Redigerer IKT-didaktikk (avsnitt)

==== Generelle kjennetegn ved denne type didaktikk ====

En tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis legger vekt på at man oppnår forståelse ved å lese og lytte. Dette skjer best hvis læreren planlegger undervisningen nøye ved å definere innholdet på forhånd. Læring blir sett på som en resepsjon av fakta. Elevene lærer ved å absorbere innholdet i lærernes forklaringer.

Prosedyrene for elevarbeidet blir bestemt i detalj slik at arbeidet blir utført med så få feil og så lite forvirring som mulig. Undervisningen bygger på problemer med klare og enkle svar som elevene raskt kan tilegne seg. Det er viktig at undervisningsprosessen er effektiv så læreren rekker å gå gjennom alt innholdet elevene skal lære seg. En strukturert gjennomgang gir elevene mest kunnskap. Undervisningen bærer preg av at elevene er mest opptatt av å finne svar på lærerens spørsmål. De er mindre interessert i personlig mestring og det å få en dypere forståelse av innholdet.

Innenfor denne undervisningsrammen blir det mest praktisk å gi hele klassen de samme oppgavene. Læreren vil også verdsette et stille klasserom og at elevene er disiplinerte. Spørsmål i timen knyttet til elevenes lekser blir brukt for å holde elevene oppmerksomme og lyttende til det som blir sagt. Ved å bygge undervisningen rundt problemer med ”klare og korrekte svar” så vil elevene raskere lære seg det de skal.

Læreren er den som bestemmer klasseromsaktiviteten: Forberedelsene består i å planlegge et sett med aktiviteter med et spesifikt faginnhold som skal bli gjennomgått. Det viktigste i undervisningen er det samfunnsbestemte innholdet i læreplanen. Motivasjon er nyttig, men den burde ikke danne utgangspunktet for hva elevene skal lære noe om. Det er viktigere at elevene lærer historie, matte og språk fra lærebøkene. Overføring av innhold fra lærer til elev er målet for undervisningen. Det er derfor en tendens til å lede klassegruppen i lengre undervisningssekvenser. Læreren presenterer mye faktakunnskap for elevene. Skriftlige prøver blir gitt hyppig for at elevene skal huske mest mulig kunnskap. Man er opptatt av å måle faktisk kunnskap med en rimelig grad av reliabilitet og validitet. Oppgavene retter seg mer mot et overflatenivå og viser i liten grad til en dyp forståelse av feltet. Prosjektarbeid blir ikke sett på som bra fordi elevene lærer seg mye feil ”kunnskap”. Læreren kan mer enn elevene. Derfor bør ikke elevene bruke tid på å lete etter svar når de kan få svarene med en gang (Becker 2000, Becker og Riel 2000).