Redigerer Johannes Brahms (avsnitt)

== Personen Brahms ==
Av natur var Johannes Brahms reservert, men skal som ungdom ha vært åpen og entusiastisk, og velvillig innstilt til sine medmennesker. Den voksne Brahms får litt mer varierende omtale; eleven ''Gustav Jenner'' skrev at selv om Brahms' rykte som grinebiter var velbegrunnet, kunne få være så elskverdig som han. [[Edvard Grieg|Grieg]] beskrev Brahms som en bjørn med de snilleste øyne han hadde sett. Brahms var glad i barn, og delte gjerne ut sukkertøy under sine mange vandringer i skogene rundt Wien. Livet gjennom hadde han en stor krets av venner og bekjente, men isolerte seg i sine senere år. Han kunne opptre ubehersket og arrogant og støte folk fra seg; etter en reise til Budapest sammen med Brahms skrev ([[Den nytyske skole|den «nytyske»]]) komponisten, dikteren og litteraten [[Peter Cornelius (komponist)|Peter Cornelius]] i sin dagbok : ''«''Én jeg nå er ferdig med, det er Johannes Brahms, et tvers igjennom egoistisk menneske''»''.<ref>[[#Osterberg|Østerberg: ''Brahms'']] s.101</ref> 

Selv om Brahms etterhvert tjente gode penger foretrakk han en nøktern livsstil, og bodde i en treroms leilighet i Karlsgasse med en husholderske. Mye av pengene han tjente ga han bort til slektninger, og anonymt ga han en rekke unge musikere økonomisk hjelp. Brahms giftet seg aldri, og hans forhold til kvinner var komplisert. Selv sa han at det negative synet  på samliv og ekteskap kom av de tidlige erfaringene han fikk med prostituerte i Hamburgs havnekvarter. Likevel var han ofte forelsket.

En samtidig fra Wien beskrev Brahms slik: «På gaten så man ofte Brahms komme gående, langsomt og adstadig, med grått hår, helskjegg, rødsprengt ansikt, med tykk mage, brede sko og i altfor store klær. Når han snakket, låt han som en kjøpmann fra Hamburg».<ref>Brahms snakket en [[nedertysk]] dialekt som avviker en god del fra de [[høytysk]]e dialektene i sør</ref>

Som komponist var Brahms ekstremt perfeksjonistisk. Han ødela mange tidlige verk, eksempelvis en fiolinsonate han i tidlige år framførte med Reményi, og han hevdet en gang å ha ødelagt 20 strykekvartetter før den første ble utgitt i 1873.<ref>Det er rimelig å anta at mange av ideene som lå i musikken han ødela ble brukt i verk han skrev senere</ref> I løpet av flere år endret han det som opprinnelig skulle bli en symfoni til sin første pianokonsert. Den første offisielle symfonien tok det ham femten år å fullføre, og selv etter de første oppføringene ødela Brahms den opprinnelige førstesatsen og erstattet den med en ny før symfonien ble publisert.