Redigerer Filip II av Makedonia (avsnitt)

== Mordet på Filip ==
[[Fil:Pausanius assassinates Philip during the procession into the theatre by Andre Castaigne (1898-1899).jpg|thumb|Filip blir drept av kongemorderen Pausanias under prosesjonen til teateret.]]
Like før avreisen for å invadere [[Persia]] i 336 f.Kr ble Filip [[snikmord|snikmyrdet]] i [[Vergina|Aigai]], Makedonias gamle hovedstad, av en av sine livvakter, Pausanias. Filip hadde invitert gjester fra hele Hellas til [[Kleopatra av Makedonia|datteren Kleopatras]] bryllup med sin morbror [[ Aleksander I av Epirus]]. Dagen etter [[vielse]]n var det arrangert konkurranser og [[teater]]forestillinger, innledet med et opptog av tretten [[statue]]rs om forestilte de tolv gudene på Olympen, pluss kong Filip selv. Deretter fulgte den virkelige Filip i en kostbar hvit kappe, ledsaget av sin sønn Aleksander, samt sin svoger/svigersønn, kongen av Epirus. Filip hadde bedt livgarden holde avstand for å demonstrere at grekernes velvilje var vern nok for ham; men plutselig styrtet livvakten Pausanias mot ham og støtte en dolk inn mellom Filips [[ribbein]]. Han døde umiddelbart, mens morderen flygtet fra teateret. Pausanias hadde i forveien plassert hester ved [[byport]]en, men underveis snublet han i en [[slyngplante]] og ble drept [[spyd]]stikk av tre forfølgere.<ref>Bengt Liljegren: ''Aleksander den store'' (s. 38-9)</ref> 

[[Aristoteles]] som hadde vært lærer for Aleksander i tre år, og hadde en far som hadde vært [[lege]] ved det makedonske [[hoff]]et, mente at mordet hadde personlige motiver, og slik ble den offisielle versjonen: at kong Filip hadde droppet Pausanias til fordel for en annen elsker, og Pausanias skulle ha ydmyket sin rival i en slik grad at han begikk [[selvmord]]. Som [[hevn]] skulle [[Attalos (hærfører)|general Attalos]], en venn av den døde, ha invitert Pausanias til middag, drukket ham full og latt noen av mennene sine [[Voldtekt|voldta]] ham. Pausanias ba Filip om å straffe Attalos for overgrepet; men det skulle Filip ha nektet, ettersom Attalos var farbror til [[Kleopatra Eurydike av Makedonia|dronning Eurydike]]. I stedet tilbød han Pausanias en ærefull plass som en av de syv i den kongelige livgarden. Men stemmer dette, ville Pausanias enkelt kunne ha drept Filip uten vitner til stede, og med mulighet for å snike seg fra åstedet. [[Diodorus Siculus]] forklarer også at Pausania hadde sørget for «hester» - i [[pluralis|flertall]] - ved byporten, som om han hadde medhjelpere på flukten. Selv trengte han jo bare én hest. Det er også påfallende at forfølgerne ikke nøyde seg med å pågripe ham, men drepte ham med stedet, som om de kjente til [[attentat]]planene og sørget for å bringe ham til taushet. Blant andre [[Junianus Justinus]] mente at tronarvingen Aleksander og/eller hans mor Olympias var de som tjente mest på drapet. Særlig Olympias synes å ha vist takknemlighet overfor Pausanias, ifølge Justinus: Samme dag som hun kom tilbake fra sin landflyktighet, skal hun ha satt en krone på drapsmannens lik og beordret årlige ofringer til hans minne. Hun fikk ham også kremert og begravd i en [[gravhaug]] ved siden av Filips. Filips død var ytterst beleilig for henne, for datteren deres, Kleopatra, hadde gjennom sitt nylige ekteskap sikret forbundet mellom Makedonia og Epiros, og dermed gjort Olympias overflødig, så Filip kunne kvittet seg med henne; dessuten hadde dronning Eurydike nylig født en sønn som truet sin halvbror Aleksanders rett til tronen. Men Filips død sikret Olympias' plass som rikets førstedame etter at hun i all hast hadde ryddet av veien både Eurydike og hennes nyfødte sønn Karanos.<ref>Bengt Liljegren: ''Aleksander den store'' (s. 40 og 45)</ref>

Femti år senere utbroderte historikeren [[Kleitarkos]] dette, som gjenfortalt av [[Diodorus Siculus]].<ref>[https://www.livius.org/sources/content/diodorus/the-death-of-philip/#:~:text=In%20October%20336%2C%20king%20Philip,what%20was%20about%20to%20happen.] ''[[Diodorus Siculus]] om Filips død''</ref> Det eneste vi vet sikkert, er at Aleksander etterfulgte sin far på tronen og lot en rekke motstandere henrette, at Parmenion sørget for å henrette general Attalos, og at Aleksander invaderte Asia våren 334 f.Kr. og dermed førte sin fars planer ut i livet.<ref>[https://web.archive.org/web/20160304213510/http://www.livius.org/phi-php/philip/philip_ii4.html#final «Filips siste år», ''Wayback Machine]</ref>