Redigerer Galakse (avsnitt)

== Uvanlig dynamikk og aktiviteter ==
=== Påvirkning ===
{{Utdypende artikkel|Vekselvirkende galakse}}
Den gjennomsnittlige avstanden mellom galakser innenfor en [[galaksehop|hop]] er litt over en størrelsesorden større enn diameteren deres. Derfor er vekselvirkninger mellom dem relativt hyppige og spiller en viktig rolle i utviklingen av galaksene. Nesten-kollisjoner mellom galakser resulterer i forstyrrende fordreininger på grunn av [[tidevannskrefter]] og kan gi noe utveksling av gass og støv.<ref name="umda" /><ref name="suia" />

[[Fil:Antennae galaxies xl.jpg|venstre|miniatyr|[[Antennegalaksene]] gjennomgår en kollisjon som vil resultere i at de til slutt slås sammen.]]

Kollisjoner oppstår når to galakser passerer direkte gjennom hverandre og har tilstrekkelig relativt moment til at de ikke slår seg sammen. Stjernene innenfor disse vekselvirkende galaksene vil typisk passere rett gjennom uten å kollidere. Gassen og støvet innenfor de to formene vil imidlertid vekselvirke. Dette kan føre til utbrudd av [[stjernedannelse]]r når den interstellare materien blir forstyrret og komprimert. En kollisjon kan sterkt forvrenge formen til en eller begge galaksene og danne staver, ringer eller halelignende strukturer.<ref name="umda" /><ref name="suia" />

Det ekstreme innen vekselvirkninger er galaktiske sammenslåinger. I disse tilfellene er det relative momentet til de to galaksene utilstrekkelig til at de kan passere gjennom hverandre. I stedet smelter de gradvis sammen til en større galakse. Sammenslåtte galakser kan medføre betydelige endringer i morfologien sammenlignet med de opprinnelige galaksene. I tilfeller hvor en av galaksene er veldig mye mer massiv er resultatet kjent som [[Vekselvirkende galakse|kannibalisme]]. I disse tilfellene vil den største galaksen forbli relativt uforstyrret, mens den mindre galaksen blir revet fra hverandre. Melkeveien er i ferd med å spise opp den elliptiske dverggalaksen [[Skytten (elliptisk dverggalakse)|Skytten]] og dverggalaksen [[Store hund (dverggalakse)|Store hund]].<ref name="umda" /><ref name="suia" />

=== Starburst ===
{{Utdypende artikkel|Starburstgalakse}}
[[Fil:M82 HST ACS 2006-14-a-large web.jpg|miniatyr|[[Sigargalaksen|M82]], arketypen av startburstgalakse, har opplevd en 10-gangers økning<ref name="M82" /> i hyppigheten av [[stjernedannelse]]r sammenlignet med en «normal» galakse.]]
Stjerner dannes innenfor galakser fra en reserve av kald [[gass]] som blir til gigantiske [[molekylsky]]er. I noen galakser er det observert eksepsjonelt hyppige stjernedannelser, kjent som ''starburst''. Skulle de fortsette å gjøre dette, vil de imidlertid konsumere gassreservene innenfor en tidsramme som er mindre enn livstiden til galaksen. Derfor varer vanligvis denne hyppige stjernedannelsen rundt ti millioner år, en relativt kort periode i en galakses historie. Starburstgalakser var vanligere i universets tidlige historie,<ref name="chandra" /> og utgjør i dag anslagsvis 15 % av den totale stjernedannelsen.<ref name="Kennicutt2005" group="L" />

Starburstgalakser karakteriseres av støvete konsentrasjoner av gass og tilsynekomsten av nydannete stjerner, deriblant massive stjerner som ioniserer de omkringliggende skyene og danner [[H II-region]]er.<ref name="Smith2006" /> Disse massive stjernene fører til [[supernova]]eksplosjoner som resulterer i utvidende [[Supernovarest|rester]] som vekselvirker kraftig med den omkringliggende gassen. Disse utbruddene starter en kjernereaksjon av stjernedannelser som sprer seg gjennom gassregionen, og den pågår helt til den tilgjengelige gassen er konsumert eller dispergert.<ref name="chandra" />

Starburstgalakser forbindes ofte med sammenslående eller vekselvirkende galakser. Et eksempel på en prototype av en slik vekselvirkning er [[Sigargalaksen|M82]], som gjennomgikk et nært møte med den større [[Messier 81|M81]]. Irregulære galakser har ofte fordelte knuter med stjernedannelsesaktivitet.<ref name="Keel2006" />

=== Aktive kjerner ===
{{Utdypende artikkel|Aktiv galaksekjerne}}
En del av galaksene klassifiseres som aktive. En betydelig del av deres totale energiproduksjon kommer fra andre kilder enn stjernene, støv og [[interstellar materie]].

Standardmodellen for en [[aktiv galaksekjerne]] er basert på en [[akkresjonsskive]] som dannes rundt et [[supermassivt sort hull]] i kjerneregionen. Strålingen fra en aktiv galaksekjerne kommer fra [[gravitasjonell energi]] av materie som faller fra skiven i retning det sorte hullet.<ref name="keel" /> I ca. 10 % av disse objektene sender diametrale motsatte par av energetiske jetstråler partikler ut fra kjernen i hastigheter nær [[lysets hastighet]]. Mekanismen som produserer disse jetstrålene er lite forstått.<ref name="monster" />

[[Fil:M87 jet.jpg|venstre|miniatyr|En jetstråle med partikler stråles ut fra kjernen av den elliptiske radiogalaksen [[Messier 87|M87]].]]

Aktive galakser som avgir høyenergetisk [[røntgenstråling]], klassifiseres som [[Seyfert-galakse]]r eller [[kvasar]]er, avhengig av [[luminositet]]. [[Blazar]]er antas å være en aktiv galakse med en [[relativistisk jet]] som peker i retning av [[jorden]]. En [[radiogalakse]] sender ut radiofrekvenser fra relativistiske jet. En enhetlig modell av disse aktive galaksetypene forklarer forskjellene basert på synsvinkelen til observatøren.<ref name="monster" />

[[LINER]], fra engelsk ''low-ionization nuclear emission-line region'', er muligens relatert til aktive galaksekjerner (og stjernedannelsesregioner). Utstrålingen av LINER-type-galakser domineres svakt av [[ion]]iserte elementer.<ref name="heckman1980" group="L" /> Omtrent en tredjedel av nærliggende galakser er klassifisert som innehavere av LINER-kjerner.<ref name="keel" /><ref name="heckman1980" group="L" /><ref name="hoetal1997b" group="L" />