Redigerer
Heraklit
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Arv == [[Fil:Heraclitus,_Johannes_Moreelse.jpg|thumb|right|''Heraklit som den gråtende filosofen, maleri av Johannes Moreelse (1602–1634)'']] Heraklitos har hatt stor innflytelse på vestlig filosofi, herunder også på verkene til Platon og Aristoteles, som tolket ham i henhold av deres egne doktriner.<ref name="Graham">Graham (2019), §7.</ref> Hans innflytelse strekker seg også inn i [[kunst]], [[litteratur]] og til og med [[medisin]], ettersom skrifter i ''[[Corpus Hippocraticum]]'' viser tegn på heraklitiske temaer.<ref>[[Hippokrates]] (1931): [https://archive.org/details/hippocrates04hippuoft/page/236/mode/2up ''On Regimen'']. Hippocrates Collected Works, bind IV. Cambridge: Harvard University Press.</ref><ref> Hippokrates (1923): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hp.+Alim. ''On Nutrition'']. Hippocrates Collected Works, bind I. Oversatt av W.H.S. Jones. Cambridge: Harvard University Press.</ref> Heraklitos regnes også som en potensiell kilde for å forstå [[Gresk religion i antikken|den antikke greske religionen]] siden oppdagelsen av ''[[Derveni-papyrusen]]'', et [[Orfeus|orfisk]] dikt som inneholder to fragmenter av Heraklitos.<ref> Aëtios: ''Placita'', bok II, 21,4.</ref><ref> Plutark: ''On Exile''.</ref><ref>Sider, David (1997): [https://academic.oup.com/book/47228/chapter-abstract/422644663?redirectedFrom=fulltext ''Heraclitus in the Derveni Papyrus'']. s. 129–148</ref><ref>Vassallo, Christian (2019): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110666106-009/html?lang=en&srsltid=AfmBOorQ-DxxUMi2ANLepKkHwtEOF8YpOGD9xr-_vYtmeDxlRQ9J-4NP «8. Column IV of the Derveni Papyrus: A New Analysis of the Text and the Quotation of Heraclitus»], ''Presocratics and Papyrological Tradition (A Philosophical Reappraisal of the Sources.Proceedings of the International Workshop held at the University of Trier (22-24 September 2016))''; 10.1515/9783110666106(), 179–220. doi:[https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110666106-009/hatml?lang=en&srsltid=AfmBOorQ-DxxUMi2ANLepKkHwtEOF8YpOGD9xr-_vYtmeDxlRQ9J-4NP 10.1515/9783110666106-009]{{Død lenke}}.</ref><ref> Betegh (2004).</ref> Heraklitos’ innflytelse strekker seg også utenfor filosofien. Et motiv som finnes i kunst og litteratur er Heraklitos som «den gråtende filosofen» og [[Demokrit]]os som «den leende filosofen», en dualisme som kan ha sin opprinnelse med den [[Kynisme|kyniske]] og [[Satire|satiriske]] filosofen [[Menippos]],<ref>Lepage, J.L. (2012): [https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137316660_3 «Laughing and Weeping Melancholy: Democritus and Heraclitus as Emblems»], ''The Revival of Antique Philosophy in the Renaissance''. Palgrave Macmillan, New York. doi:[https://link.springer.com/chapter/10.1057/9781137316660_3 10.1057/9781137316660_3].</ref> og refererer generelt deres reaksjoner til menneskehetens dårskap.<ref name="Taylor_Shakespeare"> Taylor, George Coffin (1928): [https://www.jstor.org/stable/433874 «Is Shakespeare's Antonio the "Weeping Philosopher" Heraclitus?»], ''Modern Philology''. '''26'''(2): 161–167. doi:[https://doi.org/10.1086%2F387759 10.1086/387759]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/433874 433874]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:170717088 170717088].</ref><ref>[https://www.rijksmuseum.nl/en/collection/SK-A-2784 «Heraclitus, Hendrick ter Brugghen, 1628»], ''Rijksmuseum''.</ref><ref> [https://books.google.com/books?id=BMcCAAAAIAAJ «Modern Cynicism»], ''Blackwood's Magazine'': 64. 1868.</ref> For eksempel, i [[Lukian|Lukianos av Samosatas]] «Filosofer for salg», auksjoneres Heraklitos bort som «den gråtende filosofen» og Demokritos som «den leende filosofen». Den romerske poeten [[Juvenalis]] skrev: «Heraklitos, gråt over livet mye mer enn du gjorde mens du levde, for nå er livet mer ynkelig.»<ref> Keane, Catherine (2015): [https://books.google.no/books?id=5e3lBQAAQBAJ&redir_esc=y ''Juvenal and the Satiric Emotions''], Oxford University Press, s. 125</ref> Under [[renessansen]] kom de en fornye interesse for antikkens filosofi og dens skildring i kunst. Et [[fresko]]maleri på veggen til [[Marsilio Ficino]]s såkalte platoniske akademi i [[Firenze]] avbildet Heraklitos og Demokritos.<ref>Doel, M.v.d. (2021): ''Ficino and Fantasy: Imagination in Renaissance Art and Theory from Botticelli to Michelangelo''. Netherlands: Brill. s. 13-14</ref> [[Donato Bramante]] malte Heraklitos og Democritus i 1486 som den gråtende og leende filosofen, og kan ha framstilt Heraklitos som [[Leonardo da Vinci]].<ref>Kiang, Dawson (1988): [https://www.jstor.org/stable/1482445?origin=crossref Bramante's 'Heraclitus and Democritus': The Frieze], ''Zeitschrift Für Kunstgeschichte'', '''51'''(2), s. 262–68. JSTOR doi: [https://doi.org/10.2307/1482445 10.2307/1482445].</ref> Heraklitos også framstilt prominent i maleren [[Rafael]]s store bilde ''[[Skolen i Athen]]'' i [[Vatikanpalasset]] (1511), der han er representert som [[Michelangelo]], ettersom de delte et «surt temperament og bitter forakt for alle rivaler».<ref> King, Ross (2002): ''Michelangelo and the Pope's Ceiling'', Bloomsbury Publishing, s. 234</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon