Redigerer Gresk mytologi (avsnitt)

====Herakles og herakleidene====
[[Fil:Herakles and Telephos Louvre MR219.jpg|thumb|Herakles med sin sønn [[Telefos]], [[Louvre]], [[Paris]].]]
Bak den kompliserte mytologien til Herakles var det antagelig en reell mann, kanskje en underordnet høvding i kongedømmet [[Argos]]. Men tradisjonen kom til å oppfatte og forklare Herakles som sønn av Zevs og [[Alkmene]], barnebarn av [[Persevs]]. Hans fantastiske bedrifter med sine mange temaer i [[folkeminne]]t, ga mye materiale for populære legender. Han portretteres som en ofrer, nevnt som grunnlegger av altere, og tenkt som en storspiser. Det er i den rollen han dukker opp i komedien, mens hans tragiske slutt ga mye materiale til den greske tragedien. ''[[Herakles (Euripides)|Herakles]]'' er regnet av forskeren Thalia Papadopoulou som «et skuespill av stor betydning i undersøkelsen av andre euripidiske drama<ref>Burkert, Walter: ''Greek Religion'', s. 211; Papadopoulou, Thalia: ''Heracles and Euripidean Tragedy'', 1</ref>». I kunsten og litteraturen ble Herakles representert som en enormt sterk mann av moderat høyde. Hans karakteristiske våpen var buen, men jevnlig også klubben. Vasemalerier demonstrerte Herakles popularitet som helt uten sidestykke, hans kamp med løven ble avbildet hundrevis av ganger.<ref>Burkert, Walter: ''Greek Religion'', s. 211</ref>

Herakles gikk også inn i [[etruskisk mytologi|etruskisk]] og [[romersk mytologi]] og kult, og uttrykket «mehercule» ble like vanlig for romerne som «herakleis» var for grekerne. I [[Italia]] ble han tilbedt som handelsmennenes gud, selv om også andre ba til ham for sine karakteristiske gaver, god lykke eller redning fra fare.

Herakles fikk den høyeste sosiale prestisje gjennom sin oppnevnelse til offisiell stamfar for de [[dorere|doriske]] kongene. Dette tjente antagelig som legitimering av den doriske migrasjonen inn i [[Peloponnes]]. [[Hyllos]], helten som en dorisk søyle ble oppkalt etter, ble sønnen til Herakles og en av ''herakleidene'', de tallrike etterkommerne av Herakles. Andre herakleider inkluderte [[Makaria]], [[Lamos]], [[Manto]], [[Bianor]], [[Tlepolemos]] og [[Telefos]]. Disse herakleidene erobret de [[peloponnes]]iske kongedømmene til [[Mykene]], [[Sparta]] og [[Argos]] og hevdet, ifølge legenden, at de hadde en egen rett til å herske ved deres stamfar. Deres oppkomst kalles jevnlig den «[[doriske invasjon]]». Lydiske og senere makedonske konger ble også herakleider.<ref>Herodotos: ''The Histories'', I, [http://www.sacred-texts.com/cla/hh/hh1000.htm 6-7]; Burkert, Walter: ''Greek Religion'', s. 211</ref>

Andre medlemmer av denne tidligste generasjonen helter som Perseus, [[Deukalion]], [[Thesevs]] og [[Bellerofon]], har mange trekk felles med Herakles. Som ham er de alene om bedriftene, de er fantastiske og grenser til [[eventyr]], siden de drepte monstre som [[Kimære (uhyre)|kimæren]] og [[Medusa]]. Bellerofons opplevelser er dagligdagse i forhold til opplevelsene til Herakles og Thesevs. Det gjentagende temaet i denne tidlige heroiske mytologiske tradisjonen med å sende en helt til hans antatte død, er brukt i tilfellet med Perseus og Bellerofon.<ref>Kirk, G.S.: ''Myth'', s. 183</ref>