å kunne være med.

[[Fil:Znamenka.jpg|thumb|Nevskij Prospekt, det gamle [[St. Petersburg]]s hovedgate.]]

Til å begynne med var den sovjetiske sentralregjering og dens nydannede [[Den røde armé|røde armé]] svært svak. Sommeren 1918 hadde den bare kontroll over et område som tilsvarte det gamle [[Storfyrstedømmet Moskva|moskovittiske storfyrstedømmet]]. Mange av de nasjonale minoriteter i det gamle tsarriket så seg nå i stand til å løsrive seg og erklære selvstendighet, uten å rådføre seg med sovjetregjeringen. Det mest kjente eksempel på det var [[Ukraina]]. De eneste minoritetsområdene som tilsluttet seg det sovjetiske samvelde var [[Tatarstan]] og [[Basjkortostan]]. Stalins oppgave i årene som fulgte bestod dermed i å vinne tilbake de områdene som var gått tapt. Etter at det hadde avtegnet seg at dette var situasjonen, forandret han drastisk sin holdning til minoritetsfolkene, og var villig til å bruke alle midler for å gjeninnlemme dem i det sovjetiske samvelde.

Etter utbruddet av borgerkrigen ble Stalin en av kommandørene i Trotskijs Røde Armé. I juli 1918 ble han sendt til [[Volgograd|Tsaritsyn]] som øverstkommanderende for sørfronten, for å sikre det eneste større korndyrkende området som var på sovjetiske hender. Han satte sin lit til den tidligere tsaristgeneralen [[Sytin]], som også var blitt sendt til sørfronten av Trotskij, Men det varte ikke lenge &ndash; det utbrøt strid mellom de to. Likevel klarte man å forsvare byen mot general Krasnovs styrker. Derfor ble byen i [[1925]] omdøpt til Stalingrad.

I mars 1919 ble Stalin medlem av sovjetregjeringens nye ''indre direktorium''. Her hadde han sine første heftige sammenstøt med hovedrivalen Trotskij. Trotskij innrullerte offiserer fra den tidligere tsarhæren i sin røde arme for å styrke den slik at den ble en slagkraftig styrke. Stalin var sterkt imot dette (særlig på grunn av general Sytin), men på grunn av Trotskijs seirer på slagmarken så han seg nødsaget til å tie om det.

På sørfronten konsentrerte Stalin seg nå om å gjeninnlemme de kaukasiske folkene i [[Sovjetunionen]]. I februar 1920 var alle de nordkaukasiske folkene på plass igjen. Det skjedde i noen tilfeller frivillig, ettersom nordkaukasierne hadde gjort oppgjør mot den kontrarevolusjonære hvite general [[Anton Denikin|Denikin]]. Men [[Tsjetsjenia|tsjetsjenerne]] gjorde igjen opprør mot sovjetmakten allerede i august, og Stalin måtte igjen forsøke å sikre samveldet. Han lovet da det følgende:

: ''«Ethvert folk &ndash; tsjetsjenerne, [[Ingusjetia|ingusjeterne]], [[ossetere|osseterne]], [[karbadinerne]], [[balkarer|balkarene]], […] må ha sine egne sovjeter. […] Dersom det skulle vise seg at [[Shari'a|Sharialoven]] er nødvendig, da får man ha sharialoven. […] Dersom det skulle vise seg at [[tsjekaen]]s organer […] ikke har forstand på å tilpasse seg befolkningens levevis og særegenheter, da er det klart at de nødvendige endringer må gjennomføres.»''
: <small>(Folkekongressen for Terekområdet den 17. november 1920)</small>

Mot slutten av 1920 var hele Kaukasusområdet, med unntak av [[Georgia]], sovjetisk territorium. Med hjelp av [[Grigoriij Ordzjonikidze|Grigorij Konstantinovitsj Ordsjonikidse]], en partikamerat fra flere år tilbake, organiserte Stalin gjenerobringen av Georgia, som ble fullbragt i februar 1921.