Redigerer Diabetes (avsnitt)

==Historikk==
Diabetes ble først beskrevet for over 3500 år siden i Egypt. Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien om diabetes 1948-2018|etternavn=Hanssen|fornavn=Kristian F.|år=2018|side=25|sitat=Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.}}</ref>

[[Aretaeus]] fra [[Kappadokia]] skrev på 100-tallet f.Kr: «Diabetes er en underlig affeksjon, som ikke er særlig vanlig blant mennesker, og som smelter kjøtt og bein til urin. (...) Man kan ikke få pasientene til å stoppe, verken med å drikke eller med å late vannet. Om de for en kort stund slutter å drikke, blir munnen vannløs og kroppen tørr; innvollene blir som uttørket; personene blir kvalme, rastløse og får en brennende tørst, og etter kort tid utånder de.»{{Tr|Mangler sitat-referanse.}}

For rundt 1500 år siden oppdaget indiske leger at urinen hos personer med diabetes smakte søtt. De observerte også at maur samlet seg rundt den søte urinen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/forsiden/vi-feirer-100-ar-med-insulin/fra-antikken-til--oppdagelsen-av-insulin/|tittel=Fra antikken til oppdagelsen av insulin|besøksdato=2023-01-08|dato=2018|fornavn=Lars|etternavn=Krogvold|etternavn2=|etternavn3=|fornavn4=|etternavn4=|fornavn5=|etternavn5=|fornavn6=|etternavn6=|fornavn7=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|fornavn9=|etternavn9=|språk=no|verk=www.diabetes.no}}</ref>

Rundt 1350 innførte [[Johannes Zacharias Actuarius]] [[uroskopi]] for å diagnostisere diabetes. Ved bruk av et gradert glass kunne han studere skum og utfellinger i urinen. På 1500-tallet kokte [[Paracelsus]] urin og separerte et hvitt pulver, som han mente var [[salt]]. Han mente den voldsomme tørsten hos diabetespasienter skyldtes dette saltet.{{Tr|Mangler referanse.}}

På 1600-tallet skjelnet den britiske legen [[Thomas Willis]] mellom diabetes som er karakterisert av både overdreven vannlating og søtsmak av urinen, kalt ''diabetes mellitus'' av ordet for [[honning]], og diabetes med overdreven vannlating alene, kalt ''diabetes insipidus''. I perioden 1780-90 introduserte [[Francis Home]] og [[Johann Peter Frank]] en test som brukte [[gjær]] for å påvise sukker i urinen.

På starten av 1800-tallet mente engelske leger at sukker fantes i blodet og ble utskilt i urinen. Legene gav sykdommen navnet diabetes mellitus, som kan oversettes som «stor søt vannmengde».<ref name=":9">''Historien om diabetes 1948-2018''.; side 25</ref> Samtidig mente den franske legen [[Claude Bernard]] at diabetes var en sykdom i [[lever]]en, som ikke klarte å holde på [[druesukker]]et som kroppen normalt lagrer nettopp i leveren. I 1838 hadde [[Bouchardat]] og [[Peligot]] ved hjelp av en gjæringstest påvist at det var druesukker som ble utskilt i urinen. I 1944 beviste Claude Bernard at mennesker har sukker i blodet. I 1880 fjernet [[Minowski]] og [[von Mering]] bukspyttkjertelen hos en [[hund]], som deretter utviklet diabetes. Gradvis ble sykdommen lokalisert til [[Langerhanske øyer|de langerhanske øyer]] i bukspyttkjertelen.<ref>Bjørn Hofmann: ''Mange blir til, noen dør'', P2-akademiet bind 33, forlaget Transit, Oslo 2005, ISBN 82-7596-157-2</ref>