Redigerer Fredrik Vogt (avsnitt)

=== Rektor etter andre verdenskrig ===
[[Fil:Gloshaugen modellbilde K 041117 06.JPG|mini|NTH og [[Gløshaugen]] i en  fotomontasje der to store blokker for kontorer og auditorier er satt inn i 1955. Arkitekten bak denne planen var [[Karl Grevstad]], disse planene ble drastisk endret.{{Byline|Schrøder}}]]

Den 8. mai 1945 tok [[Gudmund Sundby]] over som rektor i noen dager til Vogt var tilbake den 19. mai 1945<ref>[[#HM|John Berg m.fl.:''Holdningskamp og motstandsvilje'' side 36.]]</ref> For tredje gang ble han valgt til rektor, men gikk av i januar 1947 for å tiltre stillingen som generaldirektør i NVE.<ref name="NBL132" />

Vogt arbeidet med å få ekstraordinære opptak av norske studenter ved utenlandske universiteter. Både før og etter krigen var kapasiteten ved NTH for liten i forhold til samfunnets behov.<ref name="NBL132" /> Statistikken viste at mellom 1914 til 1938 ble det utdannet 3284 ingeniører som arbeidet i Norge, dette vil si et årlig gjennomsnitt på 131. Av disse hadde 21 % tatt sin utdannelse i utlandet. I 1939 hadde NTH tatt opp 170 studenter, men Vogts analyse av behovet viste at kapasiteten måtte økes til 220–240 studenter per år.<ref>[[#NTH50|Olaf Devik:''NTH femti år'' side 157-160.]]</ref>

Høsten 1940 startet han et utredningsarbeid med å finne behovet for en utvidelse av NTH. Dette ledet til en generalplan for NTH som han arbeidet videre med for regjeringen i London og som allerede i 1945 kunne tas frem. Blant annet ble det etter hans plan startet bygging av Metallurgisk institutt og utvidelse av Hovedbiblioteket ved NTH.<ref name="NBL132" />

Krigen hadde ført til et frafall av vitenskapelige ansatte, ved at flere fikk landssvikdommer etter 1945. Flere vitenskapelige miljøer var sterkt svekket, og gamle rivaliseringer mellom avdelingene gjorde ikke ting lettere.<ref>[[#VFI|Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:''Vitenskap for industrien. NTH'' side 155.]]</ref>