Redigerer Drivhuseffekt (avsnitt)

==== Atmosfærens respons på lang- og kortbølget stråling ====
Objekter (og gasser) absorberer og emitterer stråling innenfor visse intervaller av bølgelengder, det en kaller for bølgebånd. Et eksempel er et vindusglass, som har egenskapen at ultrafiolett og infrarød lys, altså lys med henholdsvis stor og liten bølgelengde, blir absorbert. Derimot går det synlige lyset rett gjennom. En sier at glass er [[Transparens|transparent]] for synlig lys.{{sfn|Grønås|2011|p=55}}

En klimagass som CO<sub>2</sub> kjennetegnes ved at den absorberer den langbølgede infrarøde strålingen fra jordoverflaten godt. Derimot slipper den kortbølgede strålingen rett gjennom. Energien som tas opp ved absorpsjon i en gass, blir omgjort til [[kinetisk energi]] i [[molekyl]]ene, også kalt ''[[indre energi]]''.{{sfn|Grønås|2011|p=55−56}} Dette kommer av molekylenes vibrasjons- og rotasjonstilstander, der opptak eller avgivelse skjer i diskrete overganger mellom energinivåer, og er årsaken til at absorpsjon og emisjon skjer ved visse bølgelengder. Dette beskrives matematisk ved hjelp av [[kvantemekanikk]].{{sfn|Stordal|1993|p=18}} Energien som tas opp ved absorpsjon, fordeles mellom gassene ved kollisjoner mellom molekylene, noe som gir økt temperatur.{{sfn|Grønås|2011|p=55−56}}

[[Fil:Atmospheric Transmission.png|mini|upright=1.8|Figuren viser [[absorpsjonsband|absorpsjonsbåndene]] (intervaller) i jordens atmosfære i midten, og effekten som dette har på både solstråling og oppadgående termisk stråling, øverste graf. Individuelle absorpsjonsspekter for vanlige klimagasser og [[Rayleigh-spredning]] er vist i nedre panel.<small>Illustrasjon: Robert A. Rohde</small>]]

I figuren vises i det øverste panelet atmosfærens absorpsjonsspekter for sollys (rød) til venstre. Figuren viser at mesteparten av solstrålingens energi er i den synlige delen av spekteret, i intervallet {{nowrap|0,4–0,7 μm}}. Den delen av spektret som har lange bølgelengder, blir absorbert, noe som er vist til venstre i panelet i midten. Denne delen av sollysets energi forårsaker kjemiske prosesser i atmosfæren. Som panelet i midten også viser, blir en stor del av den synlige delen av sollyset sluppet ned til jordoverflaten.{{sfn|Stordal|1993|p=15}}

Panelet i midten viser også [[spredning]]en av sollyset. Først og fremst er det skyer, partikler og gassmolekylene som forårsaker lysspredning. De første to faktorene varierer mye både fra sted til sted og med tidspunkt, derimot er molekylenes spredning lite variabel. Størst er spredningen langt nede i atmosfæren.{{sfn|Stordal|1993|p=15}}

Jorden emitterer langbølget stråling (blå), noe som er vist i det øverste panelets høyre del. Den terrestriske strålingen er mest intens for bølgelengder rundt {{nowrap|10 μm}}. Spredning er ikke nevneverdig for denne strålingen, men en del gasser i atmosfæren absorberer langbølget stråling, se det midterste panelets høyre del. Gassene i atmosfæren har karakteristiske egenskaper for absorpsjon og emisjon av langbølget stråling i visse bølgebånd. Dette er vist detaljert i de mindre panelene i nedre del av figuren. Her kan en se at CO<sub>2</sub> absorberer langbølget stråling spesielt mye for bølgelengder rundt {{nowrap|15 μm}}. O<sub>2</sub> og O<sub>3</sub> absorberer derimot mest rundt bølgelengden {{nowrap|10 μm}}. En annen komponent i atmosfæren som absorberer svært mye langbølget stråling, er vanndamp. Vanndampen absorberer stråling i betydelig bredere bånd enn de andre gassene, den har derfor størst betydning som klimagass,{{sfn|Stordal|1993|p=17–18}} rundt 50 %.<ref>{{snl|Drivhuseffekten|Drivhuseffekten}}</ref> Også skyer absorberer langbølget stråling.{{sfn|Stordal|1993|p=17–18}}

For langbølget stråling med bølgelengder i intervallet {{nowrap|10–12 μm}} viser panelet i midten at atmosfæren er nesten transparent. Strålingen fra jordoverflaten med disse bølgelengdene går nesten tvers gjennom atmosfæren og ut i verdensrommet. Derfor kalles dette for det [[Atmosfærisk vindu|atmosfæriske vinduet]]. Noen av de klimagassene som slippes ut i atmosfæren forårsaket av forurensning, absorberer langbølget stråling i dette området, dette gjelder lystgass (N<sub>2</sub>O), metan (CH<sub>4</sub>) og en del [[Klorfluorkarbon|KFK]]-gasser. Gasser som absorberer langbølget stråling i bølgebåndet for det atmosfæriske vinduet, har sterk påvirkning på drivhuseffekten.{{sfn|Stordal|1993|p=18}}

De forskjellige gassene i atmosfæren har overlappende absorpsjonsbånd. Absorpsjon av langbølget stråling i atmosfæren kan ikke bare vurderes for hver gass isolert, men det må tas hensyn til betydningen av de øvrige gassene. Betydningen av en gass isolert kan ikke fastsettes, for deretter å si at alle bidragene tilsammen utgjør 100 %.{{sfn|Grønås|2011|p=257}}