Redigerer Industrialiseringen i Norge (avsnitt)

===Sjøfart===
[[Fil:Arendal035.jpg|thumb|DS «Constitutionen» var [[Norge]]s første [[dampbåt]] og [[Postverket]] var landets første dampskips[[rederi]]. DS «Constitutionen» ble kjøpt fra [[England]] i [[1826]] først og fremst for å bedre postgangen langs Skagerrakkysten, men båten tok også ialt 32 passasjerer og last]]

Skipsfartsnæringen var avhengig av eksportvolumet og opplevde en kortvarig krise etter nedgangen i trelasteksporten etter [[Napoleonskrigene]]. Fisket veiet noe opp for dette, men fra 1820-tallet startet en lengre vekstperiode og i 1878 hadde Norge verdens tredje største flåte. Ekspansjonen skjøt fart fra 1830 som en følge av økt trelastindustri i Sverige og norsk frakt av denne, men veksten ble spesielt stor fra 1850, drevet av større skip som hadde lengre «sjøtid». Storbritannia og andre land fjernet også sine restriksjoner mot utenlandsk sjøtransport, noe som åpnet nye markeder for norske skip. Frakt over [[Atlanterhavet|atlanteren]] betød etterhvert mye, og i 1878 kom 45 % av bruttofrakten fra denne farten. I 1870 hadde Norge den tredje største [[tonnasje]]n i verden, langt etter Storbritannia, men rett etter USA.<ref name=NH_Myhre/>

På 1880-tallet kom dampskipene for alvor til å true fraktvirksomheten til den norske flåten som i hovedsak bestod av seilskip. Investering i dampskip måtte til. Rundt 1915 utgjorde dampskipene halvparten av handelsflåten. Omleggingen førte til en markante forskyvninger i næringen, og skipseiere på [[sørlandet]] så ikke endringene som kom raskt nok, og mange ble sittende med seilskip da de ikke rakk å investere i nye skip før kapitalen var oppbrukt. Men nesten en tredjedel av dampskipene ble bygget innenlands, noe som førte til en liten renessanse for [[skipsverft]]ene.