Redigerer Islam (avsnitt)

=== Sharia og Fiqh ===
{{Utdypende|Sharia|Fiqh}}
[[Sharia]] vil si å anvende islam til å regulere samfunnet. Ifølge islam skal samfunnets lover uttrykke  Allahs vilje  i alle forhold. Islam trekker i utgangspunktet ikke noen grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. Derfor dekker ikke sharia bare religiøse ritualer, men også mange aspekt ved dagliglivet. Derfor mener de fleste muslimske lærde at sharia må være et hvert muslimsk samfunns lov, og grunnlaget for statens lovgivning.<ref>[[Kari Vogt]] i [http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/i/i06.html#islam artikkelen «Islam»] {{Wayback|url=http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/i/i06.html#islam |date=20090106172434 }} i [[PaxLeksikon]] (1976–82): «Islam forutsetter med andre ord en individuell og en kollektiv bekjennelse av tilhørighet til et samfunn basert på nøye fastlagte forskrifter. Islam, den yngste av verdensreligionene, er en lovreligion, og loven (Sharia) omfatter både de religiøse forskrifter og de sosiale og juridiske forpliktelser. Et viktig trekk ved Islam gjennom historien er den uadskillelige forbindelse mellom politikk og religion. Muhammad selv grunnla et samfunn hvor han var både religiøs og politisk leder. Dette har preget Islam frem til i dag»</ref> 

''Fiqh'' tilsvarer den religiøse lovens jus og er de islamske lærdes fortolkning av hva ''sharia'' er. Kilden til og fortolkningene av ''sharia'' er noe forskjellig hos de ulike trosretningene. 

Det er fire hovedkilder til tolkningen av ''sharia'':

* [[Koranen]]
* [[Sunna]], slik denne kommer til uttrykk i [[Hadith]]
* [[Ijma]]
* [[Qiyas]]

Sunna betyr «tradisjon» og viser til uttalelser og handlinger profeten (eller hans nærmeste) kom med eller gjorde, men som ikke er inkludert i Koranen. Beretningene om disse uttalelsene og hendelsene kalles hadith. Det er titusenvise av hadith i en rekke forskjellige samlinger. Disse hadithsamlingene har for mange teologer blitt en like autoritativ kilde til forståelsen av ''sharia'' som Koranen.

I tillegg til disse tekstkildene er ''ijma'' og ''qiyas'' to avgjørende tolkningsprinsipper. ''Ijma'' er de lærdes konsensus om hva en riktig tolkning er. Det de lærde er enige om, er derfor en rikig tolkning. ''Qiyas'' er et prinsipp om å tolke ved hjelp av analogier. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer. Ved hjelp av analogiprinsippet, hvor det vesentlige i forbudet mot å drikke vin – altså forbudet mot beruselse, generaliseres til et forbud mot alkohol. ''Qiyas'' innebærer en betydelig begrensning av den menneskelige fornuft i tolkningen og forståelsen av Allahs vilje (dvs. sharia).

Det er fire hovedfortolkninger innen sunni-islam, som kalles lovskoler. De har navn etter sine opphavsmenn Shafi'i, Hanafi, Hanbali og  Maliki. Sjia-muslimenes hovedskole, Jafaari, skiller seg i noen detaljer fra sunni-lovskolene. 

Sharia dekker alle områder i livet, fra politikk og krig til daglige problemstilling. Sharia ligger til grunn for statens lovverk i de aller fleste muslimske land, men få muslimske lands lovverk er i fullt samsvar med tradisjonelle fortolkninger av sharia. Det har til alle tider vært stor debatt blant muslimer om hvilke kulturelle regler i muslimske land som er påbudt av sharia, og hvilke som er basert på tradisjon, eller som åpner for fleksibilitet i forhold til forskjellige omstendigheter og forskjellige tider.
[[Fil:Great Mosque of Djenné 1.jpg|thumb|left|[[Djenné|Den store moskeen i Djenné]], [[Mali]] fra 1300-tallet er et [[verdensarv]]bygg]]