Redigerer Isabella I av Castilla (avsnitt)

=== Granada ===
[[Fil:Isabel I de Castilla, Capilla Real de Granada.jpg|thumb|Andaktig statue av Isabella i det kongelige kapell i Granada (Capilla Real de Granada), gjort av Felipe Bigarny (1521).]]
Mot slutten av ''[[reconquista]]'' var det kun [[Granada]] igjen å erobre for Isabella og Ferdinand. [[Emiratet Granada]] hadde vært okkupert av det [[muslim]]ske [[Nasrider|nasridedynastiet]] siden midten av [[1200-tallet]].<ref>Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella''. Pearson Education Limited, s. 48</ref> Beskyttet av naturlige barrierer og befestede byer hadde det stått imot den møysommelige prosessen av ''reconquista''. Den 1. februar 1482 nådde kongen og dronningen [[Medina del Campo]] og det er betraktet som begynnelsen på krigen om Granada. Mens Isabella og Ferdinands deltagelse i krigen var tydelig fra begynnelsen, var Granadas lederskap delt og var aldri i stand å opprettholde en samlet front.<ref>Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella''. Pearson Education Limited, s. 48-49</ref> Likevel tok det ti år å erobre Granada, og med kulminasjon i [[1492]].

[[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|thumb|Boabdil framfor Ferdinand og Isabella.<br /> ''Kapitulasjonen i Granada'', maleri av [[Francisco Pradilla]] (1882).]]
De spanske monarkene rekrutterte soldater fra mange europeiske land og forbedret sitt [[artilleri]] med de nyeste og beste kanonene.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 104-106</ref> Systematisk tok de Granada stykke for stykke. I 1485 beleiret de [[Ronda]] og som overga seg etter kun fjorten dager grunnet tungt bombardement.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 111</ref> Det følgende året ble [[Loja (Granada)|Loja]] erobret, og samtidig ble sultan [[Boabdil av Granada]] (eller Muhammad XII) tatt til fange, men løslatt. Et år senere, da [[Málaga]] var blitt erobret, hadde den vestlige delen av det muslimske kongeriket blitt gjenerobret. Den østlige provinsen ble rystet etter at [[Baza]] falt i 1489. Beleiringen av Granada begynte våren 1491 og mot slutten av krigen overga sultan Boabdil seg. Den 2. januar 1492 red Isabella og Ferdinand inn i Granada og mottok byens nøkler. Den fremste [[moské]]n ble symbolsk omgjort til en kirke.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 112-130</ref> [[Avtalen i Granada (1491)|Avtalen i Granada]] ble senere dette året, og i avtalen sverget Ferdinand og Isabella på at [[muslim]]ene og [[jødene]] i Granada skulle få leve i fred. En muslimsk opprør i 1500 fikk katolikkene til å konkludere med at [[Maurere|maurerne]] hadde brutt avtalen. De ga dem en rettferdiggjøring til trekke tilbake avtalens betingelser. Over hele regionen ble maurere tvunget til å velge mellom konvertering til kristendom eller forlate riket. De som ble værende ble kjent som ''moriscos'' («nykristne»), skjønt mange fortsatte å snakke [[arabisk]] og bære maurisk klesdrakt.<ref>Mesa, Enrique Soria (2012): [http://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4040221 ''Los moriscos que se quedaron. La permanencia de la población de origen islámico en la España Moderna''], med engelsk sammendrag, Dialnet</ref>

I løpet av krigen hadde Isabella merket seg dyktigheten og energien til [[Gonzalo Fernández de Córdoba]] og gjorde ham til den ene av to kommisjoner som hadde ansvaret for forhandlingene. Under hennes beskyttelse fortsatte de Córdoba på en ekstraordinær militær karriere som revolusjonerte organiseringen og taktikken til det [[Tidlig moderne tid|tidlig moderne]] spanske militæret, endret krigføringens vesen og endret maktbalansen i Europa.<ref>Villarejo, Esteban & Villatoro, Manuel P. (2013): [http://www.abc.es/20121109/archivo/abci-gran-capitan-201211071806.html «Gran Capitán», el terror de los franceses en la batalla que cambió la Historia de España], ''Hemeroteca''</ref>