Redigerer Hurtigløp på skøyter (avsnitt)

== Konkurransearenaen ==
=== Innsjøer og naturisbaner ===
[[Fil:Oscar Mathisen Hamar.jpg|miniatyr|[[Oscar Mathiesen]] under NM 1907 på Mjøsisen ved Hamar]]
Skøyteløping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig på innsjøer eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig å anlegge baner på land for å få mer kontrollerte forhold. I Kristiania (dagens Oslo) ble skøyteløpene bragt på land i 1901 ved anleggingen av [[Gamle Frogner stadion]], før den tid var det [[Frognerkilen]] som ble brukt til skøyteløp.

To ganger har de olympiske skøyteøvelsene blitt arrangert på innsjøis, i [[Vinter-OL 1936]] i [[Garmisch-Partenkirchen]] og i [[Vinter-OL 1956]] i [[Cortina d'Ampezzo]]. Innsjøer brukes fortsatt til en viss grad for skøyteløp, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i både Argentina<ref>http://www.speedskatingnews.info/?page_id=813&eventID=11473</ref> og Tsjekkia<ref>http://www.speedskatingnews.info/?page_id=813&eventID=10169</ref> avholdt på innsjøis.

=== Kunstisbaner ===
Til tross for at det fantes skøytebaner med kunstfrossen is allerede på slutten av 1800-tallet, var det først på slutten av 1950-årene denne teknikken ble benyttet på baner til hurtigløp. Det første internasjonale mesterskapet på kunstis, var EM i 1959 på [[Ullevi|Nya Ullevi]] i [[Göteborg]], hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I [[Squaw Valley Ski Resort|Squaw Valley]] i [[Vinter-OL 1960|1960]] ble de olympiske konkurransene for første gang holdt på en [[Squaw Valley Olympic Skating Rink|kunstfrossen bane.]]

I 1966 fikk Norge sin første kunstfrosne bane for hurtigløp på skøyter på [[Valle Hovin stadion]] i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400&nbsp;m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes så å si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-løp.

=== Innendørsbaner ===
[[Fil:Thialf stadion 2008.jpg|miniatyr|Thialf stadion i Heerenveen]]
Da [[Calgary]] i 1981 ble tildelt [[Vinter-OL 1988|de olympiske vinterleker for 1988]], søkte de ISU om å arrangere hurtigløpsøvelsene innendørs, i og 1984 tok byggingen av [[Olympic Oval]] til. I [[Sportforum Hohenschönhausen|Øst-Berlin]] og [[Thialf|Heerenveen]] startet de samtidig med å bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge åpnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testløp under tak sesongen før, men da var ennå ikke veggene på plass.<ref>http://www.speedskatingnews.info/?page_id=826&bahn=BER</ref> Innendørsbaner viste seg snart å bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for vær og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for løperne, er det også mulig å holde en høyere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt på innendørsbaner; siste verdensrekord som ble satt utendørs (og på naturis) var ved amerikaneren [[Dan Jansen]] med 36,41 på 500&nbsp;m den 25. januar 1992 i [[Davos Eisstadion|Davos]].

Norges første innendørsbane var planlagt lagt til [[Halden]], men da Lillehammer ble tildelt [[Vinter-OL 1994|vinter-OL for 1994]], ble disse planene skrinlagt, og byggingen av [[Vikingskipet]] på [[Hamar]] startet opp. Norges andre innendørsbane, [[Fosenhallen]] i [[Bjugn]], ble åpnet i 2007. Høsten 2010 ble Norges tredje innendørsbane åpnet på [[Sørmarka arena|Sørmarka]] utenfor [[Stavanger]]. Norges fjerde innendørsbane, [[Arena Nordvest]], er i [[Kristiansund]] og åpnet oktober 2018.