Redigerer Hardingfele (avsnitt)

== Konstruksjon ==
En attraktiv hardingfele er kunstferdig utformet og ikke bare et instrument. Det er vanlig at kroppen på hardingfela er dekorert, og det kan være flere som dekorer en fele. Ofte er hodet på fela formet som et slags løvehode. Knut K. Steinkjønndalen (1887-1969) laget nær 1000 hardingfeler; han var rask og sikker i arbeidet og brukte 6 uker på en særlig fin fele.<ref name="Kaasa" /> 

[[Strengestol|Strengestolen]] er i hovedregel flatere enn på vanlig fiolin.<ref name="Thedens" /> Understrengene går under strengene de spilles på slik de resonnerer med uten å være direkte berørt av buen. Kroppen er generelt noe rundere og smalere enn i vanlig fiolin, og med åpnere lydhull. Dekorasjonen består av perlemor eller mosaikk på gripebrettet. Mange er avsluttet med et utskåret løvehode, noen eldre hardingfeler har kvinnehode i stedet eller et udefinert dyrehode. Det finnes en god del variasjon i utforming og dekorasjon, og den typiske utformingen har endret seg over tid.<ref name="trollstilt" />

===Hovedtyper===
Hardingfeler deles i to grunntyper, den eldre typen og den yngre typen, og det som skiller disse fra en vanlig 20. århundres fiolin er
;Den yngre hardingfela
* Mye dekor
* Ofte 4 eller opp til 6 resonansstrenger (understrenger).<ref name="trollstilt" />
* Lokket er høyere hvelvet, på de nyere er det høyere rygg enn på de gamle hardingfelene, slik at du kan se tvers gjennom f-hullene fra siden
* Fingerbrettet er flatere og kortere enn gamle fela. Det samme er halsen
* Strengene er tynnere og lettere
;Den eldre hardingfela
* Formen er tydelere smalere og mer kantete
* Generelt mindre<ref name="revitalisering" />
* De eldste hardingfelene hadde trolig bare to understrenger<ref name="trollstilt" />
* På den eldre er halsen rett (som på de fleste fioliner fra før 1800 der halsen ikke har blitt bygd om i ettertid) mens på den yngre heller den bakover
* Det er ingen lister innvendig
* Bassbjelken er skåret i ett med lokket
* lokk og bunn er mer hvelvet <ref name="revitalisering" />

===Treverk og forarbeid===
Det brukes særlig [[gran]] (som er et relativt bløtt treslag)<ref name="Kaasa" /> eller [[Lønneslekten|lønn]] (et relativt hardt treslag som reflekterer lyden godt)<ref name="Kaasa" /> til henholdsvis lokk og bunn i resonanskassen. Lakkering har også betydning for lyden i fela.<ref name="Kaasa" /> Det brukes kvistfri trestamme på minst 30-50 cm i tverrmål. Gran vokst høyt over havet (rundt 800 meter i Norg og 1200 meter i Alpene) regnes som særlig godt egnet. Treverk med liten variasjon i bredden i [[årring]]ene har vist seg best egnet. Tre som har vokst på tørr og mager jord gir små og jevne årringer, noe som ifølge erfarne felemakere gir den beste klangen i materialet. Hurtigvokst gran er lite egnet. Lønn har en annen struktur og treverk av lønn kan bredere årringer.<ref name="Sandvik" /> 

Jevnt og stabilt tremateriale oppnås ved felling midt på vinteren når treet inneholder minst veske. Tørking og annen behandling etter felling har vist seg avgjørende for å oppnå egnet råmateriale.<ref name="Sandvik" /> 

I boken om [[Gunnar Røstad]] står det at han brukte svartor i bunnen, gran i lokket, svartor eller selje i sargene og bjørk eller lønn i halsen.

===Andre varianter===
Felemakeren [[Ottar Kåsa]] har bygget en «hardingbratsj», en [[bratsj]] konstruert på samme måte som en hardingfele med resonansstrenger og dekorasjoner. Den brukes av Nora Taksdal i Kringkastingsorkesteret.<ref>{{Kilde www|url=https://boblad.no/2022/02/12/hardingbratsjen-fra-ovre-bo-kling-pa-nrk-i-helga/|tittel=Hardingbratsjen har opna ei ny verd for KORK-musikaren|besøksdato=2022-04-06|dato=2022-02-12|språk=nn-NO|verk=Bø blad}}</ref><ref>Folkemusikktimen, ''NRK P2'', 13. februar 2022.</ref> Hardingbratsj en er beskrevet i Kåsas masteroppgave ved [[Universitetet i Sørøst-Norge|USN]] på Rauland.<ref>
Kåsa, O. (2021). ''Hardingbratsj; Ei utviding av hardingfelekonseptet'' (masteroppgave, Universitetet i Sør-Øst Norge). https://hdl.handle.net/11250/2771044</ref> Kåsa arbeidet i 2022 med å utvikle og bygge  en harding cello, en ide [[Erik Jonsson Helland]] hadde på 1860-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vtb.no/nyhende/felemakaren-vil-byggje-hardingcello-fekk-kunstnarstipend/|tittel=Felemakaren vil byggje hardingcello – fekk kunstnarstipend|besøksdato=2022-04-06|dato=2021-09-28|fornavn=Tone|etternavn=Tveit|språk=nn-NO|verk=Vest-Telemark blad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ta.no/5-50-1368700|tittel=Verdas første hardingcello: – Som å gå frå moped til vogntog|besøksdato=2022-11-04|dato=2022-05-15|fornavn=Ingebjørg|etternavn=Bø|språk=no|verk=Telemarksavisa}}</ref>

===Dekor===
Hardingfelene er tradisjonelt rikt dekorert. Det har generelt vært lite forskning på selve dekoren, dens opphav og eventuelle betydning. På Vestlandet har det vært vanlig med sjakkbrettmønster på gripebrettet. Isak Botnen og hans sønn Trond laget tre-fire typer hoder: Menneske (som regel kvinne), vanlig fiolinskropll og grotesk skapning samt dyrehode. For alle disse finnes tilsvarende i europeisk instrumentmakeri. Hode som forestiller drage er trolig en særnorsk variant.