Redigerer Elizabeth I av England (avsnitt)

=== Skottland ===
[[Fil:Mary Stuart Queen.jpg|thumb|left|upright|[[Maria Stuart]] skottenes dronning, malt av en ukjent elev av [[François Clouet]]. Maria Stuart var en slektning av Elizabeth, og hun konspirerte for å få den engelske dronningen drept.]]

Elizabeths politikk ovenfor nabolandet Skottland var i førstningen å motsette seg den franske tilstedeværelsen der. Skottland hadde tradisjonelt orientert seg i en allianse med Frankrike som en motvekt mot å bli overkjørt av sin langt sterkere fiende England. Elizabeth og hennes rådgivere fryktet at Frankrike ville invadere England nordfra og plassere [[Maria Stuart]], skottenes dronning på Englands trone. Maria var betraktet av mange som den rettmessige arvingen, særlig av katolikker. Elizabeth lot seg overtale til å sende en militær styrke til Skottland for å støtte de protestantiske opprørerne, og selv om militærkampanjen ikke førte fram, fikk den som resultat [[Edinburgh-traktaten]] inngått i juli 1560. Her stod det at de franske styrkene måtte trekkes ut.<ref>I henhold til vilkårene i traktaten måtte både engelske som franske tropper trekke seg ut fra Skottland. Haigh, 132.</ref> Da den katolske Maria Stuart kom tilbake til Skottland i [[1561]] og overtok kongsmakten, hadde landet allerede en etablert protestantisk kirke og ble styrt av en protestantisk adel som var støttet av Elizabeth. Den skotske dronningen ga seg ikke uten kamp, og nektet i årevis å signere traktaten ettersom den anerkjente Elizabeth som Englands rettmessige dronning. Dette stridsspørsmålet ble en vedvarende splid mellom de to dronningene.<ref>Loades, 67-68.</ref>

Elizabeth fornærmet Maria ved å forslå hennes egen frier, Robert Dudley, som ektemann for henne. Isteden giftet Maria seg med [[Henry Stuart, lord Darnley]], som selv hadde arvekrav på den engelske tronen, og deres eventuelle barn vil arve både farens og morens krav på Englands trone. Ekteskapet var likevel det første av en rekke feilvurderinger som Maria gjorde og som ga seiren til de skotske protestantene og til Elizabeth. Darnley ble hurtig upopulær i Skottland og beryktet for å stå ansvarlig for at Marias italienske sekretær [[David Rizzio]] ble myrdet. I februar 1567 ble Darnley selv myrdet av konspiratører som ganske sikkert ble ledet av [[James Hepburn, 4. jarl av Bothwell]]. Kort tid etter, den 15. mai 1567, giftet Maria seg med Bothwell, og vekket således mistanke at hun hadde vært delaktig i mordet på sin ektemann. Elizabeth skrev til henne:

:«Hvordan kunne et verre valg bli gjort for deres nåde i et slikt hastverk med å gifte seg med slik et subjekt, som foruten andre og vidkjente mangler, offentlig berømmelse etter mordet på din avdøde ektemann, foruten også berøre deg selv til en viss grad, skjønt vi stoler på at i dette henseende er falsk»<ref>Brev til Maria Stuart, 23. juni 1567, sitert fra Loades, 69–70: «How could a worse choice be made for your honour than in such haste to marry such a subject, who besides other and notorious lacks, public fame has charged with the murder of your late husband, besides the touching of yourself also in some part, though we trust in that behalf falsely.»</ref>

Disse hendelsene førte raskt til Marias nederlag overfor de skotske protestantene og at hun ble fengslet på festningen [[Loch Leven Castle]] i innsjøen av samme navn. Den skotske adelen tvang henne til å abdisere til fordel for hennes sønn [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] som ble født i juni [[1566]]. Han ble tatt til [[Stirling Castle]] for å få en protestantisk oppvekst og oppdragelse. Maria klarte å rømme fra [[Loch Leven]] i 1568, samlet en hær, men led et nytt nederlag som tvang henne til å flykte over grensen til England hvor hun tidligere var blitt forsikret støtte fra den engelske dronningen. Elizabeths første instinkt var hjelpe Maria tilbake på den skotske tronen, men både hun og hennes kongelige råd valgte isteden å spille med sikre kort. Framfor risikoen med å sende Maria tilbake til Skottland med en engelsk hær eller sende henne videre til Frankrike og katolske fiender av England, ble hun holdt i varetekt i England inntil videre. Maria Stuart ble holdt i engelsk fengsel de neste nitten årene.<ref>Loades, 72–73.</ref>

Maria Stuart ble snart fokus for opprør. I [[1569]] snakket opprørere fra [[Nord-Englands reisning]] om å frigjøre henne, og det ble planlagt å gifte henne til [[Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk]]. Elizabeth reagerte med å få Howard henrettet. [[Pave Pius V]] utstedte en [[pavelig bulle]] i [[1570]] kalt ''[[Regnans in Excelsis]]'' som erklærte «Elizabeth, den angivelige dronning av England og en tjener av forbrytelser», for å være en kjetter og fritok alle hennes undersåtter fra deres lydighet til henne.<ref>McGrath, 69</ref> Engelske katolikker hadde en ekstra drivkraft for å se på Maria Stuart som den rettmessige overhode av England. Maria Stuart ble antagelig ikke fortalt om hvert eneste katolske komplott som ble planlagt for å sette henne på den engelske tronen, men fra 
[[Ridolfikomplottet|Ridolfikonspirasjonen]] av 1571 til [[Babingtonkomplottet|Babingtonkonspirasjonen]] av 1586, kunne Elizabeths sjef for de hemmelige tjenestene, sir [[Francis Walsingham]], og det kongelige rådet, sette sammen en sak mot henne.<ref>Loades, 73.</ref> I begynnelsen motsatte Elizabeth seg krav om Marias henrettelse, men ved slutten av [[1586]] hadde hun blitt overtalt til å gå for en rettssak med bevis i en rekke brev skrevet under Babingtonkonspirasjonen.<ref>Guy, 483–484.</ref> Elizabeths proklamasjon av dommen annonserte at «den nevnte Maria, som foregir å ha tittelen til den sammen kronen, har planlagt og forestilt seg innenfor det samme rike atskillige ting med den hensikt å skade, drepe og ødelegge vår kongelige person.»<ref>Loades, 78–79.</ref> Den 8. februar 1587 ble Maria Stuart halshogd ved [[Fotheringhay Castle]] i [[Northamptonshire]]. Hun ble 44 år gammel.<ref>Guy, 1–11.; [http://www.royal.gov.uk/HistoryoftheMonarchy/Scottish%20Monarchs(400ad-1603)/TheStewarts/MaryQueenofScots.aspx «Mary, Queen of Scots»]. The British Monarchy – Official Website</ref>