Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Første verdenskrig ===
[[File:Goldman.jpg|thumb|upright|Goldman på en sporvogn i 1917, kanskje under en streik eller demonstrasjon. Ukjent fotograf. Library of Congress.]]

Selv om president [[Woodrow Wilson]] ble gjenvalgt i 1916 under slagordet «Han holdt oss utenfor krigen», kunngjorde han i begynnelsen av sin andre periode at Tysklands fortsatte utplassering av [[ubegrenset ubåtkrig]]føring var tilstrekkelig grunn for USA til å gå inn i krigen. Kort tid etter vedtok kongressen en lov om selektiv [[verneplikt]] (''Selective Service Act of 1917''), som krevde at alle menn i alderen 21–30 år skulle registrere seg for militær verneplikt.<ref>Geheran, Michael: [https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/selective_service_act «Selective Service Act»], [https://encyclopedia.1914-1918-online.net/home.html ''1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War''].</ref> Goldman så på avgjørelsen som en øvelse i [[Militarisme|militaristisk aggresjon]], drevet av [[kapitalisme]]. Hun erklærte i ''Mother Earth'' sin intensjon om å motarbeide verneplikten, og å motsette seg USAs involvering i krigen.<ref name="Drinnon_186–187"> Drinnon (1961), s. 186–187.</ref><ref> Wexler (1984), s. 230.</ref>

For dette formål organiserte hun og Berkman et forbund mot verneplikten, ''No Conscription League of New York'', som proklamerte: «Vi er imot verneplikt fordi vi er internasjonalister, antimilitarister og motstandere av alle kriger ført av kapitalistiske regjeringer.»<ref> Berkman (1992), s. 155.</ref> Gruppen ble en fortropp for aktivisme mot innkallelse til militærtjeneste, og undergrupper begynte å dukke opp i andre byer. Da politiet begynte å angripe gruppens offentlige arrangementer for å finne unge menn som ikke hadde registrert seg for utkastet, fokuserte Goldman og andre innsatsen på å spre brosjyrer og andre skrifter.<ref name="Drinnon_186–187"/> Midt i nasjonens patriotiske glød nektet mange elementer fra den politiske venstresiden å støtte forbundets innsats. Women's Peace Party, «kvinnenes fredsparti», for eksempel, sluttet sin motstand mot krigen da USA gikk inn i den. [[Socialist Party of America]] tok en offisiell holdning mot USAs involvering, men støttet Wilson i de fleste av hans aktiviteter.<ref>Chalberg (1991), s. 129.</ref>

Den 15. juni 1917 ble Goldman og Berkman arrestert under et razzia av kontorene deres, der myndighetene beslagla «en vognlast med anarkistiske opptegnelser og propaganda».<ref name="BehindtheBars"> [https://www.nytimes.com/1917/06/16/archives/emma-goldman-and-a-berkman-behind-the-bars-anarchist-headquarters.html «Emma Goldman and A. Berkman Behind the Bars»], ''The New York Times''. 16. juni 1917.</ref> ''[[The New York Times]]'' rapporterte at Goldman ba om å bytte til et mer passende antrekk, og dukket opp i en kjole i «kongelig lilla».<ref name="BehindtheBars"/><ref>Sitert i Wexler (1984), s. 232.</ref> Paret ble siktet for konspirasjon for å «tilskynde personer til ikke å registrere seg»<ref>Sitert i Chalberg (1991), s. 134.</ref> under den nylig vedtatte spionasjeloven (''Espionage Act of 1917'')<ref>Shaw, Francis H. (juli 1964): «The Trials of Emma Goldman, Anarchist», ''The Review of Politics''. '''26''' (3): 444–445. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0034670500005210 10.1017/S0034670500005210]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:143738107 143738107]. Sitat: Prosecuted under the Espionage Act of 1917 for obstructing the draft, Emma Goldman...</ref> og ble holdt mot kausjon på 25 000 dollar hver. For å forsvare seg selv og Berkman under rettssaken deres, påkalte Goldman ''First Amendment to the United States Constitution'' (første tillegg i den amerikanske forfatningen), og spurte hvordan regjeringen kunne hevde å kjempe for [[demokrati]] i utlandet mens de undertrykte ytringsfriheten hjemme:<ref name="TrialandSpeeches"> ''Trial and Speeches of Alexander Berkman and Emma Goldman in the United States District Court, in the City of New York, July 1917'' (New York: Mother Earth Publishing Association, 1917)</ref>

<blockquote>
''«Vi sier at hvis Amerika har gått inn i krigen for å gjøre verden trygg for demokrati, må hun først gjøre demokratiet trygt i Amerika. Hvordan skal verden ellers ta Amerika på alvor, når demokratiet hjemme daglig er skandaløs, ytringsfriheten undertrykt, fredelige forsamlinger brutt opp av anmassende og brutale gangstere i uniform; når fri presse er begrenset og enhver uavhengig mening kneblet? Sannelig, fattige som vi er i demokratiet, hvordan kan vi gi av det til verden?»''<ref name="TrialandSpeeches"/>
</blockquote>

Juryen fant Goldman og Berkman likevel skyldige. Dommer Julius Marshuetz Mayer ila den maksimale straffen: to års fengsel, en bot på 10 000 dollar hver, og muligheten for [[deportasjon]] etter at de ble løslatt fra fengselet. Da hun ble fraktet til fengselet Missouri State Penitentiary, skrev Goldman til en venn: «To års fengsel for å ha tatt et kompromissløst standpunkt for ens ideal. Hvorfor det er en liten pris.»<ref>Wexler (1984), s. 235–244.</ref>

I fengselet ble hun tildelt å jobbe som syerske, under overvåkningen av en «elendig rennesteinsfugl av en 21 år gammel gutt betalt for å få resultater».<ref>Sitert i Chalberg (1991), s. 141.</ref> Hun møtte sosialisten [[Kate Richards O'Hare]], som også hadde blitt fengslet under den samme spionasjeloven. Selv om de var uenige om politisk strategi – O'Hare trodde på stememretten for å oppnå politiske endringer – kom de to kvinnene sammen for å agitere for bedre forhold blant fanger.<ref>Chalberg (1991), s. 141–142.</ref> Goldman møtte også og ble venn med [[Gabriella Segata Antolini]], en anarkist og tilhenger av [[Luigi Galleani]]. Antolini hadde blitt arrestert mens han fraktet en veske fylt med [[dynamitt]] på et tog på vei til Chicago. Hun hadde nektet å samarbeide med myndighetene og ble sendt i fengsel i 14 måneder. I samarbeid med å gjøre livet bedre for de andre innsatte, ble de tre kvinnene kjent som «Treenigheten». Goldman ble løslatt 27. september 1919.<ref> Wexler 1984, s. 253–263.</ref>