Redigerer
Jødisk mytologi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tvekampmyten === [[Image:Destruction of Leviathan.png|right|thumb|''Ødeleggelsen av [[Leviatan]]'', [[Jesajaboken]] 27,1., en gravering av [[Gustave Doré]] fra [[1865]]. Dette sjøuhyret var nevnt 6 ganger i den hebraiske Bibelen.]] Mange av hebreernes hedenske naboer hadde en myte om en [[tvekamp]] mellom den gode gud som bekjempet [[kaos]]ets [[demon]]er; et eksempel er den babylonske [[Enuma Elish]].<ref>McGinn, s. 23</ref> I henhold til historikeren Bernard McGinn har tvekampmyten påvirket jødisk mytologi. Myten om Hashems triumf over [[Leviatan]] (et uhyre og et symbol på kaos) har form av en tvekampmyte.<ref name="McGinn, s. 24">McGinn, s. 24</ref> I tillegg mener McGinn at hebreerne anvendte motivet tvekampen til forholdet mellom Gud og [[Satan]]: opprinnelig en underordnet ved Guds hoff, utpekt til fungere som menneskehetens «anklager» (satan betyr «å motsette seg»), utviklet Satan seg til et vesen med «et tilsynelatende uavhengig rike for virksomheter som en kilde for ondskap» – ikke lenger Guds underordnete, men hans motstander i en kosmisk kamp.<ref>McGinn, s. 23-25</ref> Selv fortellingen om utvandringen (''[[Andre Mosebok]]'') viser påvirkninger. McGinn mener at «Sjøens sang» som hebreerne sang etter å ha sett Gud drukne den [[egypt]]iske hæren i [[Rødehavet]] innbefatter «motiver og språk fra tvekampmyten brukt for å framheve betydningen av den grunnleggende hendelsen i Israels religiøse identitet: kryssingen av Rødehavet og befrielsen fra farao»<ref name="McGinn, s. 24"/>. Likeledes noterer Armstrong likheten mellom hedenske myter hvor gudene «deler sjøen i to når de skaper verden» og fortellingen om utvandringen fra Egypt hvor Moses deler Rødehavet – «skjønt hva som blir brakt inn i væren i Exodus er ikke et kosmos, men et folk».<ref name="Armstrong, s. 96">Armstrong, p. 96</ref> Uansett, motiv med Gud som «den himmelske kriger» som kjemper på [[Israel]]s side er opplagt tilstede i ''Sjøens sang'' (''Andre Mosebok'', 15). Dette motivet er tilbakevendende i poesien i de hebraiske skriftene (I [[Samuelsbøkene]] 2; [[Sakarjas bok]] 9:11-16;14:3-8).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon