Redigerer Humanisme (avsnitt)

=== Humanistiske studier ===
[[Fil:Holbein-erasmus.jpg|miniatyr|[[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]], malt av [[Hans Holbein den yngre|Hans Holbein d.y.]] (1525).]]

Humanistene la stor vekt på studiet av primærkilder, originaltekster, og satte studiet av senere tiders fortolkninger og kommentarer i annen rekke. Dette reflekteres i det hyppig brukte uttrykket ''ad fontes'', eller «til kildene». Humanistisk utdannelse, kalt ''studia humanista'' eller ''studia humanitatis'' (studiet av menneskeheten), kretset rundt studiet av de fri kunster: Latinsk og gresk [[grammatikk]], [[retorikk]], [[poesi]], moral[[filosofi]] ([[etikk]]) og [[historie]].

[[Fil:CiceroBust.jpg|miniatyr|venstre|100px|[[Marcus Tullius Cicero]].]]

Humanistene på 1400-tallet var mer opptatt av klassisk latin enn av middelalderlatinen, som var en forenklet utgave av språket med mange nyord. [[Francesco Petrarca|Petrarca]] (1304–1374) kalte denne latin for barbarisk, og foretrakk den rene klassiske latin og de klassiske forfattere som [[Cicero]] og [[Vergil]]. Denne interesse førte til en saumfaring av klosterbiblioteker for glemte tekster. En slik bibliotekjeger, den pavelige sekretær [[Gianfrancesco Poggio Bracciolini|Poggio Bracciolini]] (1380–1459), som skal ha kommet over femten klassiske forfatteres fullstendige verker, fant for eksempel [[Vitruvius]]’ verker om kunst og arkitektur, noe som muliggjorde [[Filippo Brunelleschi]]s (1377–1446) fullførelse av [[Il Duomo i Firenze|Il Duomo]], domkirken i [[Firenze]].

Humanismen avfødte også de nødvendige intellektuelle og filologiske redskaper for en klarere analyse av gamle tekster. Blant tekstkritikkens tidlige triumfer var [[Lorenzo Valla]]s (1406–1457) oppdagelse av at kilden for ''[[Den konstantinske skjenkelse]]'' var et falsum fra tidlig middelalder.