Redigerer Eugenikk (avsnitt)

=== Eugenikk og verdier ===
Eugenikk var alltid et sosialpolitisk program i tillegg til en vitenskap. Vitenskapelige fakta alene kan imidlertid ikke begrunne noen politikk, fordi det er [[normativitet|normative]] [[verdi (etikk)|verdier]] som bestemmer hvordan faktaene kan tolkes og bør brukes. Selve definisjonen &ndash; å ''forbedre'' en rase / det menneskelige genforråd &ndash; forutsetter jo en verdibasert oppfatning av hva som er «bedre».<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 168)]]</ref>

Eugenikk ble ikke begrunnet i ett, men i flere ulike verdisett, som varierte mellom land og over tid. De mest fremtredende begrunnelsene var<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 169)]]</ref>
* [[utilitarisme|utilitaristisk]]: Forbedrede arveanlegg i fremtidige generasjoner medfører en økning i den totale menneskelige velferd og lykke;
* [[økonomi]]sk: Samfunnet sparer penger ved å redusere antallet personer som trenger plass på institusjon;
* [[rasisme|rasistisk]]: «Høytstående» raser bevares fra «degenerasjon»;
* [[medisin]]sk: Utviklingshemmede eller syke mennesker (og deres pårørende) spares for lidelser.

En rekke overbeviste eugenikere advarte samtidig mot misbruk av eugenikken. Blant disse var det flere fremtredende genetikere og evolusjonsbiologer (f.eks. [[J.B.S. Haldane]], [[Oscar Hertwig]], [[Julian Huxley]], [[Hermann Muller]], [[Lionel Penrose]], [[George Gaylord Simpson]]).<ref>[[#jp1999|Junker&nbsp;og&nbsp;Paul&nbsp;(1999)]], [[#ps2001|Paul&nbsp;og&nbsp;Spencer&nbsp;(2001)]], [[#bl2010|Roll-Hansen (i Bashford og Levine, 2010, s. 80&ndash;97)]]</ref>

Det har blitt påpekt at hovedgrunnen til at eugenikken ble forlatt, lå på et moralsk plan og ikke på et vitenskapelig et.<ref>[[#rh1989|Roll-Hansen&nbsp;(1989,&nbsp;s.&nbsp;893f)]], [[#jp1999|Junker&nbsp;og&nbsp;Paul&nbsp;(1999,&nbsp;s.&nbsp;173)]], [[#ps2001|Paul&nbsp;og&nbsp;Spencer&nbsp;(2001,&nbsp;s.&nbsp;112f)]]</ref> Eugenikken vokste seg stor i en tid da det var allment akseptert at individets interesser måtte underordnes fellesskapets sådanne, og da statsmakten var blitt sterk også i demokratier &ndash; og spesielt i [[velferdsstat]]er. Eugenikkens popularitet dabbet av da en mer individualistisk etikk vokste frem, noe som skjedde gradvis i løpet av 1950- og 60-tallet. Statlige eugeniske tiltak ble vanskelig å kombinere med en økende forståelse av individets ukrenkelighet.