Redigerer Johannes Kepler (avsnitt)

== Keplers posthume ''science fiction'' ==
''Somnium'' som utkom posthumt i 1634, var opprinnelig en [[avhandling]] Kepler skrev som ung, til forsvar for det kopernikanske system. Her påpekte han at jordens faser ville være like synlige fra månen som månens er sett fra jorden. Sent i livet fant han frem avhandlingen og arbeidet videre med den.<ref>[https://skullsinthestars.com/2018/02/23/somnium-by-johannes-kepler/ Keplers ''Somnium]</ref> Som tidlig ''[[science fiction]]'' har skriftet påvirket en rekke senere forfattere. Hovedpersonen er gutten Duracotus (Kepler valgte navnet fordi han mente navnet hørtes skotsk («og [[Skottland]] ligger i det islandske hav»), mens guttens mor fikk navnet Fiolxhilda fordi Fiolx var navnet på [[Island]] på et gammelt kart Kepler hadde sett. Guttens far var en fisker som døde i en alder av 150 år. Sønnen var bare tre år da, og han og moren bor på Island «som i [[oldtiden]] ble kalt [[Thule]]».<ref>Arthur Koestler: ''The sleepwalkers'' (s. 384)</ref>
[[Fil:Epitome astronomiae copernicanae.tif|thumb|''Epitome astronomiae copernicanae'', 1618.]]
Fiolxhilda selger [[urt]]er i små poser av saueskinn. Som fjortenåring åpner sønnen en slik pose, og hans opprørte mor selger ham til en kaptein som setter ham i land på [[Hven]] der han får studere astronomi under Tycho Brahe. Etter fem år kommer han hjem, der hans angrende mor maner frem en vennlig [[demon]] fra månen (som her kalles Lavania, av det [[hebraisk]]e navnet på månen, ''lavanah''). Denne demonen tar iblant utvalgte dødelige med seg på besøk til månen - men Kepler beskriver reisen dit i rent vitenskapelige vendinger. [[Akselerasjon]]en beskrives som det verste, et sjokk da Durascotus slynges oppover «som etter en krutteksplosjon». Så kommer fasen da «kroppen utvilsomt unnslipper jordens [[magnetfelt]] og entrer månens, så sistnevnte blir sterkest».<ref>Arthur Koestler: ''The sleepwalkers'' (s. 385)</ref> For å motvirke kreftene i akselerasjonen, blir de månereisende bedøvet med [[opiat]]er og lagt i en stilling som skal hindre kroppen i å bli sønderslitt av kreftene i det Newton senere kalte [[tyngdekraft]]en.<ref>[https://www.depauw.edu/sfs/backissues/8/christianson8art.htm Gale E. Christianson: ''Kepler's Somnium: Science Fiction and the Renaissance Scientist]</ref> 

Kepler fortsetter med å beskrive livet på månen som han forestiller seg det. Et [[månedøgn]] varer i tolv dager. Da er det enten skoldende hett («femten ganger varmere enn vårt [[Afrika]]») eller iskaldt. Og solen og planetene ser ut til å virre frem og tilbake på himmelen, pga månens runder rundt jorden.<ref>Arthur Koestler: ''The sleepwalkers'' (s. 386)</ref> Filosofen Henry More (1614-87)<ref>Pedersen, Gitte: «Henry More» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. august 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Henry_More]</ref> lot seg inspirere av ''Somnium'' til sitt dikt ''Insomnium Philosophicum'' der han forestiller seg at han flyr ut i verdensrommet ved å ro seg frem med armene sine inn i himmelen.<ref>[https://glitternight.com/2014/04/21/henry-more-ancient-science-fiction-from-1647/ Henry Mores dikt fra 1647]</ref> [[Samuel Butler]] har også ''Somnium'' i tankene et stykke ut i diktet ''Elephant in the moon''.<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=lSdAAAAAYAAJ&pg=PA119&q&f=false#v=onepage&q&f=false Samuel Butler: ''Elephant in the moon]
</ref>