Redigerer
Galla Placidia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== I kunstlitteraturen == To strofer i [[Alexander Blok]]s dikt «Ravenna» (mai–juni 1909) fokuserer på hennes grav; Olga Matich har skrevet: «For Blok representerte Galla Placidia en syntetisk historisk figur som knyttet ulike kulturelle historier.»<ref>Matich, Olga (2007): ''Erotic Utopia: The Decadent Imagination in Russia's Fin de Siècle'', University of Wisconsin Press, ISBN 0299208842, s. 300.</ref> [[Ezra Pound]] benyttet hennes grav som et eksempel av «gull» gjenværende fra fortiden, for eksempel i Canto XXI: ''«Gold fades in the gloom,/ Under the blue-black roof, Placidia's...»'' [[Louis Zukofsky]] refererer til henne i sitt dikt «4 Other Countries»: ''«The gold that shines/ in the dark/ of Galla Placidia,/ the gold in the/ Round vault rug of stone/ that shows its pattern as well as the stars/ my love might want on her floor...»'' [[Carl Jung]] har en referanse til Galla Placidia i sin selvbiografi ''Memories, Dreams, Reflections'' (kapittel IX, seksjon «Ravenna and Rome»). Han forteller om en visjon om «fire store mosaikkfreskoer av utrolig skjønnhet» som han opplevde i Battistero Neoniano (Baptisterium i katedralen i Ravenna) rett etter å ha besøkt Galla Placidias grav i samme by. Han hadde vært, forteller han, «personlig berørt av figuren Galla Placidia» og forteller videre at «Hennes grav synes for meg å være en avsluttende arv via som jeg kan nå fram til hennes personlighet. Henens skjebne og hennes hele vesen var levende presentert for meg.» Jung ble senere overrasket over å oppdage at mosaikkene han og en bekjent husket hadde faktisk aldri eksistert. Galla Placidia er en betydelig litterær figur i forfatteren [[R. A. Lafferty|Raphael Aloysius Lafferty]]s semihistoriske verk ''The Fall of Rome'' (1971) hvor han introduserte henne som «the goblin child and sister of the two young emperors who, at the age of seventeen, and when all the rest of them were cowed, seized control of the Roman Senate and the City and represented the defiance in the last one hundred days of the world.»<ref>Lafferty, R.A.: ''The Fall of Rome'', Hachette UK, [https://books.google.no/books?id=qFGzDQAAQBAJ&pg=PT4&lpg=PT4&dq=the+goblin+child+and+sister+of+the+two+young+emperors+who&source=bl&ots=teRQmuUZXt&sig=kOy_8SxXEUGhbitOUevZRqwaMew&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiW6oHJzPTaAhVCiiwKHShDCoQQ6AEwBnoECAAQPA#v=onepage&q=the%20goblin%20child%20and%20sister%20of%20the%20two%20young%20emperors%20who&f=false «Prologue of the Persons»]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Kategori:Gode nye artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon