Redigerer Gustav Vigeland (avsnitt)

== Vigelandsanlegget ==
{{Utdypende artikkel|Vigelandsanlegget}}
[[File:Vigelansparken.JPG|thumb|Den drøyt 17 meter høye «[[Monolitten]]» står på Vigelandsanleggets høyeste punkt. Den består av 121 figurer.<ref name="Monolitten" />]]
[[File:Fontaine de Gustav Vigeland (4846992329).jpg|thumb|upright|[[Fontenen i Vigelandsanlegget]] ble modellert i 1909, og fikk sin endelige plass og form i 1924.<ref name="fontenen" />]]
[[File:La roue de la vie de Gustav Vigeland (4845798923).jpg|thumb|«[[Livshjulet (Gustav Vigeland)|Livshjulet]]» er i bronse. Det ble modellert i 1933-34 og oppført i 1949.<ref name="Livshjulet" />]]

Fra 1890-årene hadde Brændevinssamlaget i Oslo satt av penger til et fontenefond. Hensikten med dette fondet var å reise penger til en fontene som var tenkt plassert på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] foran [[Stortinget]]. Et monumentalt verk av denne typen hadde Vigeland lenge drømt om, og allerede i 1901 begynte han på eget initiativ å lage skisser til dette prosjektet.

For å komme andre interesserte kunstnere i forkjøpet, fikk han stilt ut en modell av sine planer på [[Kunstindustrimuseet]] i 1906. Responsen var hovedsakelig positiv, med noen unntak, f.eks. [[Christian Krohg]], som han hadde hatt en del disputter med tidligere og som forble Vigelands fiende livet ut. Taktikken var likevel vellykket, for i oktober 1907 bestemte formannskapet i Oslo å anbefale bystyret å bevilge Brændevinssamlagets fond til Vigelands prosjekt. Uten at det ble lyst ut noen konkurranse, og til tross for at prisoverslaget var på nesten fire ganger fondets beholdning på 85&nbsp;000 kroner. En innsamling blant privatpersoner ville derfor bli nødvendig for å få realisert prosjektet. 

Vigeland arbeidet videre med fontenen parallelt med andre oppdrag. I 1914 foreslo han imidlertid å flytte fontenen til [[Abelhaugen]] i [[Slottsparken]], da han var redd et fremtidig Eidsvollsmonument foran Stortinget ikke ville passe sammen med hans fontene. «[[Abelmonumentet]]» så Vigeland for seg flyttet over til Nisseberget. Fontenekomiteen ga sin tilslutning til denne flyttingen, men mange andre alternative forslag dukket opp fra andre i kjølvannet, blant annet Jernbanetorget. Vigeland like svært dårlig at andre kunne blande seg inn i ''hans'' prosjekt på denne måten.

I utkastet til denne planen hadde Vigeland tegnet inn en steinlagt plass, der hellene skulle danne en labyrint, og på slutten av året hadde han også fått en idé om å plassere flere granittgrupper i trappen opp mot fontenen. I 1916 åpnet han atelieret sitt for allmuen for å vise modellen av planen og de ferdige skulpturene. Responsen var blandet, og mange mente at mengden og størrelsen på statuene ikke passet i byens sentrum.

Tidlig i 1919 fikk Vigeland en idé om en høy søyle av oppadstigende figurer, en idé som etter hvert ble en besettelse for ham. Skulle denne bli en del av skulpturparken måtte den imidlertid få en annen plassering, fordi Abelhaugen neppe ville tåle vekten av alle disse skulpturene. I 1921 kom han derfor opp med en alternativ idé om å plassere hele anlegget rett ved hans nye atelier på Frogner. Uten å vite om plasseringen ville bli godkjent av de kommunale myndigheter, bestilte Vigeland steinblokken til «[[Monolitten]]» fra bruddet ved [[Iddefjorden]] for egen regning og risiko.

Diskusjonene rundt plasseringen roet seg da planene ble flyttet ut av sentrum, men i 1922 kom det opp et forslag om å plassere skulpturen i området vest for Frognerdammen, et område som hadde ligget ubrukt siden [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. I 1924 ble det endelig bestemt at dette skulle være plasseringen for anlegget. Med denne plasseringen kom også utvidelsen av anlegget med en bro, og Vigeland satte da straks i gang å planlegge utsmykning av denne, i tillegg til inngangspartiet mot Kirkeveien.

Steinen til «Monolitten» var på plass på bestemmelsesstedet i februar 1927 etter en svært krevende transport fra steinbruddet ved Halden, og den 15. august 1928 ble den hevet i vertikal stilling. Uthoggingen foregikk fra 1929 til 1943, og mesteparten av tiden var tre stenhuggere engasjert i dette arbeidet.

I 1932 kom han opp med ideen om «[[Livshjulet (Gustav Vigeland)|Livshjulet]]», som skulle avslutte hovedaksen mot vest.

Til tross for krigsutbruddet begynte monteringen av de 58 bronseskulpturene på broens rekkverk i mai 1940. Det ble ansett som mindre sannsynlig at de skulle bli ødelagt om de sto der fremfor om alle var lagret innendørs i atelieret. Sommeren 1943, etter Vigelands død, var «Monolitten» ferdig hugd. I to omganger, høsten 1943 og sommeren 1944, hadde publikum anledning til å gå opp i stillasbygget og ta «Monolitten» i nærsyn helt til topps. I 1946 var granittgruppene rundt Monolitt-platået på plass.

I 1947 ble vannet skrudd på i fontenen, 40 år etter at Vigeland fikk bestillingen. Først rundt 1950 var de fleste skulpturene i parken på plass. 

Vigeland hadde flere ideer til utsmykking av parken i sine senere leveår, blant annet flere smijernsportaler, men på sykeleiet like før sin død skrev han at han ønsket at arbeidet som var påbegynt skulle avsluttes med den daværende arbeidsledelsen. Allerede i 1934 hadde han gitt klart uttrykk for at han ikke ønsket at noen annen kunstner skulle jobbe videre med parken om han skulle gå bort.

I 1988 ble bronsegruppen «Slekten» stilt opp i enden av tverraksen mot nord. Denne gruppen består av 21 figurer og er Vigelands største nest etter «Monolitten». I 1993 ble «Selvportrett», en helfigurstatue av ham selv, stilt opp rett innenfor parkens hovedinngang; symbolsk sett en signatur som står i stil med resten av parken hva størrelse angår.

Utenfor parkens hovedakser står det flere statuer som er kommet til etter at parkens hovedanlegg sto ferdig, for eksempel «Pike og øgle» (oppstilt 1958) og «Triangel» (oppstilt 1993).

I 2002 ble «Overrasket» satt opp etter at den hadde stått bare i gips på Vigelandmuseets lager inntil siden 1942.<ref name="Ukjent Vigeland-skulptur" /> Ansiktet på skulpturen forestiller Inga Syvertsen som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen i 1904.<ref name="Ny Vigeland-skulptur" /> Vigeland gjorde ferdig skulpturen i 1942 med [[Ruth Maier]] som modell, bare måneder før Maier ble sendt til Auschwitz og drept.<ref name="Norges Anne Frank" /><ref name="Andre skulpturer i parken" />