Redigerer Hedenskap (avsnitt)

== Hedenske forestillinger ==
[[Fil:Norsk Nasjonalisme Vikingdyrking 1905.jpg|thumb|Norsk nasjonalromantisk postkort tegnet av [[Andreas Bloch]] ([[1905]]) som representerer et romantisk [[viking]]bilde. Teksten nevner «frihet / likhet / brorskap / Norges lover / 1814». Fra [[Nasjonalbiblioteket]], Billedsamlingen.]]
Til tross for at kulturer, som eksempelvis den norske, oppfatter seg og er definert som kristen, er det flere trekk som har hedensk opprinnelse som har blitt videreført og til dels opptatt i kristendommen. Disse kan være sedvanen med å gå til graven for besøke den avdøde, noe som har sin opprinnelse i det norrøne forestillingen om «å sitte på haug»<ref>Hauge, Arild: [http://www.arild-hauge.com/grav.htm Vikingene og døden]</ref>, en form for forfedredyrkelse. Kristendommen har opprinnelig ingen forestilling om dette da [[sjel]]en forlater den døde kroppen (som ble betraktet som et tomt hylster). 

Å skvette [[vievann]] og [[Dåp|døpe]] med [[vann]] har sannsynligvis heller ikke utelukkende en kristen opprinnelse, til tross hvor sentral vann i forbindelse med dåp står i kirken<ref>[http://www.mensviventer.no/mvv17/antikrist3.htm 50 Bibelske kjennetegn på Antikrist]</ref>, men går tilbake til hedenske, førkristne tider med forestillinger<ref>[http://www.mensviventer.no/mvv40/daap.htm Er du døpt?]</ref>om hellige kilder.<ref>Lars Finsen: [http://home.ringnett.no/lars.finsen/keltreligionen.htm Om keltisk religion] {{Wayback|url=http://home.ringnett.no/lars.finsen/keltreligionen.htm |date=20071119091846 }}</ref> Sistnevnte bevitnet den romeske forfatteren [[Tacitus]] i sitt verk ''Germania'' hvor han nedtegner ritualer knyttet til hellige vann og hellige lunder til gudinnen [[Nerthus]]. [[Arkeologi]]ske spor har også funnet førkristne ofringer i vann og tjern i Nord-Europa. I tillegg har vi referanser til det å øse spedbarn med vann og gi de navn i kvadet [[Rigsthula]], som tar for seg en myte om at guden [[Heimdallr]] grunnlegger de tre klassene i det norrøne samfunnet ved å bringe til verden sønnene Jarl, Karl og Træl. Alle tre blir, ifølge kvadet, øst med vann og gitt navn. Også [[jul]]etradisjoner har rester av hedenske forestillinger til tross for at disse ble forsøkt gitt kristent innhold. I Norge og i del andre land har ukedagene fortsatt hedenske betegnelser, jf [[Torsdag]] som er «[[Tor]]s dag».

Interessen i hedenske tradisjoner ble gjenoppvekket under [[renessansen]], først i renessansemagien som en gjenoppvekkelse av gresk-romersk magi. På [[1600-tallet]] vendte beskrivelser av hedendom fra [[teologi]]sk synsvinkel til [[etnologi]]sk, og en religion begynte å bli forstått som en del av et folks etniske identitet, og studiet av religionene til «primitive folk» utløste spørsmål om [[Religionenes opprinnelse|den endelige historiske opprinnelsen]] til alle religioner, også de tradisjonelle. Den [[Frankrike|franske]] [[Astronomi|astronomen]] [[Nicolas-Claude Fabri de Peiresc]] (død [[1637]]) så hedenske religioner i [[Afrika]] i sin samtid som levninger av noe som kunne kaste lys over historisk hedendom i den klassiske antikken.<ref>«Det ville være en stor glede å kunne gjøre sammenligningen med hva som er blitt bevart for oss av antikk hedendom i våre gamle bøker for å kunne få bedre [forståelse] av deres ånd», sitert og oversatt etter Miller, Peter N.: ''[http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_the_history_of_ideas/v067/67.4miller.html History of Religion Becomes Ethnology]'': ''Some Evidence from Peiresc's Africa Journal of the History of Ideas'' 67.4 (2006) 675-696.</ref>

Hedendom fikk ny interesse på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]s [[Romantikken|romantikk]], særlig i kontekst til litterær keltisk og norrøn interesse som portretterte historiske keltiske og germanske flerguder som primitiv, edel og opphavlig. Tilsvarende var også den nye interessen for [[viking]]er.

1800-tallet frambrakte også stor forskerinteresse i å rekonstruere hedensk mytologi fra [[folkeminne]] og eventyr. Dette ble gjort av blant annet [[brødrene Grimm]], særlig [[Jacob Grimm]] i hans verk ''Teutonsk mytologi'', og [[Elias Lönnrot]] med samlingen av [[finsk]]e ''[[Kalevala]]''. Brødrene Grimms verker påvirket andre forskere, både inspirerte dem i å samle [[eventyr]] og folkelige forestillinger, som i Norge med [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og skapte en tro på at en nasjons eventyr var en særlig representant for nasjonens opprinnelige ånd, i den grad at man neglisjerte tverrkulturell innflytelse. Andre representanter var [[Russland|russeren]] [[Alexander Afanasyev]] og engelskmannen [[Joseph Jacobs]].<ref>Zipes, Jack: ''The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm'', side 846, ISBN 0-393-97636-X</ref>

Romantisk interesse i forhistorie utenfor antikken kom samtidig med den europeiske veksten av nasjonal romantikk, og framgangen av [[nasjonalstat]]ene i sammenheng med revolusjonene i 1848 som førte til skapelsen eller avdekkelsen av nasjonale [[epos]] og nasjonale [[myte]]r for de ulike nydannede statene. I Norge fikk [[Snorre Sturlason]]s [[Heimskringla|kongesagaer]] en særegen plass i nasjonens identitet på slutten av 1800-tallet. Hedenske eller folkloristiske emner var også vanlig i [[musikalsk nasjonalisme]] i perioden.