Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

== Håkon jarls historiske betydning ==
Håkon er ikke i noen kilder blitt omtalt som «konge» over Norge, men han blir likevel oppført i den norske kongerekken som Norges monark fra 970 til 995. Kildene er samstemte i at han hersket over de «syv fylkene» fra [[Rogaland]] til [[Møre og Romsdal|Møre]], i tillegg til ladejarlenes gamle rike bestående av det egentlige [[Trøndelag]], samt [[Namdalen]] og formodentlig søndre [[Sør-Helgeland|Hålogaland]]. I Viken og østlandsområdet hersket Tryggve Olavsson og Harald Grenske, men i motsetning til Håkon hadde de en mer underordnet stilling i forhold til danskekongen og det var ikke spor av noen nasjonal («norsk») reaksjon mot fremmedstyret. Håkon hadde tilsynelatende ingen agenda om å innlemme østlandet i sitt rike, men med basis i Trøndelag skapte han «et grunnlag for norsk nasjonalfølelse som Østlandet ikke hadde del i.»<ref>[[Harald Shetelig]], Det norske folks liv og historie, Oslo (1930), bd. 1, s 244</ref>

=== Hersker i en religiøs brytningstid ===
«Sigurd Ladejarl var svær til å blote, og det var Håkon, far hans også. Sigurd holdt alle blotgildene på kongens vegne der i Trøndelag.»<ref>Snorre, ''Håkon den godes saga'', kap. 14</ref> Med dette sitatet plasserer Snorre den gamle åsatruas hovedsete nettopp på Lade. Kristendommen var godt kjent i Norge allerede på Harald Hårfagres tid, og på 900-tallet fikk den nye troen gjennomslag i deler av befolkningen, men ikke i Trøndelag.

Danskekongen hadde, under sterkt press fra den tysk-romerske keiser Otto II, tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart Håkon var utenfor danskekongens rekkevidde, satte han prestene på land og sto fram som en helstøpt hedning i ladejarlenes tradisjon. I hyllingskvadet ''Vellekla'' av den islandske [[skald]]en [[Einar Skålaglam]] blir Håkon jarl omtalt som en talsmann for den gamle religionen, og han regnes blant de siste makthavere i Norge som bekjente seg til den norrøne religionen. Jarlen skal ifølge Snorre ha erklært seg som «Sæming» – det vil si en av krigerguden [[Odin]]s sønner. «Han skulle aldri oppsøke striden, men heller aldri vike unna for striden.»

[[Fil:Trondheim - Lade Church.jpg|mini|Lade kirke (bygd 1190) ligger like ved Lade gård og er sannsynligvis bygd over ladejarlenes hedenske hov.]]
I ''Vellekla'' hylles Håkon som den som brakte åsatrua tilbake tilbake til nordmennene etter de kristne kongene Håkon den gode og Eirikssønnene:<ref>Frans-Arne Stylegar hevder at også Eirik Blodøks var kristen, jf. Stylegar, ''Håkon jarl'', s 151</ref>

: ''Hærens kloke herre''
: ''lot de herjede hovsland''
: ''som Tor eide, atter''
: ''aktes som guders templer.''
: ''Sjøl en Tor bak skjoldet''
: ''førte han over sjøen''
: ''til jotners vei kampens''
: ''ulv. Ham guder styrer.''<ref>''Vellekla'', sitert i [[Heimskringla]] til norsk ved [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]]</ref>

Arkeologen [[Frans-Arne Stylegar]] nyanserer bildet av den hedenske Håkon ved å vise til at Håkon under sitt raid i Gøtaland rev ned og ranet et hov som var viet til guden [[Tor]]. [[Odd Snorresson]] (Odd Munk) skriver at gautlandsjarlen Ottar fikk Håkon erklært «varg i veum» (ulv i helligdommen) på tinget etter ugjerningen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heimskringla.no/wiki/Olaf_Tryggves%C3%B8ns_Saga_-_af_Odd_Munk_(C.C.Rafn)|tittel=Olaf Tryggvesøns Saga - af Odd Munk (C.C.Rafn) – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=www.heimskringla.no}}</ref> Han refererer også at Harald fra Danmark skal ha sendt tyske misjonærer til Norge. Håkons rolle i forbindelse med dette er uklar, men det er klare arkeologiske spor som tyder på at kristendommen har vunnet fotfeste i landet på denne tiden. Stylegar hevder at «trenden på denne tiden var å fylle politiske allianse- og underordningsforhold med kristent, ideologisk innhold. Slik var forholdet mellom keiser Otto og kong Harald, og slik kan det gjerne ha vært mellom Harald og Håkon jarl også.»<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 160</ref> Det kan med andre ord tenkes at Håkon jarl ble en kristen på sine eldre dager av rent politiske og opportune grunner.

Et særtrekk ved Håkon jarls gudedyrkelse er forhold til gudinnen, skytsånden eller valkyrien ''Torgerd Holgebrud''. Spesielt under slaget ved Hjørungavåg har hun en sentral rolle. Det gikk dårlig for Håkon i begynnelsen av slaget og han påkalte sin skytshelgen. Hun krevde et stort offer, og Håkon lot sin syvårige sønn Erling drepe. Deretter snudde kampen og Håkon vant med hjelp fra Torgerd og hennes søster Irpa. Også i sammenheng med Håkons hevn over Torleiv Jarleskald har Torgerd en viktig rolle.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Thorlejf_Jarleskjald|tittel=Fortælling om Thorlejf Jarleskjald – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=www.heimskringla.no}}</ref><ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 174</ref> Kulten rundt Torgerd er også kjent fra islandske kilder.